{"id":2020,"date":"2019-11-04T13:04:00","date_gmt":"2019-11-04T13:04:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=2020"},"modified":"2026-02-09T13:24:27","modified_gmt":"2026-02-09T13:24:27","slug":"nils-aslak-valkeapaa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/nils-aslak-valkeapaa\/","title":{"rendered":"Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4"},"content":{"rendered":"

Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4, ogs\u00e5 kjent som \u00c1illoha\u0161, er en av de fremste og mest banebrytende samiske kunstnere gjennom tidene. Valkeap\u00e4\u00e4 s\u00e5 p\u00e5 alt som en enhet, og var opptatt av at den samiske kulturen skulle v\u00e6re i stadig utvikling. Han visket ut grenser mellom sjangere og folk, og kombinerte poesi, joik og billedkunst til en sterk helhet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4 vokste opp i en reindriftsfamilie i Beattet \/ P\u00e4ttik\u00e4 i Finland. De siste \u00e5rene av sitt liv bodde han i Skibotn i Nord-Troms.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4s kunstneriske karriere startet p\u00e5 1960-tallet med joik og musikk. Han var opptatt av at joiken ikke m\u00e5tte bli en museumsgjenstand, men videreutvikles og bringes ut til offentligheten. I en tid da joik bare kunne h\u00f8res i n\u00e6re milj\u00f8er, og av mange ble sett p\u00e5 som synd, skjedde ikke dette uten motstand. I 1968 gav Valkeap\u00e4a ut sitt f\u00f8rste album \u00abJoikuja<\/em>,\u00bb, der han kombinerte joiken med instrumenter og lydeffekter, noe som aldri hadde v\u00e6rt gjort f\u00f8r. Utgivelsen vakte oppsikt og sinne i mange milj\u00f8er, men gav han ogs\u00e5 stjernestatus, s\u00e6rlig blant de yngre i S\u00e1pmi.<\/p>\n\n\n\n

\"Nils-Aslak
Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4. Foto Ukjent<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Joiken er folkemusikken til samene. Den er fri, og man kan gj\u00f8re nesten hva man vil. Den har ingen begynnelse og ingen slutt. Den bare er<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4<\/p>\n\n\n\n

Gjennom \u00e5 kombinere joiken med moderne instrumenter og popul\u00e6r musikk, s\u00f8rget Valkeap\u00e4a for at joiken ble brakt ut i det offentlige rom, og ble en kunstform p\u00e5 b\u00e5de konsert og plate. Han fortsatte \u00e5 eksperimentere og hentet impulser fra b\u00e5de jazz, klassisk og musikk fra andre verdensdeler. Sammen med Finlands fremste jazz-musikere: Seppo Pakunainen og Esa Kotilainen ga han ut flere album, deriblant \u201cSami eatnan duottariid\u201d i 1978. Tittell\u00e5ten blir ofte omtalt som S\u00e1pmis andre nasjonal sang.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4s nyskapende musikk ble sett og anerkjent langt ut over landets grenser. Den s\u00e5kalte fuglesymfonien, Goase du\u0161\u0161e, ble tildelt juryens spesialpris i den internasjonale radiokonkurransen Prix Italia i 1993.<\/p>\n\n\n\n

Forfatteren Valkeap\u00e4\u00e4<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4a debuterte som forfatter med \u201cTerveisi\u00e4 Lapista\u201d (Helsing fr\u00e5 Sameland) i 1971. I boken tar han oppgj\u00f8r med Vesten, og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for.<\/p>\n\n\n\n

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er gjennomg\u00e5ende i Valkeap\u00e4\u00e4s arbeider. Den fremste anerkjennelsen som poet fikk han med tildelingen av Nordisk R\u00e5ds litteraturpris i 1991 for boka Beaivi \u00e1h\u010d\u00e1\u017ean \/ Solen, min far<\/em>. Et verk som gjennom poesi og fotografier gir et enest\u00e5ende innblikk i samisk og urfolks kultur, spr\u00e5k og naturf\u00f8lelse. Han vakte oppsikt da han under prisutdelingen foldet ut det samiske flagget, og anklaget de nordiske statene for ikke \u00e5 ville slippe samene inn i Nordisk R\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4 ga ut en rekke diktsamlinger. Den siste Eanni eann\u00e1\u017ean \/ Jorden min mor<\/em>, kom ut i 2001. Her taler han til alle verdens urfolk. Han ser seg selv som en gjest p\u00e5 jorda, og bes\u00f8ker sine br\u00f8dre og s\u00f8stre i andre verdensdeler. I boka kommer naturfolkenes stemme til uttrykk i dikt og bilder, og kaster lys over deres plass i verden.<\/p>\n\n\n\n

\"Nils-Aslak
Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

da jeg var barn
<\/em>undres jeg
hvorfor jeg ikke hadde vinger
som andre fugler<\/em><\/p>\n\n\n\n

og om jeg ikke lenger er barn
forundrer det meg likevel<\/em><\/p>\n\n\n\n

Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4, fra Beaivi \u00e1h\u010d\u00e1\u017ean \/ Solen, min far, 1990<\/p>\n\n\n\n

I 1994 opptr\u00e5dte Valkeap\u00e4\u00e4 under \u00e5pningen av De olympiske lekene p\u00e5 Lillehammer. Joiken han fremf\u00f8rte var laget spesielt for anledningen, og ble senere utgitt p\u00e5 plate.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4 tilegnet sin kunst, f\u00f8rst og fremst til det samiske folket, men ogs\u00e5 til urbefolkninger verden over. Alle hans diktb\u00f8ker er publisert p\u00e5 samisk, flere er oversatt til en rekke spr\u00e5k, deriblant engelsk, tysk, fransk, japansk, f\u00e6r\u00f8ysk, norsk og svensk.<\/p>\n\n\n\n

\n

Jeg tror at samisk er et av de fineste spr\u00e5kene i verden. Det er som skapt til \u00e5 uttrykke seg lyrisk. Samisk har mange vakre ord. Et eneste ord kan v\u00e6re et dikt. Som dikter f\u00f8ler jeg at spr\u00e5ket er til god hjelp, fordi det i seg selv er et dikt. Ogs\u00e5 i musikken er samisk viktig. Det klinger uavbrutt, det er som \u00e5 h\u00f8re musikk.<\/strong><\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4<\/p>\n\n\n\n

Multikunstneren<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4 utmerket seg ikke bare som musiker og poet. Han er kjent for sine malerier der motivene ofte er knyttet til gammel samisk tradisjon. Han deltok med tegninger og malerier p\u00e5 utstillinger verden over.<\/p>\n\n\n\n

Han var ogs\u00e5 billedhugger, fotograf, essayist, dramatiker og skuespiller. I den Oscar-nominerte filmen Ofela\u0161<\/em> (Veiviseren) fra 1987, spilte Valkeap\u00e4\u00e4 lederen for siidaen \u2013 Siiddaisit. Han komponerte ogs\u00e5 \u00e5pningsmelodien til filmen.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4s mange talenter og unike utstr\u00e5ling gjorde han ikke bare til en lederstjerne i S\u00e1pmi, men ogs\u00e5 blant urbefolkningen verden over. Han var kulturkoordinator i WCIP (World Council of Indigenous Peoples) 1978\u201381. Han bes\u00f8kte andre urfolk verden over, og var initiativtaker til den f\u00f8rste festivalen for urfolkskunst og -kultur, Davvi \u0160uvva i 1979.<\/p>\n\n\n\n

\n

Jeg har bevisst valgt steder som jeg f\u00f8ler til en viss grad harmonerer med mine ideer. Derfor betyr det ikke s\u00e5 mye for meg om jeg er i Paris eller New York. Det er likevel s\u00e5 annerledes. Og det jeg gj\u00f8r er annerledes for dem.
<\/em>Jeg reiser gjerne heller til indianerne i Peru, til Gr\u00f8nland, Sibir, eller steder der jeg slipper \u00e5 forklare hvorfor jeg driver med slike dumme ting.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Inspiratoren<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

For Valkeap\u00e4\u00e4 var det viktig at det samiske kunstnere organiserte seg, og han var sentral i etableringa av Samisk forfatterforening. Han tok ogs\u00e5 initiativ til stiftelsen av Samiske Kunstneres Forbund, der han ogs\u00e5 var \u00e6resmedlem.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4 ble i 1996 utsatt for en bilulykke ikke langt fra hjemmet i Beattet\/ P\u00e4ttik\u00e4. Han kjempet seg p\u00e5 beina igjen, og realiserte dr\u00f8mmen om \u00e5 sl\u00e5 seg ned ved fjorden, da han f\u00f8rte opp huset L\u00e1ss\u00e1g\u00e1mmi \/ Svaberggammen i Skibotn. Tomta fikk han i gave fra Storfjord kommune da han fylte 50 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4 d\u00f8de i november 2001 etter en lang reise i Japan. Han er gravlagt i Birtavarre i K\u00e5fjord.<\/p>\n\n\n\n

Valkeap\u00e4\u00e4s grensesprengende innstilling til kunsten har gitt han en helt spesiell status i det samiske og nordiske kulturlivet. Fremdeles h\u00f8res hans sterke stemme, hans filosofi og multimediale kunstproduksjoner operer i stadig nye sammenhenger. Hans kunst brukes som referanser og inspirasjon for samiske kunstnere, kulturarbeidere, aktivister, forskere og andre.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\n