{"id":2129,"date":"2020-02-27T22:01:00","date_gmt":"2020-02-27T22:01:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2129"},"modified":"2026-02-09T22:12:14","modified_gmt":"2026-02-09T22:12:14","slug":"jakt-og-fangst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/jakt-og-fangst\/","title":{"rendered":"Jakt og fangst"},"content":{"rendered":"

Beskrivelser fra tidlige tider forteller at regionen var rik p\u00e5 villrein, bj\u00f8rn, oter, rev, ekorn, bever og ryper, og stedsnavn som for eksempel Goddej\u00e1vri \/ Villreinvannet og \u010cavkkus \/ Oteren gir informasjon om jakt og fangstomr\u00e5der. Arkeologiske funn forteller om en utbredt jakt- og fangstkultur der pelsdyrhandelen ga god \u00f8konomisk utbytte.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Pels ble omsatt p\u00e5 markeder og gjennom skatteoppkrevere. Skolel\u00e6rer Ole Thomassen gir gode beskrivelser av fangstredskaper og bruken av disse i gamle dager, i Lappernes forhold, <\/em>1999, s. 78-86.<\/p>\n\n\n\n

Blant gjenstandene som skal tilbakef\u00f8res finnes det jakt og fangstutstyr som var viktige i tradisjonelle n\u00e6ringsut\u00f8velser, og ble ofte tilvirket av jegere og h\u00e5ndverksut\u00f8vere lokalt.<\/p>\n\n\n\n

\"Markedsplass
Motiv fra nordre del av Skibotn Markedsplass. Foto: J\u00f8rgen Wickstr\u00f8m, 1883. Nord Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 1728 Ri\u0161\u0161agohppu \/ svovelkopp med fyrt\u00f8y <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Denne lille ri\u0161\u0161agohppu \/ svovelkoppen er utsk\u00e5ret i tre og inneholder svovel, fyrt\u00f8y og er et fint eksempel p\u00e5 redskap man laget ut fra behov. Fyrt\u00f8yet ble oppbevart i egen pose, dollabursa,<\/em> sammen med fyrst\u00e5l og et lite stykke flint. Ri\u0161\u0161agohppu \/ svovelkoppens m\u00e5l er 3 cm i diameter og h\u00f8yde 1,2 cm. Den er innkommet til Universitetets etnografiske museum fra Oamasvuotna \/ Storfjord i 1931.<\/p>\n\n\n\n

\"Ri\u0161\u0161agohppu
Ri\u0161\u0161agohppu \/ svovelkopp med fyrt\u00f8y. Foto: Norsk Folkemuseum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 3130 Bivdo\u00e1vvi osiiguin \/ jaktbelte med utstyr<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bivdo\u00e1vvi osiiguin\/ jaktbeltet med utstyr best\u00e5r av 3 horn, en liten beholder av bein og en skinnpung som er festet med l\u00e6rreimer til et vevd band. Et av hornene er ornamentert, og innfelt i jaktutstyret er innskriftene: a)IONACD c)ON<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"Bivdo\u00e1vvi
NFSA. 3130 Bivdo\u00e1vvi osiiguin\/ jaktbelte med utstyr. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jaktutstyret er er brukt i Moskavuotna \/ Ullsfjord (S\u00f8rfjorden), Ivgu \/ Lyngen. Den er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1952. If\u00f8lge Spr\u00e5kforsker Konrad Nielsens beskrivelser av jaktuttstyr i Lappisk ordbok. Systematisk del,<\/em> bestod slike jaktutstyr av: \u00abkrutthorn, knallhorn, kulepung hvori ogs\u00e5 stry til \u00e5 pusse gev\u00e6r med, to kruttm\u00e5l av reinhorn (det lille til fugl, det store + det lille til bj\u00f8rn), i midten et kruttm\u00e5l til fugl, med en tapp til \u00e5 regulere kruttmengden\u00bb. (Nielsen 1979: 392 (170). <\/strong><\/p>\n\n\n\n

NFSA. 2546     Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaks<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaksen er smidd og klinket, og best\u00e5r av en fj\u00e6rst\u00e5lkonstruksjon med buer som klapper sammen ved kontakt med en bunnbrikke. H\u00f8yde 8 cm, bredde 10,2 cm og lengde 25,5 cm. Ole Thommasen (1999:80) beskriver at ogs\u00e5 st\u00f8rre dyr som bj\u00f8rn, ulv, jerv, rev og oter ble fanget i lignende saks. Skinn fra store og sm\u00e5 dyr var av stor betydning i pelsdyrhandelen. Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaksen er innsamlet av dr. Asbj\u00f8rn Nesheim i Biert\u00e1v\u00e1rri \/ Birtavarre, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord, 1949. Den er innkommet til Universitetets Etnografiske Museum i 1949. Nesheim ble som ansatt som bestyrer for den nylig opprettede samiske avdelingen ved Norsk Folkemuseum i 1951.<\/p>\n\n\n\n

\"Buoiddaruovdi
Buoiddaruovdi \/ r\u00f8yskattsaks som er sammenklappet. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 1416 \u010ceavrastohkka \/ oterstokk, oterfelle<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Trekantet \u010deavrastohkka\/ oterstokk, oterfelle med separat del til agnfeste, laget av tre med tvunnet tau og jernnagler. Lengde 115 cm, h\u00f8yde 75 cm og tykkelse 14 cm, og lengde agnfeste er 36,5 cm. \u010ceavrastohkka \/ oterstokken, oterfellen er fra Bassevuovdi\/ Helligskogen, Oamasvuotna\/ Storfjord. Den ble kj\u00f8pt inn til Universitetets Etnografiske Museum i 1912 av diakon Bertrand M. Nilsen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
NFSA. 1416. \u010ceavrastohkka \/ oterstokk, oterfelle oppsl\u00e5tt. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skolel\u00e6rer Ole Thomassen, beskriver bruk av \u010deavrastohkka \/ oterfelle i Lyngen Herred i sine nedtegnelser fra 1896-98: \u00abOter fanges ogs\u00e5 med den s\u00e5kalte stokk \u2013\u00a0\u010deavrastohkka \u2013\u00a0<\/em>en slags fallinnretning anbrakt i \u00e5pningen av hullet, hvor oteren om dagen har sitt tilhold og best\u00e5r av to ca Meterlange trestokker av bjerketre, i den ene ende festet sammen med en gjenge. Indre siden av begge stokker er forsynt med ca 5 cm lange jernpigger. Den ene av disse, grunnstokken, festes godt med stener tvers over hullets \u00e5pning, hvorimot den andre, \u00f8verstokkens ene ende med dertil anbrakt stentyngde balanseres opp s\u00e5ledes, at n\u00e5r oteren begynner \u00e5 trenge seg inn i hullet, faller stokken ned og oteren klemmes derimellom\u00bb. (Thommassen 1999.\u00a0Lappenes Forhold<\/em>\u00a0s 80-81).<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Beskrivelser fra tidlige tider forteller at regionen var rik p\u00e5 villrein, bj\u00f8rn, oter, rev, ekorn, bever og ryper, og stedsnavn som for eksempel Goddej\u00e1vri \/ Villreinvannet og \u010cavkkus \/ Oteren gir informasjon om jakt og fangstomr\u00e5der. Arkeologiske funn forteller om en utbredt jakt- og fangstkultur der pelsdyrhandelen ga god \u00f8konomisk utbytte.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1394,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[37],"class_list":["post-2129","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-og-religion","tag-baastede"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2129","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2129"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2129\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2132,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2129\/revisions\/2132"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1394"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2129"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2129"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2129"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}