{"id":2075,"date":"2018-06-15T18:35:00","date_gmt":"2018-06-15T18:35:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2075"},"modified":"2026-02-09T19:07:58","modified_gmt":"2026-02-09T19:07:58","slug":"joik","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/joik\/","title":{"rendered":"Joik"},"content":{"rendered":"

Joik er samenes tradisjonelle sang, og joiking er samenes tradisjonelle m\u00e5te \u00e5 synge p\u00e5. Ordet joik kommer fra det samiske verbet \u201djuoigat<\/em>\u201d, som betyr \u00e5 joike. Joiketradisjonen er en gammel, og anses som en av de eldste vokaltradisjonene i Europa.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dag joikes tradisjonell joik uten bruk av instrumenter. Vanligvis er melodien det b\u00e6rende elementet i joik, sammen med rytme og takt, og dermed det viktigste kjennetegnet p\u00e5 en joik. Men i noen samiske omr\u00e5der er joiketeksten sentral \u00e5 ha med. Alle joiker skal inneholde navnet til objektet \u2013 det eller den som blir beskrevet med en joikemelodi. I noen omr\u00e5der er det ogs\u00e5 vanlig \u00e5 bruke mer joiketekst enn i andre omr\u00e5der. Teksten gir en ekstra betydning til det man joiker, og er med i beskrivingen av det eller den man joiker, i tillegg til joikemelodien. Det er vanlig \u00e5 si at man joiker et objekt, for eksempel en person, et dyr eller et landskap istedenfor \u00e5 si at man joiker om noen eller noe.<\/p>\n\n\n\n

En joikemelodi er ikke oppdelt i vers, slik vi kjenner det fra vanlige sanger. Joikemelodien g\u00e5r i en sirkel, som er lang eller kort. Det er derfor man kan si at en joik tar aldri slutt!<\/p>\n\n\n\n

Forskjellige typer joik<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Vi har forskjellige typer joik, og i dag bruker vi \u00e5 skille mellom person-, dyre- og naturjoiker<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Personjoik<\/strong> er personlig joikemelodi, ofte med joiketekst som er laget til en spesiell person.<\/p>\n\n\n\n

Joik kan oppfattes som et ekstra navn p\u00e5 den som blir joiket. Naturen (personligheten) og egenskaper ved personen skildres ved hjelp av rytme, takt, melodi og tekst. Personjoiker beskriver som regel kun positive trekk ved personen. Det oppfattes som et kompliment \u00e5 h\u00f8re sin egen joik, og man blir glad. N\u00e5r vi sier at vi joiker noen, er dette det samme som \u00e5 omtale personen ved navn. N\u00e5r vi joiker noen, omtaler vi denne personen med et tone- eller melodinavn, som er en joik. Vi sier ikke at vi forteller om personens navn, men vi sier hva personen heter. Derfor er det heller ikke vanlig \u00e5 si at man joiker om noen<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Personjoik<\/h5>\n\n\n\n

\u00c5 f\u00e5 sin egen joik blir sett p\u00e5 som en \u00e6re, og man kan ogs\u00e5 gi bort en joik i gave, som for eksempel i bryllupsgave.<\/p>\n\n\n\n

I tidligere tider hadde nesten alle sin egen joik. Ofte hadde du en egen barnejoik, som kalles \u201ddovdna\u201d (nordsamisk). N\u00e5r du ble st\u00f8rre, omtrent i konfirmasjonsalder fikk man en voksenjoik. Da ble enten barnejoiken tilpasset til en joik for voksne, eller s\u00e5 fikk du en helt ny voksenjoik.<\/p>\n\n\n\n

Joik kan brukes til \u00e5 beskrive f\u00f8lelser, og for \u00e5 minnes noe, eller minnes noen, eller \u00e6re noe eller noen.<\/p>\n\n\n\n

En dyrejoik<\/strong> beskriver ved hjelp av melodien s\u00e6rtrekk ved et dyr. Slik som hvordan et dyr beveger seg, og om det er stort eller lite, og s\u00e5 videre. Dyrejoiker brukes ogs\u00e5 til \u00e5 oppmuntre et dyr, som en gjeterhund som har v\u00e6rt flink, eller en kj\u00f8rerein som kanskje springer fortere n\u00e5r den h\u00f8rer sin egen joik.<\/p>\n\n\n\n

En naturjoik, eller landskapsjoik, kan beskrive et fjell, et reinbeitedistrikt, eller en \u00e5rstid som for eksempel en kald v\u00e5rvinter.<\/p>\n\n\n\n

Joikevariasjoner<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Det finnes forskjellige m\u00e5ter \u00e5 joike p\u00e5, og ulike m\u00e5ter \u00e5 bruke stemmen p\u00e5. Vi kan si at det finnes ulike joikedialekter, som kan h\u00f8res veldig forskjellig ut, for eksempel h\u00f8res nordsamiske og s\u00f8rsamiske joiker sv\u00e6rt ulike ut.<\/p>\n\n\n\n

Fornorskningspolitikken har gjort at joiken har forsvunnet fra noen omr\u00e5der, blant annet i det sj\u00f8samiske omr\u00e5det i Troms fylke.<\/p>\n\n\n\n

Hver person har sin egen personlige m\u00e5te \u00e5 joike p\u00e5, og to personer kan joike samme joiken p\u00e5 ulike m\u00e5ter, selv om de fremf\u00f8rer den samme joikemelodien. Man skal likevel kunne h\u00f8re at det er den samme joiken disse personene joiker p\u00e5 sitt eget vis, og joiken m\u00e5 ikke endres s\u00e5 mye at det ikke lengre er snakk om samme joiken.<\/p>\n\n\n\n

Bruken av joik<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Joiken var mer utbredt tidligere, og var i bruk i samenes daglige liv. Som det er nevnt tidligere, hadde de fleste en egen joik, som var en viktig for personens identitet. En og samme person kunne ogs\u00e5 ha flere joiker.<\/p>\n\n\n\n

Tidligere var joiken brukt i den f\u00f8rkristne, samiske naturreligionen, blant annet brukte sjamanen joik og runebomme under seremonier. Det fantes ogs\u00e5 lange epos joiker eller fortellende joiker \u2013 som kunne fortelle en hel livshistorie eller historien til en \u201dsiida\u201d (samisk bosetningsenhet) gjennom generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Misjon\u00e6rene som skulle kristne samene, forb\u00f8d joik fordi de p\u00e5stod at det var \u201dsynd\u201d \u00e5 joike. En \u00e5rsak var at joiken ble brukt i den gamle, f\u00f8rkristne religionen, en annen \u00e5rsak var storsamfunnets undertrykkelse av den samiske kultur og \u00f8nsket \u00e5 fornorske samene. Dette f\u00f8rte til at joiken forsvant fra mange omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Barn og unge l\u00e6rte tidligere joik naturlig i sine lokalsamfunn, man vokste opp med \u00e5 h\u00f8re voksne og eldre joike. I dag er det ikke lengre slik at alle barn og unge har muligheter \u00e5 h\u00f8re og l\u00e6re joik hjemme, og det er blitt vanligere \u00e5 l\u00e6re bort joik i skolen, p\u00e5 joikekurs og workshop. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan unge som ellers ikke ville f\u00e5tt kunnskap om joik eller l\u00e6rt \u00e5 joike, f\u00e5 mulighet til det. P\u00e5 denne m\u00e5ten bevares en viktig samisk kulturarv for fremtiden.<\/p>\n\n\n\n

Morsomme sider ved bruk av joik<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

F\u00f8r i tiden ble joik brukt til fl\u00f8rting. Da var det vanlig at popul\u00e6re jenter fikk en joik i gave av gutter som likte disse jentene, og at flere gutter l\u00e6rte disse joikene og joiket den p\u00e5 markeder og andre tilstelninger. Det var viktig \u00e5 l\u00e6re joiken til en jente eller gutt som du likte eller var forelsket i. Ogs\u00e5 gutter som var popul\u00e6re fikk joiker i gave.
Elementer av dette \u201djoike-fl\u00f8rte fenomenet<\/strong>\u201d eksisterer fremdeles.<\/p>\n\n\n\n

En joik beskriver som oftest bare de positive sidene ved en person, og kan sammenlignes med et kompliment. En typisk joiketekst kan for eksempel beskrive hvor pen vedkommende er, eller at hun\/ han er snill, er god til \u00e5 kaste lasso, har vakre d\u00f8tre eller dyktige s\u00f8nner. En person blir ofte glad over \u00e5 h\u00f8re sin egen joik n\u00e5r andre joiker den. \u00c5 joike sin egen joik alene, kan oppleves som selvskrytende.<\/p>\n\n\n\n

Visste du at du ofte kan klare \u00e5 gjette hvilket dyr som blir joiket, bare ved \u00e5 h\u00f8re joikemelodien uten teksten? Ved \u00e5 h\u00f8re hvordan joikemelodien beskriver et dyrs natur, og hvordan stemmen noen ganger brukes til \u00e5 imitere dyrelyder, kan du f\u00e5 en anelse av hvilket dyr som blir joiket. Dette er vel verdt et fors\u00f8k!<\/p>\n\n\n\n

Utdrag fra heftet \u201cJoik\u201d av Lena Susanne Gaup, utgitt av Riddu Ri\u0111\u0111u Senter for nordlige folk\/Riddu Ri\u0111\u0111u Davvi \u00c1lbmogiid Guovdd\u00e1\u0161, 2009.<\/p>\n\n\n\n

Personjoik<\/strong><\/p>\n\n\n\n