{"id":2122,"date":"2020-02-27T21:45:00","date_gmt":"2020-02-27T21:45:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2122"},"modified":"2026-02-09T21:59:37","modified_gmt":"2026-02-09T21:59:37","slug":"andelig-kultur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/andelig-kultur\/","title":{"rendered":"\u00c5ndelig kultur"},"content":{"rendered":"

N\u00e5r mennesker lever i n\u00e6r kontakt med naturen blir ogs\u00e5 deres \u00e5ndelige forestillinger sterkt preget av dette. I samenes verdensbilde var naturen fylt av makter og krefter som menneskene m\u00e5tte forholde seg til.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den fysiske og \u00e5ndelige kontakten med naturen var n\u00f8dvendig for \u00e5 leve, det var i naturen de fant sine holdepunkter.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5ndelig kultur har basis i v\u00e5re regionale landskap og de livsvilk\u00e5r som har formet verdensbilder, tro og livssyn, som fortsatt er med oss i dag. Gjenstander som tilbakef\u00f8res er b\u00e6rere av elementer fra gammel samisk naturreligion, skikker og tradisjoner. Helbredelsestradisjoner er viktige elementer i dette, noe et koppehorn illustrerer.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 3129 Guhppen\u010doarvi\/ koppehorn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

NFSA. 3129 Guhppen\u010doarvi\/ koppehorn er av horn og er forseggjort med tilsk\u00e5ret tut og er ornamentert med striper \u00f8verst. Lengde 10,5 cm og \u00f8verste bredde er 5 cm. Gjenstanden er blitt brukt i Njoaski\/ Njosken, Moskavuotna\/ Ullsfjord. Den er produsert av Ole F. Nilsen, S\u00f8rstraumen, og er innkommet til Norsk Folkemuseum i 1952.<\/p>\n\n\n\n

Koppehorn ble brukt til helbredelse \/ kurering. Kopping som metode til helbredelse er beskrevet av Ole Tommassen i Lappernes forhold <\/em>: \u00abKopping anvendes under s\u00e5dane tilfeller n\u00e5r smertene samlet seg mere p\u00e5 et bestemt sted i legemet, og ble anvendt der hvor smertene hadde sitt sete for eksempel ved hodepine, ryggsmerter, brystsmerter, smerter i armene og til tider ved \u00f8ye- og \u00f8rebetennelser \u00ab. (1999: 116).<\/p>\n\n\n\n

\"Guhppen\u010doarvi\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
NFSA. 3129 Guhppen\u010doarvi \/ koppehorn. Foto: Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 0139 Einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbelte<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbelte er en gjenstand vi betegner som sv\u00e6rt unik. Den knyttes til samenes gamle naturreligion. Fra v\u00e5r region er dette en sjelden, s\u00e6regen og kostbar gjenstand, og det er stort at den tilbakef\u00f8res til det omr\u00e5det den h\u00f8rer hjemme i.<\/p>\n\n\n\n

Einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbeltet er et bredt skinnbelte, med p\u00e5monterte skinnsnorer med skinnposer og steiner (bergarter\/gemmer\/jett) med fossile avtrykk. Det er ca. 54,5 cm lang og 5,4 cm bredt. Beltet er ornamentert med symbolske figurer innrisset i l\u00e6ret: hjerter gjennombrutt med linjer, et altseende-\u00f8ye i en trekant med kors p\u00e5 sidene og streker i forskjellige lengder. I alt fire stener og \u00e5tte sm\u00e5 skinnposer, eller stykker av slike, var p\u00e5montert beltet. Einnostan\u00e1vvi \/  sp\u00e5domsbelte er fra Bassevuovdi \/ Helligskogen, Oamasvuotna \/ Storfjord. Sp\u00e5domsbeltet er fra ca. 1750 og innkommet til Universitetets Ethnografiske Samlinger i 1903.<\/p>\n\n\n\n

\"Einnostan\u00e1vvi
NFSA. 0139 Einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbelte. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbeltet er benevnt som Kvindeb\u00e6lte<\/em> af L\u00e6der<\/em> og runering<\/em> i eldre museumsprotokoller. Det er blitt beskrevet som brukt til helbredelse og til \u00e5 se inn i fremtiden. Yngvar Nielsen, historiker og leder for Ethnografisk Museum, 1877-1916, har beskrevet einnostan\u00e1vvi \/ sp\u00e5domsbeltet: \u00bb Gjennom Konferense med QUIGSTAD er det senere brakt paa det rene, at den slik at tage Varsler om kommende Ting ved at se gjennem et Kvindeb\u00e6lte, virkelig har v\u00e6rt kjendt av Lapperne, om en kun sj\u00e6lden n\u00e6vnt. S\u00e5\u00e5ledes er det rimligt, at der her er erhvervet endog et meget v\u00e6rdifuldt Stykke, der belyser gammel Lappisk Overtro\u00bb. (Nielsen 1907: 94f.).<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1579 <\/strong>\u0160<\/strong>iella\/ s\u00f8lvkule<\/strong>, s\u00f8lvdolp<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u0160iella\/ s\u00f8lvkule, s\u00f8lvdolp er laget av s\u00f8lv og har ringfester i begge endene samt en flat ring i nederste feste. Kulens lengde er 3,4 cm og diameter 1,3 cm. \u0160iella\/ s\u00f8lvkulen ble innsamlet i S\u00e1la\u0161v\u00e1ggi\/ Tromsdalen, Romssa\/ Troms\u00f8, og solgt til Universitetets Etnografiske Museum i 1918 av emiss\u00e6r Lars Larsen. \u0160iella\/ s\u00f8lvkuler er blitt beskrevet som beskyttende og lykkebringende amuletter, og som komsekuler. (Begrepet njiehceboallu brukes ogs\u00e5 om slike komsekuler. Referanse: Duodjeinstituhtta, Kautokeino. K\u00e1ren E. Gaup, 22.5.2017).<\/p>\n\n\n\n

\"\u0160iella
\u0160iella \/ s\u00f8lvkule, s\u00f8lvdolp. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00f8lvkuler, s\u00f8lvdolper er ogs\u00e5 brukt som pynt p\u00e5 silbarahka\/ s\u00f8lvkrager. Ole Thommassen  beskriver silbarahka\/ s\u00f8lvkrager i Lyngen:  \u00abP\u00e5 samme m\u00e5te utstafferes (med kr\u00e5kes\u00f8lv) et klesplagg, som kun bruktes omkring halsen av kvinnene, og hvis kanter rakk et lite stykke nedover brystet, skuldrene, hals og rygg, dog ikke s\u00e5 langt ned at man beh\u00f8vde armhuller. Den ble kun brukt til stas, og var forarbeidet av m\u00f8rkebl\u00e5tt klede med sterk for innvendig \u2026 Den festedes fortil med sm\u00e5 kulerunde s\u00f8lvdolper, som tjente til knapper. Den var kantet som oftest med fors\u00f8lvede kanteb\u00e5nd og langs kanten, samt omkring halsestykket var der ogs\u00e5 festet ovenfornevnte s\u00f8lvdolper. Dens navn var silbarahka\u00bb<\/em>. (Thomassen 1999: 40).<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 denne silbarahka\/ s\u00f8lvkragen som er opplyst \u00e5 v\u00e6re fra Senja i Troms, kan man se samme type \u0161iella\/ s\u00f8lvkule, s\u00f8lvdolp festet til den oppst\u00e5ende kragen.<\/p>\n\n\n\n

\"Silbarahka\/
Silbarahka\/ s\u00f8lvkrage fra Nordiska museets samlinger: \u00abSilverkrage. Anva\u0308nd i Senjen, Tromso\u0308, Norge vid 1800-talets bo\u0308rjan. Foto: Mats Landin. Nordiska Museet, Stockholm<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 1570 bearal\u010dik\u014ba silbaboaluin\/ perlekjede med s\u00f8lvkule   <\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Bearal\u010dik\u014ba silbaboaluin\/ perlekjede med s\u00f8lvkule er laget av kul\u00f8rte glassperler tredd p\u00e5 hyssing. Kjedets lengde: 37 cm, perlenes diameter er 0,9 cm. Midt p\u00e5 perlekjedet er det tredd inn en s\u00f8lvkule med 5 sm\u00e5 ringer. Denne typen s\u00f8lvkuler er ogs\u00e5 kjent som komsekuler, beskyttende og lykkebringende amuletter.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 1570 ble innsamlet i omr\u00e5det S\u00e1la\u0161v\u00e1ggi \/ Tromsdalen, Romssa \/ Troms\u00f8 av emiss\u00e6r Lars Larsen, og solgt til Universitetets Etnografiske Museum, 1918.<\/p>\n\n\n\n

\"Bearal\u010dik\u014ba
Bearal\u010dik\u014ba silbaboaluin\/ perlekjede med s\u00f8lvkule. Foto: Norsk Folkemuseum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gjenstanden viser til sammenheng mellom \u00e5ndelig og materiell kultur. Slike kjeder ble bruk som beskyttelse bl. annet ved \u00e5 henge p\u00e5 barnets komse.<\/p>\n\n\n\n

Senter for nordlige folk vil f\u00e5 en kopi av denne gjenstanden.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r mennesker lever i n\u00e6r kontakt med naturen blir ogs\u00e5 deres \u00e5ndelige forestillinger sterkt preget av dette. I samenes verdensbilde var naturen fylt av makter og krefter som menneskene m\u00e5tte forholde seg til.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2124,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[37],"class_list":["post-2122","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-og-religion","tag-baastede"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2122","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2122"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2122\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2128,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2122\/revisions\/2128"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2124"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2122"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2122"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2122"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}