{"id":1742,"date":"2019-02-20T14:11:00","date_gmt":"2019-02-20T14:11:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1742"},"modified":"2026-02-07T18:52:17","modified_gmt":"2026-02-07T18:52:17","slug":"stor-aletta-uunnvaerlig-i-sin-tid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/stor-aletta-uunnvaerlig-i-sin-tid\/","title":{"rendered":"Stor Aletta &#8211; uunnv\u00e6rlig i sin tid"},"content":{"rendered":"<p><strong>Hun slaktet dyr, rodde fiske, sydde, fletta, drev handel, organiserte, helbredet og fungerte som jordmor. Alette Pedersen i Olderdalen, ogs\u00e5 kalt Stor-Aletta, har blitt beskrevet som en uunnv\u00e6rlig kvinne i sin tid.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Alette Pedersen, Olderdalen (1872 \u2013 1942)<\/strong><\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><strong><em>Hvis ho hadde v\u00e6rt i dag, s\u00e5 hadde ho v\u00e6rt ber\u00f8mt, men den gang var alle vant med ho, s\u00e5\u2026. det va ingenting som va\u2026. som va uvanlig<\/em>.<\/strong>&nbsp;(Astrid Olsen)<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>Alette Pedersen bodde alene i et lite hus ved strandkanten i Olderdalen. Hun giftet seg aldri, men tok til seg en pleiedatter da hun var godt opp i \u00e5rene. Hun var den folk tydde til b\u00e5de ved f\u00f8dsel, sykdom og d\u00f8d. Hun tok imot de nyf\u00f8dte, utf\u00f8rte n\u00f8dd\u00e5p, koppet og bl\u00e5ste bort sykdom, hun stelte og sydde likkl\u00e6r til de d\u00f8de. Det ble sagt at dersom man s\u00e5 Alette med det hvite t\u00f8rkleet p\u00e5 hodet, var en ny verdensborger p\u00e5 vei.<\/p>\n\n\n\n<p>Alette hadde et stort hjerte og var alltid i virksomhet. Hun reiste rundt p\u00e5 markeder og solgte varer som kvinnene i bygda sendte med henne. Hun tok lokalb\u00e5ten til Troms\u00f8 for \u00e5 selge poteter og kj\u00f8tt for de fattige, og rodde over fjorden til presten for \u00e5 skrive inn barn, melde om giftem\u00e5l eller d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><strong>Dyktig p\u00e5 havet<\/strong><\/h5>\n\n\n\n<p>Det ble sagt om Alette at hun var mer enn et mannfolk. Hun taklet alt av arbeid p\u00e5 g\u00e5rden, men var ogs\u00e5 en dyktig fisker og b\u00e5tf\u00f8rer. Alette ble tilkalt n\u00e5r dyr skulle slaktes eller kastreres. Hennes evne til \u00e5 helbrede var kjent. Kopping, bl\u00e5sing eller lesing, Alette b\u00e5de kunne, s\u00e5 og h\u00f8rte mer enn andre.<\/p>\n\n\n\n<p>Alette hadde ikke s\u00e6rlig sansen for mannfolk, og hun ble veldig oppjaga n\u00e5r jentene f\u00f8dte \u00abuekte barn\u00bb, sies det. Da kunne hun bruke voldsom kjeft. Kanskje kom denne sterke reaksjonen av at hun visste hvilken framtid disse kvinnene gikk i m\u00f8te, i en tid da kvinner skulle v\u00e6re gifte f\u00f8r de f\u00f8dte barn. Alette gikk ogs\u00e5 i bresjen for \u00e5 bedre rettighetene og forholdene for kvinnene. Dette kommer blant annet fram i avisdebatten nedenfor.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abMellommannen\u00bb, \u00abDrivkrafta\u00bb var ord som ble brukt om Alette og hennes organiseringsarbeide. Hun tok til ordet, ogs\u00e5 mot autoriteter. Da kommunens l\u00e6rer i 1902 i et avisinnlegg i Nordlys, blant annet klaget over at det stod d\u00e5rlig til med opplysningen og det norske spr\u00e5ket i Olderdalen, hev hun seg inn i en heftig avisdebatt, og svarte blant annet:<\/p>\n\n\n\n<p>\u00ab<em>Saa megen opplysning er dog her, at vi kan overs\u00e6tte kv\u00e6nsk til norsk, norsk til lappisk, russisk til kv\u00e6nsk, osv. Og dersom a. er l\u00e6rer og klarer disse sprog, saa v\u00e6r velkommen da, som opplysningsbringer til os og vore barn, men hvis ikke, saa hold inde med Deres reformation<\/em>.\u00bb ( Se utdrag og pdf. av avisinnleggene nedenfor).<\/p>\n\n\n\n<p>\u00ab<em>En h\u00f8stkveld hun satt og sydde likkl\u00e6r, fikk hun bes\u00f8k av en slektning. Mens de satt og pratet, h\u00f8rte de lyder utenfor. Det skrapte og skrapte utenfor veggen inntil Aletta ropte: \u00ab\u00c5 slutt no \u00e5 mase, eg blir ferdig til gravferden i morgen\u00bb. Dermed opph\u00f8rte skrapingen<\/em>.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" width=\"608\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Alette-Pedersen-608x1024.jpg\" alt=\"Sandra Albrigtsen og Alette Pedersen\" class=\"wp-image-1743\" srcset=\"https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Alette-Pedersen-608x1024.jpg 608w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Alette-Pedersen-178x300.jpg 178w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Alette-Pedersen-7x12.jpg 7w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Alette-Pedersen.jpg 658w\" sizes=\"(max-width: 608px) 100vw, 608px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Sandra Albrigtsen og Alette Pedersen, 1921. Foto: Nord-Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Utdrag fra avisdebatt mellom Alette og l\u00e6rer a. Opplest av Eline Petrine Johansen<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-audio\"><audio controls src=\"https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/8-Mars.mp3\"><\/audio><\/figure>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><strong>Utdrag fra avisdebatt mellom Alette og l\u00e6rer a. om kvinnen. Avisdebatten fant sted i avisa Nordlys 1902-03<\/strong><\/h5>\n\n\n\n<p><strong>L\u00e6rer a<\/strong>:<br>\u2013 Men vi er nu ikke saa stortuvendes heller. Naar vi har mat til dagen og lit i skapet til den n\u00e6ste, saa er vi tilfreds, s\u00e6rlig dersom det ikke skorter paa tobak, og pipen ikke er altfor sur; men det kan vor taalmodighet ikke b\u00e6re. Og hvad kvindfolkene angaar, saa maa jeg si, at de er noksaa vel tilfreds med sin stilling i livet. Naar de har en stor kaffekjel, en ditto kaffebeholder med rikelig indhold, god og t\u00f8r ved at koke med, en stor sukkerklump i skapet og fl\u00f8te paa melkeboden, saa er alt vel og bra. Da er de saa snille og blide, som de kan bli, og mangen tar sig da gjerne en god ladet pipe tobak atpaa for \u00e5 vise sin tilfredshet. Men er kjelen for liten, eller sukkeret eller kaffen n\u00e6r paa at krepere, da vil jeg nok sandelig ikke indestaa for godt vejr allesteds. Det er nu saa mange av de kvindfolkene! De taaler noksaa lite motgang.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Svar fra Alette<\/strong>:<br>\u2013 Hva angaar \u00abuvejr\u00bb blandt kvindfolk, da raser ikke kvindeuvejr mere her end s\u00f8ndenfor, hvor man skulde v\u00e6nte mere stille og stadigt vejr. Og den som vil s\u00f8ke sig br\u00f8d blandt os olderdalinger skal gj\u00f8re beregning paa, at han har saa mange kl\u00f8r i sejlet som der kr\u00e6ves naar det gj\u00e6lder at drage ned for kaffe- og sukkerstorm som blaaser mot hr. a.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre sier a. at \u00abmange av kvindfolkene taaler noksaa lite motgang: End mandfolkene da? Hvor meget motgang taaler de? Langt, langt mindre end kvinderne. Dessuten er det ikke at undres hr. a. om de kvinderne taaler mindre, da de jo er av det svakere kj\u00f8n.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Svar fra l\u00e6rer a<\/strong>:<br>\u2013 For Deres bem\u00e6rkninger om hvorledes olderd\u00f8lerne er, takker jeg. Men det er vel bare kvinderne De mener? De skal nu v\u00e6re v\u00e6rst, hvor man en kommer, har jeg h\u00f8rt. Og blir man overfaldt av \u00abstorm\u00bb og \u00abuvejr\u00bb plejer det oftest at v\u00e6re fra den kant.<\/p>\n\n\n\n<p>Dern\u00e6st bem\u00e6rker De, at kvinderne er av det \u00absvakere kj\u00f8n.\u00bb Men det skulde De ha holdt inde med. Er det ikke saa at kvinderne arbejder paa livet l\u00f8st for \u00e5 faa almindelig stemmret? Hvad? De vet det vel De som staar i spissen for dem? Og naar de paa stemmerettens omraade vil staa paa like fot med m\u00e6nderne, faar de ikke krype i skjul bak en saa svak skanse, men ta imot hvad vejr der blaaser.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Svar fra Alette<\/strong>:<br>\u2013 Jeg ynkes over at De som ikke er stormvant skal v\u00e6re saa uheldig stillet at skulde komme ut i kvindestorm og uvejrsbyger, saa de n\u00f8dses at klage for offentligheten i saa henseende. Det undrer mig slet ikke at kvinderne tildels er utaalmodige og mange ganger leie i forskjellige ting. Kanske deres m\u00e6nd ikke vil behandle dem med forstand, da kvinderne er av det svakere kj\u00f8n, og manden skal jo b\u00e6re kvindens skr\u00f8pelighet.<\/p>\n\n\n\n<p>Kvindens natur og egenskap kan vel ikke ved stemmeretten omdannes til at bli en mands.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg vil nu raade Dem til at de f\u00f8lger med for at De da kan anledning til at se hvad Deres barometer viser. Paa alle offentlige steder f.eks. fiskerier, gruber, jernbaner, maskinarbejder av forskjellige slags og markedssteder, da faar De forstand paa at det er fra fantfolk der h\u00f8res bandskap, truen, salgsmaal, drukkenskap, skrik og skraal, deriblandt ogsaa av enkelte seminarister. Skjelden ser eller h\u00f8rer man kvinderne i slikt selskap. Rejs bare en liten tur med dampskipet, da skal De se hvorledes den ene \u00f8lflaske efter den anden t\u00f8mmes og det av mandspersoner, skjelden skal man se kvinderne beruset.<\/p>\n\n\n\n<p>Den f\u00f8rste oprindelse til nuv\u00e6rende avisbyge som nuu blaaser i Olderdalen er heller ikke fra kvinderne, men t\u00e6nk, den kommer fra en l\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><strong>Utdrag fra avisdebatt mellom l\u00e6rer a og Alette, 1902. Om spr\u00e5ksituasjonen i Olderdalen:<\/strong><\/h5>\n\n\n\n<p><strong>L\u00e6rer a<\/strong>:<br>B\u00f8ker og blade, litteratur og oplysning i det hele, interesserer man sig mindre for her. Jeg kan med god samvittighet si, at oplysningen staar sv\u00e6rt langt tilbake. Kan en klore i sig saa meget av b\u00f8ker, at en slipper frem til konfirmation, saa er det bra, og kan en ikke, saa faar en tusle, til pr\u00e6sten er n\u00f8dt til at konfirmere vedkommende.<\/p>\n\n\n\n<p>Og hvad er grunden, kan en vel sp\u00f8rre. Ja, det kan nu v\u00e6re s\u00e5 forskjellig. Men f\u00f8rst og fremst maa man ta i betragtning, at det ikke er mindre end tre sprog, lappisk, kv\u00e6nsk og norsk, om jeg kan kalde det siste saa.<\/p>\n\n\n\n<p>Av disse er igjen et av de to f\u00f8rste barnas morsmaal, medens norsk bare er en biting, hvorav man plugger ind lit saa av og til, medens man gaar p\u00e5 skolen. I et saadant virvar vet man ikke hvad som er det retm\u00e6ssige. I det lange og sure aar barna gaar p\u00e5 skole l\u00e6ser de nok lit; men det de l\u00e6ser er paa norsk, og det er kun en br\u00f8kdel av det hele de langt om l\u00e6nge kommer til at forstaa. Og det skal ingen forundre sig over. Det er saa naturligt som det kan v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n<p>Skulde du eller jeg ha begyndt paa franske eller engelske skoler, eller la os ta lappiske eller kv\u00e6nske, saa hadde man fast set, hvor store kunnskaper vi hadde sittet inde med ved skolens slut. Vi hadde nok blet tomme og blanke baade her og der. Dertil er mange for\u00e6ldre saa plent likegyldige om barna l\u00e6rer noget eller ej. Det siste er heller ikke noget godt plaster.<\/p>\n\n\n\n<p>Saa kunde vel en igjen kanskje stille det spr\u00f8smaal: \u00abHvorfor ikke gi barna oplsyning paa sit eget sprog, saa det kunde l\u00e6re noget?\u00bb Ja, hvorfor ikke det? Nej, for det vilde ogsaa ha sine f\u00f8lger. F\u00f8rst bor vi nu avsides f\u00f8r, og skulde vi saa fj\u00e6rne norsken fra skolen og ikke ha den minste paavirkning fra norsk side, saa blev det vel paa en maate enda v\u00e6rre. Da maatte jo folk her faa sit eget styre og sine egne lover og bli en nation for sig selv boende inden norsk gr\u00e6nse. Ikke blev de nordm\u00e6nd, ikke svensker og ikke russere. Saa l\u00e6nge landet er norsk, maa ogsaa oplynsingen v\u00e6re p\u00e5 norsk \u2013 alt det andre, om ikke menneskene er det. Men den som vokser op, faar lide under en mangefuld oplsyning, fordi der er saa.<\/p>\n\n\n\n<p>Men hadde derimot for\u00e6ldrene set paa sit barn beste og l\u00e6rt det lit norsk, til det kom paa skolen, saa var i straks over det v\u00e6rste. Vel kan de fleste selv lite norsk; men saa meget kan de jo, at de kunde ha l\u00e6rt dem noget. De kunde da i det minste l\u00e6re sit barn saa meget norsk, til de kom paa skolen, som det kan, naar det gaar bort fra den; for det falder meget lettere for barna, at l\u00e6re en ting hjemme end borte. Saa kunde man bygge videre paa skolen og komme saa meget, meget l\u00e6nger med oplysningen. Naar barna var voksne og skulde ut i verden, fik det smake frugterne og se, at de var gode. De vilde da kunne greje sig langt lettere og komme sig l\u00e6nger frem og erindre sine for\u00e6ldre med den \u00e6rb\u00f8digste tak for den vesle, men for dem saa gode arv de har faat.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Svar fra Alette<\/strong>:<br>\u00abOplysning\u00bb. Ja, det er netop den som vi elsker, og derfor l\u00f8nner vi l\u00e6rere og holder vore barn i skole, hvor de skal faa oplysning, om jeg skal kalde det saa.<\/p>\n\n\n\n<p>a finder, at grunden til liten oplysning s\u00e6rlig her i Olderdalen er f\u00f8rst og fremst at folk taler tre sprog. Det at folk taler flere sprog er efter min mening ikke uoplysning, men tv\u00e6rt imot oplysning. Den som har l\u00e6rt flere sprog, han har nok l\u00e6rt andet som er nyttigt.<\/p>\n\n\n\n<p>De sier videre: \u00abDersom for\u00e6ldrene hadde set paa sit barn beste og l\u00e6rt det lit norsk\u00bb. Jeg maa sp\u00f8rre: Hvem andre ser mer paa sine barn beste end for\u00e6ldrene som ejer far- og morskj\u00e6rlighet, de under gjerne deres barn alt det gode, baade timelig og aandelig, som de selv har. Jeg indr\u00f8mmer a. delvis at her er liten oplysning. Men der klages baade fra syd og nord, \u00f8st og vest paa mangefuld oplysning, at barna vokser bort fra deres barnel\u00e6rdom, skj\u00f8ndt der ikke hverken er lappisk eller finsk sprog.<\/p>\n\n\n\n<p>Hovedgrunden ligger altsaa ikke netop deri at folk taler flere sprog. Men det maa v\u00e6re noget helt andet som er aarsak til tarvelig oplysning. Maaske l\u00e6rerne delvis maa dele skylden med os, at der er slap moral, og om jeg vilde si, liten oplsyning blant folket.<\/p>\n\n\n\n<p>Saa megen oplysnig er dog her, at vi kan overs\u00e6tte kv\u00e6nsk til norsk, norsk til lappisk, russisk til kv\u00e6nsk osv. Og dersom a. er l\u00e6rer og klarer disse sprog, saa er han velkommen da, som oplysningsbringer til os, og vore barn, men hvis ikke, saa hold inde med Deres reformation.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Fra l\u00e6rer a:<br><\/strong>Som maalestok for Deres oplysning bem\u00e6rker De at de kan overs\u00e6tte paa fire forskjellige sprog. Ja, det er vel og bra nok, men det alikevel ikke noget at h\u00e6ve sig til skyerne paa. Med deres sprog-oplysning kommer De ikke utenfor Deres egen bygd i hvad der angaar sociale og politiske anliggender.<\/p>\n\n\n\n<p>Og til slut kan De enda faa en rosin at bite i. De kan efter hva jeg har h\u00f8rt uttalt ikke et til gangs. Deres spraak er paavirket av hverandre, saa alt ihop er et sammenrotet surl i rurl som en anden lapskaus.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg kan ikke tro at det er noget bevis paa en l\u00e6rers dygtighet at kunne mange sprog, da det ikke er fremmede sprog man skal l\u00e6re paa skolen. Men et maa man kunne, og det er norsk. Taler De flere kommer russen en god dag og tar dem.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Svar fra Alette<\/strong>:<br>Det er mig fortalt at der skal v\u00e6re sprogl\u00e6rere baade i seminariet og i middelskolen. Hvis det ikke var oplysning hvad nytte var det i at eleverne l\u00e6rte det?<\/p>\n\n\n\n<p>Naar en nordmand kommer til Tyskland og l\u00e6rer tysk, da er vel dette at betegne som oplysning? Dersom jeg ikke forstaar andet en lappisk og finsk, da er jeg uoplyst i andre sprog, men dersom jeg har l\u00e6rt norsk, da er jeg ikke l\u00e6nger uoplyst i det norske sprog.<\/p>\n\n\n\n<p>Om det lappiske sprog har der v\u00e6ret adskillig diskussion blandt autoriteterne om det skal fj\u00e6rnes fra skolen elle ikke, men de er kommen til det resultat, at i alle lappiske distrikter i Troms\u00f8 amt skal det gj\u00e6lde som hj\u00e6lpesprog. Saa det nytter ikke at forandre det.<\/p>\n\n\n\n<p>Til sist en liten sukkebit at smake paa. I det norske sprog er store dialektforskjel. Snart sagt hver bygd har sit sprog. Og skal vi ha en tid l\u00e6rer til barna fra Nordland, en anden tid fra Vestlandet, og vi riktig gj\u00f8re os forstaaelig med dem, saa tr\u00e6ngte vi tolk, end mere barna. Hvis det lappiske sprog er sammenrotet, saa er ikke det norske mindre, det er en hel sammensurium av flere bygdedialekter. Nu snart blir det mere lapskaus.<\/p>\n\n\n\n<p>Om vi taler flere sprog, saa frygter vi alikevel ikke for russen. Ikke gj\u00f8r vi opprop til rutning imot han heller Han forskaffer os billig mel for de daarlige fiskevarer han faar av oss i makketiden.<\/p>\n\n\n\n<p>Lev vel da hr. a. Vi maa ikke slutte at skrive til hverandre. Muligens kan vi bli mere kjendt, og da kunde det bli raad for Dem. De som ikke er videre sj\u00f8vant at gj\u00f8re en kort tur paa sj\u00f8en med mig, som er sj\u00f8vant for at De da kunde l\u00e6re at gj\u00f8re forskjel paa fisk og fugl, og samtidig l\u00e6re at man ikke skal stappe fiske hel med slog, lever og hode i kokekarret og koke den slik, men at man f\u00f8rst maa ta indvolden ut av fisken og siden skj\u00e6re den i stykker og da koke den. Saa kunde jeg l\u00e6rt Dem at stelle fuglen paa samme vis.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\">Avisdebatt 1902-1903<\/h5>\n\n\n\n<p><a href=\"\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/nordlys-nr-89-fredag-den-21-november-1902.pdf\">Fra Olderdalen, Nordlys, november 1902, l\u00e6rer A, pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/nordlys-nr-95-fredag-den-12-desember-1902.pdf\">Svar til Fra Olderdalen, Nordlys, desember 1902, Alette med flere, pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/nordlys-nr-8-fredag-30-januar-1903-1.pdf\">Svar til Alette med flere, Nordlys, januar 1903, l\u00e6rer A,pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/nordlys-nr-14-fredag-den-20-februar-1903.pdf\">Svar fra Alette til A, Nordlys, januar 1903, fra Alette,pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/nordlys-nr-15-tirsdag-den-24-februar-1903.pd\">Forts, svar fra Alette til A, Nordlys, februar 1903, pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Nordlys-nr-16-27-februar-1903.pdf\">Forts. svar fra Alette til A, februar 1903,pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Henrik Albrigtsen, Fiskarbondens hverdag i Olderdalen:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Barna ble naturligvis f\u00f8dt hjemme. Det var ikke jordmor i bygda, men Alette Pedersen fungerte som jordmor. Hun var enslig kvinne og bodde alene i et lite hus ved stranden p\u00e5 eiendommen til Hans Pedersen, og n\u00e5r en s\u00e5 henne p\u00e5 farten med det kvite t\u00f8rkleet p\u00e5 hodet, visste en at en ny verdensborger var i vente. N\u00e5r noen d\u00f8de ble Alette hentet for \u00e5 vaske og stelle den d\u00f8de f\u00f8r den ble lagt i kista.<\/p>\n\n\n\n<p>Alette hadde naturligvis ikke noe betaling for arbeidet, men hun fikk vel litt kj\u00f8tt og fisk og annet naturalia. Muligens fikk hun i blant litt kontanter av folk som hadde penger.<\/p>\n<\/blockquote>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hun slaktet dyr, rodde fiske, sydde, fletta, drev handel, organiserte, helbredet og fungerte som jordmor. Alette Pedersen i Olderdalen, ogs\u00e5 kalt Stor-Aletta, har blitt beskrevet som en uunnv\u00e6rlig kvinne i sin tid.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1741,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[35],"tags":[],"class_list":["post-1742","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kvinner-i-nord-troms"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1742","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1742"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1742\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1761,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1742\/revisions\/1761"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1741"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1742"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1742"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1742"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}