{"id":1986,"date":"2016-08-26T00:08:00","date_gmt":"2016-08-26T00:08:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1986"},"modified":"2026-02-09T00:29:28","modified_gmt":"2026-02-09T00:29:28","slug":"politisk-mobilisering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/politisk-mobilisering\/","title":{"rendered":"Politisk mobilisering"},"content":{"rendered":"

Tidlig p\u00e5 1900-tallet s\u00e5 vi starten p\u00e5 en mobilisering som tok utgangspunkt i etnisk tilh\u00f8righet, p\u00e5 tvers av politisk og religi\u00f8s tilknytning.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/a>Anders Larsen<\/p>\n\n\n\n

Anders Larsen fra Kv\u00e6nangen var en av de som tidlig bidro i denne politiske mobiliseringen. I 1904 grunnla Anders Larsen den samiske avisa Sagai Muittal\u00e6gje, <\/em>og var med p\u00e5 \u00e5 danne Skandinavias f\u00f8rste samepolitiske organisasjon. Han skrev ogs\u00e5 den f\u00f8rste romanen som ble skrevet og trykt p\u00e5 samisk, B\u00e6ivve \u2013 alggo<\/em>, 1912.<\/p>\n\n\n

\n
\"AVISFORSIDE-s-13-14\"
AVISFORSIDE<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Larsens arbeide ble et viktig bidrag til \u00f8kt fokus p\u00e5 konsekvenser av fornorskningen som blant annet ga seg utslag i samenes opplevelse av \u00e5 inneha en lav status i storsamfunnet.<\/p>\n\n\n\n

Finnmark og Nord Troms, til og med K\u00e5fjord, ble brent ned under krigen. Dette medfulgte et tilbakesteg for samisk spr\u00e5k og kultur. Bygdene m\u00e5tte bygges opp igjen og mange flyttet fra sine hjemsteder. P\u00e5 den annen side var etterkrigstiden preget av velstands\u00f8kning for befolkningen i regionen. Det minoritetspolitiske klimaet var dessuten mildere enn f\u00f8r, noe som \u00e5pnet for en ny diskusjon omkring samenes status i Norge.<\/p>\n\n\n\n

\"Sametinget
Sametinget 1989-1993<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Utbyggingen av Alta-Kautokeino- vassdraget i 1979 til 1981, er kjent som starten p\u00e5 en ny samepolitisk offentlig debatt. S\u00e1mediggi \/ Sametinget ble etablert i 1989 som en konsekvens av denne nye samepolitiske offensiven. Debatten i dag dreier seg mye omkring hvilke status og rettigheter samene har innehatt tidligere og hvordan dette kan formes videre i n\u00e5tid og fremtid.<\/p>\n\n\n\n

Riddu Ri\u0111\u0111u-festivalen<\/em>, som hadde sin spede start i 1991, kom som et oppr\u00f8r mot fornorskningens f\u00f8lger i kystsamiske omr\u00e5der. Fra \u00e5 v\u00e6re et lokalt sj\u00f8samisk arrangement har festivalen blitt et viktig m\u00f8tested for urbefolkningsgrupper fra hele verden. Riddu Ri\u0111\u0111u<\/em> er en kulturpolitisk bevegelse som har bidratt til synliggj\u00f8ring og utvikling av samiske- og andre urfolks kunst- og kulturutrykk.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"Indigenous
Indigenous Youth Gathering, Riddu 2012. Foto: \u00d8rjan Bertelsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Aktuelle lenker<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Riddu Ri\u0111\u0111u<\/a><\/p>\n\n\n\n

Strid og forsoning<\/a><\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste skritt \u2013 Sametinget gjennom 25 \u00e5r, NRK<\/a><\/p>\n\n\n\n

Den stille kampen, NRK<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om Anders Larsen, Store norske leksikon<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hvem var Anders Larsen, Nordlys<\/a><\/p>\n\n\n\n

Fra fornorsking til samisk bevegelse – nyere historie<\/h4>\n\n\n\n
\n