{"id":2103,"date":"2015-06-02T20:37:00","date_gmt":"2015-06-02T20:37:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2103"},"modified":"2026-02-09T20:43:04","modified_gmt":"2026-02-09T20:43:04","slug":"fiske","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/fiske\/","title":{"rendered":"Fiske"},"content":{"rendered":"

Fiske, fangst og jordbruk har gjennom tidene v\u00e6rt det viktigste n\u00e6ringene for befolkningen i Nord-Troms. Fiskarbonden var selvforsynt med det naturen hadde \u00e5 by p\u00e5 fra sj\u00f8en, jorda og utmarka. Reguleringer og kvoter i fisket har gjort det vanskelig for fjordfolket \u00e5 drive tradisjonell kombinasjonsdrift.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gode forhold for fiske gjorde at folk i Nord-Troms var selvforsynt. Hjemmefiske foregikk \u00e5ret rundt, og her kunne ogs\u00e5 kvinnene bidra. Etter hvert ble penge\u00f8konomien viktigere, og mennene dro avg\u00e5rde for \u00e5 delta i sesongfiske i Lofoten og Finnmark.<\/p>\n\n\n\n

Torskefiske i Lofoten startet like etter nytt\u00e5r og varte til begynnelse av April. Fram til annen verdenskrig var lofotfiske den viktigste inntektskilden for fiskerne i nord.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 v\u00e5ren deltok fiskerne p\u00e5 torskefiske i Finnmark. Her foregikk ogs\u00e5 bytte av varer med pomorene fra Russland; pomorhandelen, som gav mulighet til \u00e5 f\u00e5 tak i varer som sukker, kaffe og kornprodukter.<\/p>\n\n\n\n

Opph\u00f8r av pomorhandelen som f\u00f8lge av den russsiske revolusjon (1917) rammet de sj\u00f8samiske omr\u00e5dene s\u00e6rlig hardt.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 de lengre reisene bruktes femb\u00f8ringer og \u00e5ttringer (nordlandsb\u00e5ter), og senere sk\u00f8yter. Folk fra Lyngen var kjent for \u00e5 v\u00e6re gode b\u00e5tbyggere, og det ble bygd b\u00e5de joller, spisser og nordlandsb\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n

I fisket bruktes redskaper som jukse, line og garn. Til sildefiske bruktes dragnot.<\/p>\n\n\n\n

Krisetid<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Mellomkrigstida var preget av kriser, og fiskerin\u00e6ringa ble hardt rammet med prisfall, avsetningsproblemer og stor gjeld. Tida har f\u00e5tt betegnelsen \u00abfattigtida\u00bb. Til tross for en del positive endringer i norsk fiskeripolitikk p\u00e5 30-tallet, blant annet med iverksettelsen av R\u00e5fiskloven, som satte minstepris p\u00e5 fisk, kom dette i liten grad de sj\u00f8samiske samfunnene til gode. St\u00f8tten fra myndighetene favoriserte de som levde av fiske alene, og tok mindre hensyn til de som levde av fiske i kombinasjon med jordbruk. Fiskerne i de sj\u00f8samiske omr\u00e5dene ble hengende etter i moderniseringen, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt utstyr, b\u00e5ter og fangstmetoder.<\/p>\n\n\n\n

Reguleringer og kvoter<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Reguleringer for \u00e5 begrense fisket som f\u00f8lge av \u00e5r med overfiske og selinvasjon, rammet sj\u00f8samiske samfunn hardt.<\/p>\n\n\n\n

Stopp i torskefiske 1989 f\u00f8rte til krisetilstander for mange kystsamfunn, som var avhengig av torsken. For fangst\u00e5ret 1990 ble det innf\u00f8rt et system med fart\u00f8ykvoter. Dette medf\u00f8rte at fiskere med st\u00f8rste b\u00e5ter fikk gratis kvote, og fiskerne med sm\u00e5b\u00e5ter mistet fart\u00f8ykvota. For \u00e5 f\u00e5 kvote m\u00e5tte du som fisker ha fisket opp en viss mengde torsk \u00e5rene f\u00f8r. Dette var det sv\u00e6rt f\u00e5 i de sj\u00f8samiske bygdene som levde delvis av fiske, som klarte. Dermed mistet de retten til \u00e5 leve av fiske.<\/p>\n\n\n\n

Mellom 1980-1988 ble fangsten av torsk for fiskefart\u00f8yer under 15 meter redusert med 62 % i de sj\u00f8samiske distriktene.<\/p>\n\n\n\n

Samiske organisasjoner og Sametinget har kjempet en lang kamp for \u00e5 gi fiskerne i de sj\u00f8samiske omr\u00e5dene tilbake retten til \u00e5 fiske i havet, men har s\u00e5 langt f\u00e5tt lite st\u00f8tte for sine krav fra myndighetene.<\/p>\n\n\n\n

Hoavda og sk\u00e5rungene<\/h5>\n\n\n\n
\n