{"id":1976,"date":"2017-02-20T23:05:00","date_gmt":"2017-02-20T23:05:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1976"},"modified":"2026-02-08T23:08:46","modified_gmt":"2026-02-08T23:08:46","slug":"landmaler-hovets-historie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/landmaler-hovets-historie\/","title":{"rendered":"Landm\u00e5ler Hovets historie"},"content":{"rendered":"

Landm\u00e5ler Tor Hovet forteller selv historien om det skremmende m\u00f8tet med de oppr\u00f8rske manndalingene, slik han husker den i et radiointervju fra 1982.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

 H\u00f8r intervjuet med landm\u00e5ler Tor Hovet, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Landm\u00e5ler Tor Hovet var nyutdannet fra Norges Landbruksh\u00f8gskole. Som en del av gjenreisingen i Finnmark og Nord-Troms etter krigen, hadde fylket tenkt ut et st\u00f8rre prosjekt med nyreisning av god dyrkingsjord oppover dalen. Da trengtes det kart og plan.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Lyngseidet fikk han forsmaken p\u00e5 hva som kom til \u00e5 m\u00f8te ham i Manndalen. P\u00e5 butikken her m\u00e5tte han punge ut med 14 kroner for et kart som normalt kostet to kroner. Hovet protesterte, men til ingen nytte. P\u00e5 b\u00e5ten som skulle frakte han til Manndalen ble han truet av en sint kar, som mente han ikke burde klage p\u00e5 prisen. Han opptr\u00e5dte truende og gjorde seg klar til \u00e5 angripe, men i l\u00f8pet av studietiden hadde Hovet l\u00e6rt The noble Art of Selfdefence, noen l\u00e6reren mente de kunne ha nytte av ute i felten. Han inntok kampposisjon, og med sine 98 kg og 1,94 h\u00f8y, skremte han vekk den b\u00f8se mannen. Etterp\u00e5 fikk han h\u00f8re at mannen han hadde skremt bort, var selveste nessekongen, som var en fryktet og mektig kar p\u00e5 stedet.<\/p>\n\n\n\n

To hjelpesmenn<\/h5>\n\n\n\n

I Manndalen gikk alt greit til \u00e5 begynne med. Han fikk kj\u00f8pt seg mat i den lokale butikken, og ble plassert i en tyskerbrakke. Han fikk fatt i to hjelpesmenn. Han husker spesielt den karen som het Johan Olsen Jauri eller Vatni. Han var b\u00e5de flink, hyggelig og menneskelig, og han kunne forskjellige kunster. Hovet bl\u00f8dde ofte neseblod den gangen, og mannen mumlet noen ord som var uforst\u00e5elige, satte fingeren p\u00e5 nesa til Hovet, og blodet stoppet momentant. Dette gjorde han flere ganger. F\u00f8r han utf\u00f8rte dette, ville han vite navn og \u00e5rstallet Hovet var f\u00f8dt. Da Hovet \u00f8nsket \u00e5 l\u00e6re kunsten, fortalte mannen at dette kunne han ikke l\u00e6re bort, for da ville han selv miste evnen. Han kunne bare l\u00e6re bort dette til en yngre mann, men han ville beholde evnen s\u00e5 lenge han levde.<\/p>\n\n\n\n

H\u00e6rrop fra vikingtida<\/h5>\n\n\n\n

Hovet hadde med deg mange instrumenter til bruk i sitt arbeid, og fikk holde p\u00e5 i noen dager. Men en solskinnsdag ved middagstiden kom om lag 100 mennesker huiende og skrikende opp gjennom vegen der de holdt til. Hjelpesmannen Jauri sa at no m\u00e5 vi passe oss, for dem like nok ikke det vi holder p\u00e5 med her.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst i flokken gikk fire-fem menn og noen kvinner, og lyden fortone seg som et h\u00e6rrop fra vikingtida. Det h\u00f8rtes f\u00e6lt ut, og med seg hadde de stokker, kniver, og til og med m\u00f8kkagreip.<\/p>\n\n\n\n

Selv om Hovet var noks\u00e5 uforberedt p\u00e5 denne episoden, s\u00e5 hadde han h\u00f8rt hvilken medfart lensmann Rivertz hadde f\u00e5tt i bygda, og vurderte et \u00f8yeblikk \u00e5 stikke til skogs. Han valgte \u00e5 bli til de kom. Med seg hadde opptoget ogs\u00e5 en divan p\u00e5 en slede som ble trukket av en hest, da denne stoppet like ved Hovet, ble han livredd. Den store folkemengden rundt ham, gjorde det vanskelig \u00e5 finne en r\u00f8mningsvei. Hovet fikk beskjed av en mann om \u00e5 pakke sammen sakene sine, reise ned til sj\u00f8en og reise fra bygda, de ville ikke ha noen kartlegging der. Dette ble akkompagnert av skrik, skr\u00e5l og truing med lange samekniver. Mengden forlangte at det skulle flyte blod.<\/p>\n\n\n\n

Jaget ut av bygda<\/h5>\n\n\n\n

I fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 roe mengden, hoppet Hovet opp p\u00e5 en stein for \u00e5 tale til folket. Han forklarte hvilke konsekvenser dette kunne f\u00e5 for dem. Dette hjalp lite. Han fant derfor ut at det var best og pakke sammen, og han s\u00e5 ogs\u00e5 at assistene hans fikk en noks\u00e5 hard medfart. Kikkerten og instrumentene ble lagt p\u00e5 divanen, som var tatt med til dette form\u00e5let. Det bar ned til sj\u00f8en, og hele veien hadde landm\u00e5leren den skrikende og truende gjengen etter seg, og han skj\u00f8nte at det ikke var noen mulighet til \u00e5 slippe unna. Han fikk aller n\u00e5digst stikke innom brakka for \u00e5 hente kofferten og l\u00e5se igjen.<\/p>\n\n\n\n

Nede p\u00e5 kaia var det ordnet en sk\u00f8yte, som han n\u00e6rmest ble lempa om bord i. Han ble frakta til Lyngseidet, og mottok en kraftig regning av skipperen. Han m\u00e5tte selv betale for turen.<\/p>\n\n\n\n

Da Hovet kom i land, ringte han til fylkesmannen, for \u00e5 fortelle hva som hadde hendt, og forslo at fylkesmannen m\u00e5tte sende avg\u00e5rde en flokk med v\u00e6pna soldater eller politimenn for \u00e5 sette seg i respekt der borte, og for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt jobben.<\/p>\n\n\n\n

Ville vesten<\/h5>\n\n\n\n

Etter tre-fire dager p\u00e5 hotellet, fikk Hovet telefon fra sin sjef, om at de to sammen med en flokk med v\u00e6pnet politi skulle starte opp arbeidet igjen. Arbeidet ble utf\u00f8rt, men n\u00e5 var det bare de som selv var interessert i \u00e5 f\u00e5 m\u00e5lt opp eiendommen sin, som fikk gjort det. Det var det bare noen f\u00e5 som var interessert i. Meningen var nok at selv om fylkesmannen hadde tenkt seg at man skulle v\u00e6re hyggelig \u00e5 si at det bare var de som ville m\u00e5le, at de likevel ville f\u00e5 lurt seg til \u00e5 m\u00e5l de andre eiendommene. At de nok skulle f\u00e5 med seg alt sammen. Men da kjente han ikke mandalittene godt nok. De stod vakt om eiendommene sine, og det var ikke tale om \u00e5 f\u00e5 komme inntil \u00e5 m\u00e5le.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder kartlegging, s\u00e5 har man lov til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 privat grunn, dersom man ikke gj\u00f8r noe skade, men ikke i Manndalen.<\/p>\n\n\n\n

Hovet forteller at politimennene var v\u00e6pnet med pistol i beltet, akkurat som i ville vesten, og lensmannsbetjenten fra Lyngseidet bar sin pistol i jakkelomma.<\/p>\n\n\n\n

Etter at de var innlosjert i den samme tyskerbrakka som tidligere, fikk de beskjed om \u00e5 ikke g\u00e5 uten annet enn samlet om kvelden, minst 2-3 stykker. Hver natt l\u00e5 de med pistolen under hodeputa. Dette minte Hovet om \u00e5 ligge ut i felten fram for en front.<\/p>\n\n\n\n

Noen bev\u00e6pnede politimenn fulgte landm\u00e5leren mens han utf\u00f8rte sitt arbeid, mens andre dro rundt i bygda for \u00e5 ta forklaringer. Noen ble tatt i arresten, og sendt til Lyngseidet.<\/p>\n\n\n\n

Ikke spr\u00e5kproblemer<\/h5>\n\n\n\n

Hovet mener \u00e5rsaken til hele oppstyret er en annen en fylkesmannen og de h\u00f8yere herrer hadde tenkt seg. Litt etter hvert fikk han h\u00f8re at det hele bunnet i at siden det skulle flytte s\u00e5 mange opp gjennom dalen, s\u00e5 ville butikkmannen nede p\u00e5 kaia miste en del kunder, og han hadde nok en liten nessekonge i magen sin. Han skj\u00f8nte at han ville tape fortjeneste, og satte opp disse karene, som han hadde stor makt over. Det var nok der det hele kom fra, ettersom bygdefolket har fortalt senere.<\/p>\n\n\n\n

Hovet tror ikke problemene bunnet i spr\u00e5kproblemer, iallfall ikke fra hans side. Selv snakker han setesdals-dialekt. En av Hovets assistenter forklarte han at manndalingene var mer opplyste enn han var, fordi de snakket samisk, finsk og norsk, og Hove kunne bare norsk. Hovet forstod ingenting n\u00e5r manndalingene snakket seg imellom, men de svarte han p\u00e5 grei norsk.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Hovet har ikke saken noe med kulturkollisjon \u00e5 gj\u00f8re, men en m\u00e5te \u00e5 reagere overfor samfunnet p\u00e5. De hadde nok hatt uheldige erfaringer med utpantinger og annet.<\/p>\n\n\n\n

Hovet mener at det at han ikke fikk gjort jobben sin slo uheldig ut for manndalingene. Siden det ikke ble kartlagt p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, s\u00e5 ble det heller ikke laget en skikkelig plan. Fylkesmannen og de andre politikerne p\u00e5 fylkesplanet ble arge, og da stoppet de mistet manndalingene st\u00f8tte fra brente steders regulering, og fikk ikke bygd opp husene sine, slik de andre i omr\u00e5det fikk.<\/p>\n\n\n\n

Etter at Hovet hadde reist fra stedet, fikk han en delegasjon etter seg, som ville ha han tilbake \u00e5 m\u00e5le for \u00e5 f\u00e5 det hele i gang igjen. Han hadde lite lyst til dette, fordi han var redd for hevn.<\/p>\n\n\n\n

NRK program om landm\u00e5lersaken. Spr\u00e5kvansker i forhold til oppbygging og utdannelse, NRK 1985<\/a><\/p>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

Middagsstunden, Samekone i Manndalen<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Landm\u00e5ler Tor Hovet forteller selv historien om det skremmende m\u00f8tet med de oppr\u00f8rske manndalingene, slik han husker den i et radiointervju fra 1982.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1977,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-1976","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-og-religion"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1976","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1976"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1976\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1978,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1976\/revisions\/1978"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1977"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1976"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1976"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1976"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}