{"id":2106,"date":"2016-08-22T20:46:00","date_gmt":"2016-08-22T20:46:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2106"},"modified":"2026-02-09T21:30:09","modified_gmt":"2026-02-09T21:30:09","slug":"kulturminner-og-forkristen-religion","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/kulturminner-og-forkristen-religion\/","title":{"rendered":"Kulturminner og f\u00f8rkristen religion"},"content":{"rendered":"

I Skibotn, Storfjord, var et av de viktigste markedene i Nord-Norge, Ivgoba\u0111am\u00e1rkan \/ Skibotnmarkedet. Markedet var en naturlig m\u00f8teplass for folkegrupper fra innland og kystomr\u00e5der.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Her m\u00f8ttes reindriftssamer, handelsmenn fra Tornedalen, norske handelsmenn og nordmenn, samer og kvener fra markedets n\u00e6romr\u00e5de. Skibotnmarkedet har r\u00f8tter som sannsynligvis strekker seg tilbake til middelalderen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den gamle markedsplassen N\u00e1lluvuohppi i Skibotn ser man tydelig goahtesajit \/<\/em> gammetufter<\/em> i terrenget. En gamme er en bygningskonstruksjon som best\u00e5r av en b\u00e6rende trekonstruksjon som har v\u00e6rt dekt med never og torv. Gammetufter kan ses som kuperinger i terrenget der det ellers ville v\u00e6rt flat mark.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Arkitektur og bygge-
tradisjoner. Foto Torun Olsen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Fj\u00e6rbuer<\/h5>\n\n\n\n

Ved fj\u00e6ra i den sj\u00f8samiske bygda Birtavarre som ligger innerst i K\u00e5fjord finnes fierv\u00e1buvrrit \/<\/em> fj\u00e6rabuer<\/em> og n\u00e1vsttit \/<\/em> naust<\/em> bygd p\u00e5 1800- og tidlig 1900 tallet. Fj\u00e6rabuene er bygget av ubehandlet older i lafteteknikk og har torvtak. Buene ble brukt til oppbevaring av fiskeutstyr, og som utgangspunkt for et utstrakt hjemmefiske til alle \u00e5rets tider i K\u00e5fjorden og Lyngenfjorden.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rkristen religion<\/h5>\n\n\n\n

Bierdna <\/em>\/<\/em> bj\u00f8rnen<\/em> hadde en s\u00e6rstilling i samisk f\u00f8rkristen religion. Det finnes flere beskrivelser av ritualene rundt bj\u00f8rnejakten, men alle forteller at etter at bj\u00f8rnen var spist skulle bj\u00f8rnebeina samles og gravlegges. Sagn forteller om den siste hedning, \u201dBonki\u201d, som begravde bj\u00f8rner p\u00e5 Bonkholmen i Lyngenfjorden. P\u00e5 Bonkholmen finnes rester etter bj\u00f8rnegraver, datert 650 til 780 etter Kristus.<\/p>\n\n\n\n

\"Sieiddit
Sieiddit \/ offersteiner

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sieiddit \/ offersteiner<\/em>\u00a0er ofte s\u00e6rprega naturformasjoner. De finnes i landskapet i tilknytning til sj\u00f8er, \u00f8yer, nes og fjell, eller i n\u00e6rheten av viktige jakt- og fiskeomr\u00e5der. Disse stedene ble betraktet som hellige. Historier forteller om hvordan folk ba om hjelp i sitt daglige liv, ved \u00e5 tilbe eller ofre til naturen.

Aktuelle lenker
Markedshistorie, Nord-Troms museum<\/a>
Samtale om Skibotnmarkedet, Nord-Troms museum<\/a>
Her bor mitt folk \u2013 En bildefortelling fra gamle Lyngen<\/a>, Nasjonalbiblioteket<\/p>\n\n\n\n

Markesplass Skibotn<\/h2>\n\n\n\n