{"id":1967,"date":"2017-02-20T22:47:00","date_gmt":"2017-02-20T22:47:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1967"},"modified":"2026-02-08T22:50:54","modified_gmt":"2026-02-08T22:50:54","slug":"kampen-om-svartskogen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/kampen-om-svartskogen\/","title":{"rendered":"Kampen om Svartskogen"},"content":{"rendered":"

Etter \u00e5 ha kjempet i over hundre \u00e5r om eiendomsrett til \u010c\u00e1hput \/ Svartskogen vant befolkningen i Manndalen en historisk seier over Staten i 2001. Dommen i H\u00f8yesterett konkluderte med at innbyggerne i Manndalen b\u00e5de har bruksrett og eiendomsrett til det store utmarksomr\u00e5det. Grunnlaget for dommen var \u00abalders tids bruk\u00bb.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et 116 km\u00b2 utmarksomr\u00e5det i Manndalen var i over hundre \u00e5r gjenstand for strid mellom bygdefolket og statlige myndigheter. Folk i Manndalen har alltid h\u00f8stet av naturressursene i Svartskogen. Omr\u00e5det har blitt brukt til beite, fangst, sl\u00e5ttemark, vedhogst, tilgang til materiale, og i nyere tid til seterdrift og rekreasjon.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8samene hadde r\u00e5derett<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Historiske kilder viser at sj\u00f8samene i Nord-Troms hadde r\u00e5derett over sine bruksomr\u00e5der fram til begynnelsen av 1600-tallet. P\u00e5 den tiden bestemte kongen av Danmark-Norge at dette skulle v\u00e6re kongens gods. I 1666 var statskassa tom, og kong Fredrik III solgte omr\u00e5det til Joachim Irgens. Omr\u00e5det hadde s\u00e5 skiftende private eiere fram til Svartskogen ble en del av Skjerv\u00f8ygodset. Da enken av den siste godseier Ovidia Fredrikke Lyng d\u00f8de i 1848, ble godset kj\u00f8pt opp av Foreningen til Oph\u00e6velse av Leileningsv\u00e6senet i Skjerv\u00f8. Foreningen hadde som m\u00e5l \u00e5 selge enkeltg\u00e5rder, slik at oppsitterne ble selveiere. Foreningen m\u00f8tte sterk motstand, og kom ingen vei med \u00e5 forby allmenningen \u00e5 bruke omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

I 1885 ble Svartskogen solgt til staten, med det form\u00e5l \u00e5 ordne forholdet mellom reindriften og de fastboende. I arbeidet med den norsk-svenske grensekommisjonen i 1913, ble innbyggernes bruk av Svartskogen og deres oppfatning av omr\u00e5det som \u00abgemensam egendom\u00bb dokumentert.<\/p>\n\n\n\n

Staten g\u00e5r til kamp<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

35 \u00e5r etter kj\u00f8pet fors\u00f8kte staten for f\u00f8rste gang \u00e5 regulere bygdefolkets bruk av skogen. Det var i 1920 da skogforvalteren i Lyngen kunngjorde at \u00abFor fremtiden er det paa det strengeste forbutt at avvirke og h\u00f8ste slaatter i statens indkj\u00f8pte eiendom Mandalens \u00f8vre almenning\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

I 1921 inngikk 14 oppsittere forpakningsavtaler for utsl\u00e5tter i Svartskogen, men verken avtaler eller forbud ble respektert av befolkningen. Skogforvalteren anmeldte derfor h\u00f8sten 1921 flere personer for \u00e5  \u00abulovlig at ha h\u00f8stet utslaat i Lappev\u00e6senets eiendom\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

En rekke personer ble avh\u00f8rt, og samtlige nektet straffeskyld da de mente de hadde rett til bruk av skogen. I mars 1922 skrev skogforvalteren blant annet f\u00f8lgende to politimesteren i Troms\u00f8:<\/p>\n\n\n\n

\n

Efter de foreliggende oplysninger vil det efter min formening ikke f\u00f8re til noe resultat \u00e5 reise straffesak mot de anmeldte da disse formentlig har hevdet bruksrett ialmenningen.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Saken ble henlagt, selv om det ble holdt fast ved at bygdefolket ikke hadde bruksrett til skogen. Staten har senere, uten hell, ved flere anledninger fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 kontroll over den lokale bruken av Svartskogen. De har anmeldt ulovlig vedhogst, holdt politiavh\u00f8r, forhandlet og truet.<\/p>\n\n\n\n

I 1993 anla Staten sak for Utmarkskommisjonen (spesialdomstol opprettet av Stortinget i 1985) for Nordland og Troms, for \u00e5 f\u00e5 fastsl\u00e5tt eiendomsgrensene mellom statsgrunn og privat grunn i K\u00e5fjord og Storfjord kommuner. Manndalingene fikk tilkjent beiterett for de husdyrene som kan vinterf\u00f4res p\u00e5 bruket og de fastboende fikk rett til hogst i Svartskogen.<\/p>\n\n\n\n

Bygdefolket eier Svartskogen<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Manndalingene anket dommen til H\u00f8yesterett og vant saken i 2001. Dommen slo fast at bygdefolket eier grunn i Manndalen med tilliggende fjellstrekninger. I dommen kommer det fram at manndalingenes rett til omr\u00e5det har sin basis i at \u00abbruken gir grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk\u00bb og det uavhengig av Norges folkerettslige forpliktelser.
Dommen har blitt beskrevet som historisk for samiske rettigheter, og utfallet hadde sannsynligvis blitt en helt annet uten manndalingenes iherdige motstand mot myndighetene gjennom over hundre \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Slik siteres Ole-Henrik Magga av Nordlys, da seieren ble feiret i Svartskogen i 2004:<\/p>\n\n\n\n

\n

Svartskogdommen har rekkevidde langt utover Manndalen og Norges grenser. Det som har skjedd her har styrket samiske rettigheter i det norske rettssystemet, og har vakt oppmerksomhet internasjonalt. En lokal rettighetskamp er blitt et internasjonalt eksempel, et look to G\u00e0ivuotna, look to Norway!, sier Ole Henrik Magga, leder i FNs Permanente Forum for urfolkssaker.<\/strong><\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

I dag er det \u010c\u00e1hput Siida som forvalter eiendomretten til Svartskogen p\u00e5 vegne av Manndalens befolkning.<\/p>\n\n\n\n

<\/a>Kilder og aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

Dom i H\u00f8ysterett, Lovdata<\/a><\/p>\n\n\n\n

Med rett til \u00e5 ta seg til rette, UiT<\/a><\/p>\n\n\n\n

Seiersfest i Svartskogen, Nordlys<\/a><\/p>\n\n\n\n

I denne bygda f\u00e5r alle gratis ved<\/a><\/p>\n\n\n\n

Svartskogen \u2013 saken, Store norske leksikon<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bruksregler for Svartskogen, manndalen.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bjerkli, Bj\u00f8rn: Svartskogen i Manndalen \u2013 samisk sedvanemessig bruk og forvaltning. Nord-Troms Museums Skrifter<\/em> 1\/2004. 2004<\/p>\n\n\n\n

Bjerkli, Bj\u00f8rn: Svartskogen \u2013 en fortelling om motstand og forsvar av rettigheter<\/em> . I: Nilsen, G. og R. Sundelin (red.): Kulturm\u00f8ter i Nord-Troms<\/em> . Nord-Troms Museum. 2<\/p>\n\n\n\n

Svartskogen \u2013 saken<\/h5>\n\n\n\n

> I 1993 stevner Staten eiendomsbesittere i Manndalen for Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms. Staten hevder at de eier omr\u00e5det, og at bygdefolket ikke har noen brukretter.<\/p>\n\n\n\n

> Dom avsagt i Utmarkskommisjonen gir Staten eiendomrett til omr\u00e5det, men fastsl\u00e5r at oppsitterne i Manndalen har noen bruksretter.<\/p>\n\n\n\n

> Oppsitterne godtar ikke dommen, og anker saken til H\u00f8yesterett.<\/p>\n\n\n\n

> 2001: enstemmig dom i H\u00f8yesterett sier at bygdefolket eier omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

> Dommen regnes, sammen med Selbu-saken, \u00e5 utgj\u00f8re et paradigmeskifte i sameretten idet H\u00f8yesterett i disse sakene vektlegger samisk bruk, og samiske sedvaner i anvendelsen av norsk rett.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter \u00e5 ha kjempet i over hundre \u00e5r om eiendomsrett til\u00a0\u010c\u00e1hput \/\u00a0Svartskogen vant befolkningen i Manndalen en historisk seier over Staten i 2001. Dommen i H\u00f8yesterett konkluderte med at innbyggerne i Manndalen b\u00e5de har bruksrett og eiendomsrett til det store utmarksomr\u00e5det. Grunnlaget for dommen var \u00abalders tids bruk\u00bb.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1968,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-1967","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-og-religion"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1967","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1967"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1967\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1969,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1967\/revisions\/1969"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1968"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1967"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1967"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1967"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}