{"id":1654,"date":"2016-11-09T19:57:00","date_gmt":"2016-11-09T19:57:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1654"},"modified":"2026-02-06T20:18:18","modified_gmt":"2026-02-06T20:18:18","slug":"sjosamisk-klesbruk-i-gamle-lyngen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/sjosamisk-klesbruk-i-gamle-lyngen\/","title":{"rendered":"Sj\u00f8samisk klesbruk i gamle Lyngen"},"content":{"rendered":"

G\u00e1ivuona S\u00e1mesearvi (G\u00e1ivuona NSR) stod for arbeidet med rekonstrueringa av Lyngenkofta. I 1995 ble kildematerialet gitt ut i et hefte. Heftet er n\u00e5 utsolgt og vi legger derfor teksten ut p\u00e5 nett.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Forord<\/h2>\n\n\n\n

Av Mary Mikalsen Trollvik.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r G\u00e1ivuona NSR (GNSR) n\u00e5 presenterer den sj\u00f8samiske kofta for Lyngen, er det en gammel dr\u00f8m som g\u00e5r i oppfyllelse. Lenge trodde vi ikke at det hadde v\u00e6rt brukt kofte her siden ingen kunne huske slikt. Det eneste som kunne f\u00f8res tilbake til samisk klesdrakt og koftebruk, var ei lue, komager og komagb\u00e5nd. Alle samiske omr\u00e5der med respekt for seg sj\u00f8l har kofte idag, s\u00e5 hvorfor ikke vi? Omr\u00e5det har jo et levende samisk spr\u00e5k og andre samiske tradisjoner.<\/p>\n\n\n\n

Heldigvis fantes ogs\u00e5 her folk som p\u00e5 eget initiativ tok fatt i det lille vi hadde og begynte med kildegransking. En slik person var Berit Sivertsen fra Olderdalen. Vi kan takke henne for initiativet og for den grunnleggende kildegranskingen hun har foretatt. For at hun skulle f\u00e5 til et prosjekt som kunne fullf\u00f8res, inngikk hun underveis et samarbeid med GNSR. Men b\u00e5de Berit og sameforeninga hadde behov for flere samarbeidspartnere, s\u00e6rlig p\u00e5 den faglige sida. Flere uheldige forhold f\u00f8rte til at samarbeidet fungerte d\u00e5rlig, og prosjektet stoppet opp. Det ble fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 prosjektet igang igjen, men det s\u00e5 lenge ut til at knuten var vanskelig \u00e5 l\u00f8se. L\u00f8sningen ble \u00e5 finne fram til folk som kunne fungere sammen, og som man kunne f\u00e5 et konstruktivt samarbeid med. I denne fasen av arbeidet ble Lene Antonsen forespurt og koblet til arbeidet med \u00e5 f\u00e5 kofteprosjektet igang igjen.<\/p>\n\n\n\n

Hun var rette person, p\u00e5 rett sted, til rett tid. Hun kunne samarbeide og organisere, og plutselig var det full fart i arbeidet igjen. Nytt kildemateriale ble ogs\u00e5 funnet, og dette materialet ga god beskrivelse av kofta slik den m\u00e5 ha v\u00e6rt i Lyngenomr\u00e5det f\u00f8r den gikk ut av bruk p\u00e5 andre halvdel av 1800-tallet. Samarbeidsproblemene ble snudd til faglige uenigheter, som igjen bidro til en mer kritisk gjennomgang av kildematerialet.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi n\u00e5 presenterer kofta, er det i f\u00f8rste rekke Berit Sivertsen og Lene Antonsen vi skylder stor takk. I tillegg har Henrik Olsen v\u00e6rt ansatt som prosjektarbeider i sluttfasen, og Kjellaug Isaksen har v\u00e6rt med p\u00e5 flere museumsbes\u00f8k, pr\u00f8vesydd modeller og utarbeidet skisser. Uten deres innsats hadde vi ikke st\u00e5tt der vi n\u00e5 st\u00e5r. Vi takker ogs\u00e5 Inga Hermansen H\u00e6tta og Susanna Jannok Porsbo for god og verdifull faglig hjelp og st\u00f8tte. Vi takker alle som deltok p\u00e5 arbeidsseminaret og alle som ellers har bidratt p\u00e5 alle m\u00e5ter. Sist, men ikke minst takker vi hjertelig for \u00f8konomiske bidrag fra K\u00e5fjord kommune, Samisk kulturr\u00e5d, Lyngen kommune, Storfjord kommune og Troms fylkeskommune.<\/p>\n\n\n\n

Vi h\u00e5per at kofta kan bli til stor nytte og glede for alle som \u00f8nsker \u00e5 bruke den. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at dette heftet kan bidra til \u00e5 vekke interessen for gamle klestradisjoner i Lyngen og at dette f\u00f8rer til videre forskning p\u00e5 emnet. Vi tar mer enn gjerne imot kommentarer og innspill fra folk som sitter inne med kunnskap og som arbeider innenfor samme felt.<\/p>\n\n\n\n

Grenselandet – En Kulturhistorisk innledning<\/h2>\n\n\n\n

Av Henrik Olsen<\/p>\n\n\n\n

Lyngen brukes her om det geografiske omr\u00e5det i Nord-Troms som idag dekker kommunene Storfjord, K\u00e5fjord og Lyngen. Inntil 1902 var ogs\u00e5 S\u00f8rfjord en del av Lyngen. Lyngen ligger godt nord for Polarsirkelen, p\u00e5 vestkysten av den enorme sibirske tundraen som omslutter Arktisk.<\/p>\n\n\n\n

Lyngen er s\u00e5ledes del av det arktiske omr\u00e5det. Et fullstendig bilde av dens historie, geografi og folk f\u00e5r en f\u00f8rst n\u00e5r en ser Lyngen og Nordkalotten i en sirkumpolar sammenheng, i relasjon til utviklingen i andre arktiske omr\u00e5der i Russland, Amerika, Canada og p\u00e5 Gr\u00f8nland. En vanlig betraktningsm\u00e5te er utelukkende \u00e5 se Nordkalotten som en del av den europeiske historie. Dette gir et ufullstendig bilde. Ikke minst avsl\u00f8rer tekstilenes historie dette.<\/p>\n\n\n\n

I et fugleperspektiv framtrer Lyngen som en lang, smal fjordarm, omkranset av mektige fjellformasjoner, som strekker seg fra Nordishavet og inn mot grensen av Sverige og Finland. Lyngen ligger p\u00e5 nordvestsiden, Storfjord mot s\u00f8r, mens K\u00e5fjord er en mindre sidefjord mot s\u00f8r\u00f8st. Med det geografiske og klimatiske utgangspunkt, kan man forst\u00e5 at det har utviklet seg en mennesketype som gjennom tidene har skapt forundring og gitt kimen til mange fabelaktige fortellinger fra oppdagelsesreisende og eventyrere som fartet hit fra s\u00f8rlige breddegrader. Den historiske litteraturen er full av beretninger om de sm\u00e5, lodne menneskene som bodde s\u00e5 langt nord, og om m\u00f8rket, lyset, kulden og havet (1).<\/p>\n\n\n\n

Til tross for de \u00c2\u00abekstreme\u00c2\u00bb forholdene, visste menneskene \u00e5 kunne overleve p\u00e5 det som fantes her av fisk, vilt og gr\u00f8de. Faktisk var her ressurser i overflod. Forestillingen om samenes armod og fattigdom stemmer ikke overens med historisk forskning. Heller er dette et inntrykk som har festet seg i nyere tid; delvis som resultat av europeernes manglende innsikt og respekt for samenes kultur, men ogs\u00e5 som resultat av en voksende sosial velferdskl\u00f8ft mellom samer og nordmenn i nyere historisk tid.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet ifra tidligere tider at samene var underlagt en hard beskatning av folk utenfra. Lyngen var p\u00e5 1300-tallet den s\u00f8r-vestlige grense for den russiske tsarens skatteland. Grenselinjen strakte seg fra Lyngstua, gjennom Lyngenfjorden og til Halti. Mest skatt betalte samene til kongene i Sverige og Danmark\/Norge. Til tider betalte samene skatt til tre konger samtidig. Til en enkelt av disse kunne en same alene betale skatt som tilsvarte verdien som det ti storb\u00f8nder p\u00e5 \u00f8stlandet betalte i skatt (2).<\/p>\n\n\n\n

Lyngen er et grenseland p\u00e5 mange m\u00e5ter. Geografisk ligger Lyngen i hjertet av Nordkalotten, med grense b\u00e5de mot Finland og Sverige. S\u00e5ledes har Lyngen blitt en innfallsport for menneskelig kontakt, handel, religi\u00f8se str\u00f8mninger og til stormaktskonflikter. Her har folket m\u00f8ttes og her har kongenes sendebud m\u00f8ttes; samer, nordmenn, svensker, finlendere og russere. I n\u00f8ds\u00e5r har Lyngen tatt imot en utmattet befolkning fra nordre deler av Sverige og Finland, p\u00e5 flukt fra krig og hungersn\u00f8d. Dette har Idar Kristiansen skrevet fortreffelig om (3). Til tider har landet fungert som et \u00c2\u00abterra nullius\u00c2\u00bb, et ingenmannsland, og en buffersone for en voksende norsk befolkning p\u00e5 jakt etter upl\u00f8yd land, rikdommene i havet og mineralene i fjellene (4).<\/p>\n\n\n\n

Det kulturelle grenseland<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Slik har Lyngen blitt et grenseomr\u00e5de for mange kulturer og mange folk. Den sj\u00f8samiske befolkningen er sannsynligvis den eldste og har alltid utgjort majoriteten av befolkningen i Lyngen (5). Det er ikke forsket s\u00e6rskilt p\u00e5 deres bruk av naturressursene, men erfaringer fra n\u00e6rliggende omr\u00e5der gj\u00f8r det naturlig \u00e5 anta at her lenge har v\u00e6rt et veidesamfunn, med sesongvise flyttinger etter ressursene. Spr\u00e5ket var samisk, boformen jordgammer og kl\u00e6rne var kofte.<\/p>\n\n\n\n

Her utviklet det seg ogs\u00e5 en annen gruppe n\u00e6ringsut\u00f8vere, reindriftssamene, som utnyttet ressursene i utmarka.<\/p>\n\n\n\n

Kvener er fellesnavnet for de som kom fra Sverige og Finland. N\u00f8ds\u00e5rene p\u00e5 1700- og 1800-tallet f\u00f8rte mange over grensen, ned Skibotndalen. Noen ble her midlertidig f\u00f8r de dro videre til Finnmark, eller de vendte hjem igjen. Andre fant det de s\u00f8kte og slo seg ned. Kvenene var ingen ensartet gruppe. De snakket finsk, samisk eller svensk. De var dyktige jordbrukere, og de bygde hus av t\u00f8mmer. Slik kom det nye skikker og impulser til Lyngen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1700-tallet kom ogs\u00e5 nordmennene. De f\u00f8rste var handelsmenn, misjon\u00e6rer og embetsmenn. Senere kom det ogs\u00e5 norske jordbrukere og fiskere hit. De var ikke s\u00e5 mange i tallet, men de skulle etterhvert f\u00e5 stor innflytelse.<\/p>\n\n\n\n

Et grenseomr\u00e5de for fornorskningen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Historiske beskrivelser av kontakten mellom de bofaste folkegruppene vitner om en fredelig sameksistens. Det var imidlertid sjelden det ble inng\u00e5tt giftem\u00e5l over de etniske grensene, med unntak av mellom samer og kvener (6).<\/p>\n\n\n\n

Fra nordmennenes side ble det drevet en viss misjonsvirksomhet. Den f\u00f8rste kirken ble reist s\u00e5 tidlig som i 1722 (7). Misjonsvirksomheten i den f\u00f8rste tiden dreide seg om rene trossp\u00f8rsm\u00e5l, og mye av misjonsarbeidet foregikk p\u00e5 samenes morsm\u00e5l (8).<\/p>\n\n\n\n

Senere sm\u00f8g det seg inn nye holdninger. De sterke nasjonalistiske str\u00f8mningene fra andre halvdel av 1800-tallet, blandet med en vulg\u00e6r sosialdarwinistisk kulturforst\u00e5else, fikk f\u00f8lger for nordmennenes holdning og opptreden overfor samene. Det ble et uttrykt m\u00e5l at samenes spr\u00e5k, religion og kultur skulle erstattes av det norske. De beste midlene myndighetene hadde for \u00e5 gjennomf\u00f8re fornorskningen, var skolevesenet og kirken. Senere ble ogs\u00e5 landbruks- og fiskerimyndigheten en brikke i fornorskningspolitikken.<\/p>\n\n\n\n

Lyngen ble definert som et overgangsdistrikt, et omr\u00e5de der fornorskningspresset ble s\u00e6rlig intensivert fra 1880-tallet (9). Myndighetene ans\u00e5 mulighetene for fornorskning som lettere blant sj\u00f8samene enn blant fjellsamene p\u00e5 indre str\u00f8k. Ressurser ble satt av for \u00e5 gjennomf\u00f8re fornorskningen p\u00e5 mest mulig effektiv m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 oppn\u00e5dde ikke myndighetene s\u00e5 gode resultater som forventet. Stadig kom det klager p\u00e5 at samebarna ikke gikk over til \u00e5 bruke det norske spr\u00e5ket (10). Fogd Drejer uttrykte sin bekymring over det norske spr\u00e5kets stilling i Lyngen p\u00e5 denne m\u00e5ten;<\/p>\n\n\n\n

\u00c2\u00abI Lyngen, n\u00e6mlig i Kaafjorden, hvis Beboere, paa Undtagelsen n\u00e6r, er Finner, og hvor de Nordm\u00e6nd, der bo iblandt dem, ligesaagjerne tale finsk (samisk) som norsk, er det bleven en Skam at kunde tale norsk. Idetmindste er det Tilf\u00e6ldet at den Ungdom der s\u00f8ger at tilegne sig det norske Sprog og at bruge det, spottes af sine Jevnaldrende\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(Fra brev til Hr. Seminariebestyrer Hvoslef, 30. Desember 1856).<\/p>\n\n\n\n

En velbrukt forklaring p\u00e5 samenes sterke forskansning mot fornorskningspresset er l\u00e6stadianismen, en religi\u00f8s sosial vekkelse som vokste fram i de samiske milj\u00f8ene fra midten av 1800-tallet (11). De samiske kulturtrekkene ble fremhevet og stilt som opposisjon til det norske. Det samiske spr\u00e5ket ble betegnet som \u00c2\u00abhjertespr\u00e5ket\u00c2\u00bb. L\u00e6stadianismen bidro til \u00e5 vedlikeholde flere s\u00e6rtrekk ved den samiske kulturen. Men for den samiske klestradisjonen kan det ikke sies at l\u00e6stadianismen fikk noen nevneverdig bevarende virkning. Ihvertfall overlevde ikke koftebruken i Lyngen overgangen til det 20. \u00e5rhundret.<\/p>\n\n\n\n

Det kan spekuleres i hvorfor enkelte samiske kulturtrekk overlevde<\/p>\n\n\n\n

lenger enn andre. Det samiske spr\u00e5ket ble i det meste av Lyngen benyttet som dagligspr\u00e5k helt fram til siste krig. Andre kulturtrekk, som klesskikkene, forsvant tidligere. En samtidsobservat\u00f8r kommenterer sarkastisk om det nye i tiden; \u00c2\u00abBarberkniv mangler de fleste (\u2026) nu har man dog i det sidste lagt mer vind paa at skaffe sig barberkniv, is\u00e6r ungdommen, der legger stor vind paa at ligne de norske saa meget som mulig\u00c2\u00bb (P. A. Mikalsen, Manndalen, 1896\/97). Hvis sj\u00f8samene \u00f8nsket \u00e5 nedtone sin etniske bakgrunn i m\u00f8tet med omverdenen, ville det naturligvis v\u00e6re enklere \u00e5 ikle seg dens kostymer, i dette tilfelle skj\u00f8rt og dress, enn det vil v\u00e6re \u00e5 adoptere spr\u00e5ket som er en langt mer komplisert aff\u00e6re. Kl\u00e6r symboliserer tilh\u00f8righet og bakgrunn p\u00e5 en direkte, og ofte provoserende, m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Lyngensamene, som hadde stor kontakt med omverdenen gjennom handel og fiske, var vel heller ikke uber\u00f8rt av motene og den industrielle utviklingen i samtiden, noe sitatet fra Mikalsen ogs\u00e5 vitner om. Gustav Peter Blom, som bes\u00f8kt Troms\u00f8 p\u00e5 1820-tallet, uttrykte sin beundring over \u00c2\u00abdamenes elegante kl\u00e6de og smukke dans\u00c2\u00bb, og siktet da til pariserkjolene som det var mange av i Troms\u00f8 (12). Den n\u00e6re kontakten Nord-Norge hadde med kontinentet, gjennom den omfattende handelen med fisk, brakte raskt nye str\u00f8mninger, fabrikater og teknikker nordover.<\/p>\n\n\n\n

Ny tid, nye skikker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mange av de tradisjonelle sj\u00f8samiske kulturtrekkene overlevde \u00e5rhundreskiftet og de p\u00e5f\u00f8lgende ti\u00e5r. Myndighetenes fornorskningspolitikk fikk ikke helt bukt med det samiske spr\u00e5ket. Med et tilsnitt av modernisering dominerte fremdeles de tradisjonelle samiske n\u00e6ringene, kombinasjon av jordbruk, fiske og husflid, med liten grad av moderne penge\u00f8konomi (13).<\/p>\n\n\n\n

Evakueringen og nedbrenningen under siste del av andre verdenskrig, resulterte i et brudd med den samiske kulturbakgrunnen. Lyngen skulle i krigens sluttfase bli et grenseomr\u00e5de for tyskernes oppdemning for de framrykkende russiske styrker. Den brente jords taktikk ble gjennomf\u00f8rt hele veien fra \u00d8st-Finnmark til Lyngen. Her skulle det reises et festningsverk, uinntakelig for den R\u00f8de Arme. Festning ble reist, husene brent og folket sendt bort.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5nedene i landflyktighet har tydelig gjort et sterk inntrykk p\u00e5 de evakuerte (14). Over en lengre periode oppholdt lyngenbefolkningen seg i en kultur som avvek sterkt fra det de var vante til. Husene, spr\u00e5ket, fott\u00f8yene, skikkene var s\u00e5 veldig annerledes. Etter krigen vendte de tilbake fulle av inntrykk, tilbake til et land som skulle bygges opp fra grunnen av. Husene, redskapene, alle fysiske kjennetegn fra f\u00f8r krigen var borte. Og, som en k\u00e5fjording bemerket, \u00c2\u00abDet som ikke var blitt brent, kastet vi sj\u00f8l p\u00e5 skraphaugen\u00c2\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Det var ikke bare husene og fj\u00f8sene som ble bygd opp etter en ny mal, uten hensyn til de lokale tradisjonene. Overleveringa av andre kulturtrekk, som det samiske spr\u00e5ket, sagn- og fortellertradisjonene, fikk ogs\u00e5 sitt brudd med krigen (15). Det er et aldri s\u00e5 lite paradoks at de f\u00e5 m\u00e5nedene som befolkningen oppholdt seg i landflyktighet s\u00f8rp\u00e5, hadde en mye st\u00f8rre fornorskende effekt enn 70-80 \u00e5r med myndighetenes harde fornorskningspolitikk.<\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste ti\u00e5rene etter krigen var et vakuum for den samiske kulturen.<\/p>\n\n\n\n

Selv om myndighetene br\u00f8t med den tidligere fornorskningspolitikken, fikk det lite betydning s\u00e5 lenge skolene fortsatt var dominert av norske l\u00e6rere og undervisningen utelukkende var tuftet p\u00e5 norske verdier (16). Sj\u00f8samene ville ikke lengre definere seg selv som samer. Det samiske h\u00f8rte til f\u00f8r krigen, og det som var f\u00f8r krigen var \u00c2\u00abbare tull\u00c2\u00bb (17). Som kontrast til folketellingen i 1930, der over 50% i K\u00e5fjord oppga seg \u00e5 v\u00e6re samer, var det tilsvarende under 1% personer som betraktet seg som same i 1950 (18).<\/p>\n\n\n\n

De sj\u00f8samiske omr\u00e5dene ble heller ikke av myndighetene lenger betraktet som samiske omr\u00e5der. Det var reindriftssamene som ble fremhevet som b\u00e6rere av den genuine samiske kulturen. Kunnskapen og viljen hos myndighetene var for liten til at man klarte \u00e5 skille mellom de samiske gruppene. I 1956 ble det nedsatt en komite for \u00e5 utrede og foresl\u00e5 tiltak for bevaring av den samiske kulturen. Karakteristisk er det at h\u00f8ringsnotatet fra Samekomiteen bare ble oversendt de samiske kommunene i Indre Finnmark. Lyngenkommunene, som sannsynligvis hadde den st\u00f8rste konsentrasjonen av samisk befolkning p\u00e5 denne tiden, ble ikke vurdert som h\u00f8ringsinstans av myndighetene. Og det var vel heller ingen av Lyngenkommunene som ville be om \u00e5 f\u00e5 bli det p\u00e5 50-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Skammen, og etterhvert uvitenheten om den samiske kulturbakgrunnen, forplantet seg gjennom generasjonene. En bygdebokforfatter fra Lyngen gir f\u00f8lgende karakterestikk av den lokale samiske kulturen; \u00c2\u00abDet kulturelle niv\u00e5et hos samene \u2013 naturbarn som de var \u2013 stod lenge sv\u00e6rt lavt.\u00c2\u00bb (19). \u00c5 tilkjennegi en samisk bakgrunn overfor omverdenen var en belastning.<\/p>\n\n\n\n

Samisk oppblomstring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste organiserte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 og gjenopplive den samiske kulturen, kom p\u00e5 siste halvdel av 1970-tallet. Initiativet kom fra unge mennesker som hentet sin inspirasjon fra det akademiske milj\u00f8et i Troms\u00f8 og den revitaliseringen som fant sted i andre sj\u00f8samiske omr\u00e5der. G\u00e1ivuona S\u00e1miid Searvi\/K\u00e5fjord Sameforening ble stiftet i 1976. Opprettelse av nye lokale sameforeninger fulgte tett utover 1980- og -90-tallet: K\u00e5fjord Sj\u00f8sameforening, Storfjord Sj\u00f8sameforening, Lyngen Sj\u00f8sameforening, K\u00e5fjord Sameungdom, Storfjord SLF og Fjordfolkforeninga, som det siste tilskuddet, ble stiftet i 1995.<\/p>\n\n\n\n

Av saker som foreningene vier sitt arbeid til, kan nevnes innsamling og registrering av samiske stedsnavn, samisk spr\u00e5koppl\u00e6ring og gjenskaping av den sj\u00f8samiske klesbruken, som dette prosjektet n\u00e5 er en forel\u00f8pig avslutning p\u00e5. Foreningene driver ogs\u00e5 aktiv samepolitikk lokalt og gjennom sine tilslutninger til Samenes Landsforbund (SLF) og Norske Samers Riksforbund (NSR). Arbeidet er ogs\u00e5 rettet mot Sametinget og den kommunale- og statlige forvaltninga. \u00d8kt status for fjordfisket og kominasjonsbruket og samisk spr\u00e5k- og kulturoppl\u00e6ring i skolen er blant de viktigste politiske sakene.<\/p>\n\n\n\n

Disse initiativene til gjenoppliving av den samiske kulturen har ikke g\u00e5tt smertefritt hen. Sterke lokale reaksjoner er kommet p\u00e5 det som av mange blir oppfattet som \u00e5 rippe opp i gamle s\u00e5r. Ettersom de samiske grupperingene har f\u00e5tt st\u00f8rre politisk gjennomslag og den samiske kulturen blir synlig gjennom samiskundervisning i skolen, innf\u00f8ring av Samisk spr\u00e5klov (i K\u00e5fjord fra 1992), samiske stedsnavn p\u00e5 skilt og i telefonkatalogen, \u00f8ker ogs\u00e5 protestene mot de \u00c2\u00ab\u2026 samiske undertrykkerne\u00c2\u00bb, som en skribent formulerte det i lokalavisa (21).<\/p>\n\n\n\n

Debatten om samisk spr\u00e5k og kultur har avsl\u00f8rt at gamle, negative nedarvede holdninger til det samiske fremdeles sitter dypt hos mange. \u00c5 gjenskape s\u00e6rtrekkene i de tradisjonelle klestradisjonene er en del av folks arbeid p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re sin kulturbakgrunn. Bunadene er det mest fremtredende symbolet fra den norske nasjonsreisningen p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Likeledes er det \u00e5 ta fram igjen kofta et tegn p\u00e5 modenhet og stolthet i forhold til egen kulturbakgrunn.<\/p>\n\n\n\n

Fjordfolket tar sin folkedrakt i bruk etter lang tids avbrudd.<\/p>\n\n\n\n

Litteratur\/henvisninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n

(1) Hans Lindkj\u00f8len 1993; \u00c2\u00abNordisk saga. Samene i litteraturen\u00c2\u00bb og Nils M. Knutsen 1993: \u00c2\u00abM\u00f8rket og kuldenes rike\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(2) Andreas Holmsen 1977: \u00c2\u00abFinneskatt og nordmannsskatt\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(3) Idar Kristiansen 1981: \u00c2\u00abKornet og fiskene I-IV\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Einar Niemi 1977: \u00c2\u00abOppbrudd og tilpassing\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(4) Ottar Brox 1984: \u00c2\u00abNord-Norge. Fra allmenning til koloni\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(5) Emil Larsen 1976: \u00c2\u00abLyngen bygdebok\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Folketellingene<\/p>\n\n\n\n

(6) Turid Hausner 1994: \u00c2\u00abJord i bytte for ektefelle. Ekteskap mellom samer og kvener p\u00e5 1800-tallet, en byttehandel?\u00c2\u00bb Semesteremne Historie, UiT\u00f8<\/p>\n\n\n\n

(7) Larsen -76<\/p>\n\n\n\n

(8) Eivind Br\u00e5stad Jensen 1991: \u00c2\u00abFra fornorskningspolitikk til
kulturelt mangfold\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(9) Jensen -91<\/p>\n\n\n\n

(10) Jensen -91<\/p>\n\n\n\n

(11) Ivar Bj\u00f8rklund 1985: \u00c2\u00abFjordfolket i Kv\u00e6nangen\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(12) Knutsen -93<\/p>\n\n\n\n

(13) Turid Blytt Sch\u00f8tt 1958: \u00c2\u00abBosetning og erverv i Manndalen\u00c2\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(14) jfr. Sch\u00f8tt -58<\/p>\n\n\n\n

(15) \u00d8ystein Steinlien 1984: \u00c2\u00abKulturell endring og etnisk
kontinuitet\u00c2\u00bb, Hovedfagsoppgave, UiT\u00f8<\/p>\n\n\n\n

(16) Jensen -91<\/p>\n\n\n\n

(17) Sch\u00f8tt -58<\/p>\n\n\n\n

(18) Folketellingene 1930 og 1950<\/p>\n\n\n\n

(19) Larsen -76<\/p>\n\n\n\n

(20) Framtid i Nord 21. 02. 95<\/p>\n\n\n\n

Om arbeidet med prosjektet<\/h2>\n\n\n\n

Lene Antonsen<\/p>\n\n\n\n

Arbeidet med rekonstrueringa av Lyngenkofta tok mange \u00e5r. Her forteller Lene Antonsen om hvordan \u00abSj\u00f8samisk klesbruk i gamle Lyngen\u00bb heftet ble til, og hvem som har bidratt.<\/p>\n\n\n\n

Denne artikkelen er en oppsummering av hva vi vet om den sj\u00f8samiske klesdrakta i gamle Lyngen, d. v. s. det som idag er K\u00e5fjord, Lyngen og Storfjord kommuner. De mange sp\u00f8rsm\u00e5lene viser at det er behov for \u00e5 gj\u00f8re rede for kildematerialet og vurderinger av det. Det er viktig at kildematerialet skal v\u00e6re tilgjengelig for alle som har interesse.<\/p>\n\n\n\n

Berit Sivertsen og jeg skrev f\u00f8rst en rapport over arbeidet hun hadde gjort. For \u00e5 komme videre med prosjektet, og ikke minst fordi nye viktige kilder dukka fram, skrev jeg denne nye rapporten, hvor tolkninger av kildematerialet utgj\u00f8r en stor del. Det som virkelig ga et puff videre, var funnet av Just Qvigstads manuskripter og innsamla opplysninger gjort p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Dette materialet l\u00e5 uregistrert og ukatalogisert i et hvelv p\u00e5 Etnografisk Museum i Oslo til det ble gjenoppdaga h\u00f8sten 1994. Qvigstad overlot det til Etnografisk Museum i 1938-1945.<\/p>\n\n\n\n

Jeg er ingen ekspert p\u00e5 dette omr\u00e5det, men har alltid hatt stor interesse for historisk kildemateriale. Jeg har noe erfaring fra sying av kofter og belter, men som grunn for mine tolkninger og vurderinger av dette materialet, har jeg f\u00f8rst og fremst det jeg l\u00e6rte i prosjektarbeidet som var en del av gjenstandsregistreringa ved De samiske samlinger i Karasjok, hvor jeg tok for meg samisk klesdrakt fra omr\u00e5de til omr\u00e5de. Da ble jeg forbausa over alle fellestrekkene, og hvor lite som egentlig skilte mellom omr\u00e5dene. Dette gjaldt b\u00e5de plaggenes utforming, dekorasjon, teknikker, bruk og ikke minst ordene som ble brukt for \u00e5 beskrive deler av drakta og teknikkene i tillaginga av den.<\/p>\n\n\n\n

En viktig kilde, skifteprotokollene, har jeg ikke g\u00e5tt gjennom i detalj, men g\u00e5tt over med harelabb. En del klesplagg er beskrevet med farger og tilbeh\u00f8r, ikke minst ved skiftene p\u00e5 1700-tallet. N\u00e5 er ogs\u00e5 gjenstandslistene tilgjengelig fra skifter p\u00e5 1800-tallet. Jeg har tatt noen stikkpr\u00f8ver her. I disse listene er det lite detaljer om kl\u00e6rne, men en grundig gjennomgang kunne selvf\u00f8lgelig gi en mer detaljert beskrivelse av hvor og n\u00e5r kofta og s\u00f8lvkragen gikk ut av bruk. Men dette er en tidkrevende jobb. En interessant observasjon er at koftene p\u00e5 1700-tallet ble beskrevet b\u00e5de med farge og materiale, og om de var brukte eller nye. En ny kledeskofte hadde samme verdi som ei melkeku. I 1850 st\u00e5r kofta bare oppf\u00f8rt som kofte eller \u00abfinnekofte\u00bb uten videre beskrivelser, og har ikke p\u00e5 langt n\u00e6r samme verdi som f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har unng\u00e5tt \u00e5 bryte opp teksten med for mye kildehenvisninger, men kildelista bakerst burde v\u00e6re til hjelp. Sitatene er gjengitt i opprinnelig spr\u00e5kdrakt, bortsett fra sitatene av Anders Larsen som jeg har oversatt fra samisk. Jeg har ikke brukt Qvigstad sin oversettelse fra 1950 fordi den ikke er helt n\u00f8yaktig. Videre har jeg retta de samiske termene til ny skrivem\u00e5te for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 samsvare med ordlista som er bakerst i heftet. Jeg legger hele vegen vekt p\u00e5 de samiske termene, da de er viktige n\u00e5r man skal tolke kildematerialet. Termene gir ofte sv\u00e6rt gode beskrivelser av plagg og m\u00f8nstre, og gjennom spr\u00e5ket finner vi ogs\u00e5 tilsvarende plagg og m\u00f8nstre i andre samiske omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Kjellaug Isaksen og jeg foretok noen museumsbes\u00f8k i januar 1995. Vi fikk i stor grad slippe til i museenes magasiner. B\u00e5de plaggene vi s\u00e5 p\u00e5 og diskusjonene med Kjellaug var sv\u00e6rt nyttige. Jeg takker for all hjelp og velvillighet fra Rolf Gilberg p\u00e5 Nationalmuseet i K\u00f8benhavn, Elisabeth Brundin p\u00e5 Nordiska Museet i Stockholm, Espen W\u00e6hl\u00f8e p\u00e5 Etnografisk Museum i Oslo, Leiv Pareli p\u00e5 Norsk Folkemuseum, Henning Siverts og Aud Bergli p\u00e5 Bergen Museum, Dikka Storm p\u00e5 Troms\u00f8 Museum, Inga Hermansen H\u00e6tta p\u00e5 Duodjiinstituttet i Guovdageaidnu og Susanna Jannok Porsbo p\u00e5 \u00c1jtte Museum i Jokkmokk. Reidar Breivik har t\u00e5lmodig lest gjennom mange utkast og gitt gode r\u00e5d underveis. Takk ogs\u00e5 til Bj\u00f8rn Jordahl som har lest gjennom manuskriptet og hjulpet meg med spr\u00e5ket.<\/p>\n\n\n\n

Det er helt sikkert mye \u00e5 sette fingeren p\u00e5, men alt arbeidet jeg har lagt ned her, har jeg gjort p\u00e5 fritida, og da er tida begrensa. Jeg h\u00e5per at dette materialet kan komme til nytte b\u00e5de for historisk interesserte og for husflidsut\u00f8vere. Materialet kan v\u00e6re utgangspunktet for \u00e5 sy kofte som festplagg\/ bygdedrakt, men det kan ogs\u00e5 gi inspirasjon til \u00e5 ta opp gamle m\u00f8nstre og metoder til \u00e5 dekorere husflidsprodukter i omr\u00e5det, i tillegg til ideer til nye produkter, alle grunna i gammel tradisjon. Grenevevinga er et godt eksempel p\u00e5 hvordan lokale husflidstradisjoner b\u00e5de gir \u00f8konomisk innkomme og er viktig for stolthet over identitet og egen hjembygd.<\/p>\n\n\n\n

Bruken av samisk klesdrakt tar slutt i Lyngen<\/h2>\n\n\n\n

\u00bb Som allerede ber\u00f8rt ovenfor l\u00e6gger ungdommen meget efter norsk skik saavel i kl\u00e6dedragt saavel i Hustel, skj\u00f8nt de mange gang m\u00f8der modgang fra for\u00e6ldrenes side, hvilke sidste vil holde paa med det gamle. Det maa dog merkes at mange lapper s\u00e6tter intet iveien eller til hinder ved fornorskningen. I de sidste 10 eller 20 aar er stor forandring foregaaet med lapperne med hensyn til fornorskningen. Som eks. kan n\u00e6vnes: For 15 aar tilbage brugte man n\u00e6sten overalt her i Manddalen lappisk Kl\u00e6dedragt; nu derimod har man lagt af med alt, hvad der heder lappisk med hensyn til kl\u00e6dedragt saavel for \u00e6ldre som for den opvoksende ungdom.<\/em>\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Dette skriver Peder Arild Mikalsen, f. 11\/6 1870, same og folkeskolel\u00e6rer fra Manndalen. Han skrev dette som svar p\u00e5 Qvigstads \u00abVeiledning til unders\u00f8kelse av lappernes forhold\u00bb, et sp\u00f8rreskjema som ble trykt i 1896. Qvigstad var rektor ved Troms\u00f8 L\u00e6rerskole og brukte i stor utstrekning elevene sine, \u00abseminaristene\u00bb, som informanter. Dessuten hadde han god kontakt med l\u00e6rere rundt om i distriktet. Dette materialet er tildels veldig detaljert og er dermed sentralt i arbeidet med \u00e5 finne ut hvordan sj\u00f8samene var kledt i Lyngen i forrige \u00e5rhundre.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Peder Mikalsen (skrivet er udatert, men det er sannsynligvis skrevet samtidig med de andre besvarelsene, d. v. s. 1896-98) slutta folk i Manndalen \u00e5 bruke kofte omkring 1880-1890. Dette stemmer godt med uttalelser vi finner i andre kilder. Husflidsforsker Anna Grost\u00f8l ble under sine reiser i K\u00e5fjord i 1947-50 fortalt av eldre mennesker at de huska koftebruk i Manndalen og Olderdalen. I boka \u00abPolmak og Manndalen \u2013 to samebygder\u00bb av Schj\u00f8tt blir det ogs\u00e5 fortalt av eldre folk i Manndalen at gamle mennesker i 1880-\u00e5rene gikk kledd i utstafferte kofter. Ogs\u00e5 to andre informanter fra Qvigstads unders\u00f8kelse uttaler seg om koftebruken. Edvard Kiil fra Storfjord forteller i 1885 at samene i Storfjord gikk alminnelig kledt som bufolk, bare kvinnene hadde en egen hue. I 1897 beretter Rasmus Hansen fra Pollen at \u00abkun 2 menn bruker ennu kofte, 2-3 kvinner lappehue\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Nils J. Chr. Vibe Stockfleth, finnemisjon\u00e6r i Lyngen, skriver at finnene i Lyngen brukte sitt eget morsm\u00e5l innbyrdes og i husene, ogs\u00e5 de av dem som kunne uttrykke seg p\u00e5 norsk og som gikk norsk kledt (1848:235). Med andre ord m\u00e5 overgangen fra kofte til norske kl\u00e6r ha starta allerede i 1840-\u00e5rene, ihvertfall i deler av Lyngen.<\/p>\n\n\n\n

Den som virkelig setter oss p\u00e5 spor etter den gamle klesdrakta i Lyngen, er Ole Thomassen (Skuvla-Tomma) som ble f\u00f8dt i Skibotn i 1844, men flytta til Billefjord i Porsanger hvor han arbeidet som l\u00e6rer. Han ga i 1898 p\u00e5 Just Qvigstad sin anmodning en veldig detaljert framstilling bl. a. av sj\u00f8samenes kl\u00e6r i Lyngen og Porsanger. \u00c5 d\u00f8mme ut fra beretninga hans, var kofta i vanlig bruk da han forlot Lyngen. Hans beretning er uten tvil den mest detaljerte kilden vi har fra gamle Lyngen, og han blir dermed v\u00e5r hovedkilde for hvordan kl\u00e6rne har v\u00e6rt. Han skriver selv at han beskriver forholdene i sin alminnelighet, men tar med st\u00f8rre avvikelser som han anser \u00e5 gjelde for et helt herred. Han tar for seg sj\u00f8samenes kl\u00e6r systematisk plagg for plagg, og jeg lar han fortelle med egne ord. Jeg har i beretninga hans utelatt kommentarer om klesdrakten i Porsanger:<\/p>\n\n\n\n

\u00abP\u00e5 Kvindernes Kl\u00e6der i Lyngen benyttedes fordetvisse norsk Snit, p\u00e5 M\u00e6ndenes derimot ikke. Her i Porsanger p\u00e5 ingen af Delene. M\u00e6ndenes Kl\u00e6der i Lyngen p\u00e5 \u00f8vre Kroppen: Skjorte, b\u00e1idi, Nattr\u00f8ien, readdju, kaldtes oftest vuolidusreaddju, Vest, liive, Kofte, g\u00e1kti, Dork, dorka, P\u00e6sk, muodd\u00e1. Benkl\u00e6der: Underbukse, vuolidusbuvssat, almindelige Benkl\u00e6der, badjeldusbuvssat, Renb\u00e6llingsbukser, stihkag\u00e1lssohat, Komager, g\u00e1pmagat, Skallekomager, g\u00e1llohat, B\u00e6llingskomager, nuvttahat, Komagb\u00e5nd simpelt v\u00e6vede, njuolggovuoddagat, krinede Komagb\u00e5nd, hearva- dahje girjevuoddagat, Votter, f\u00e1hcat, Renskindhandsker, gist\u00e1t.<\/p>\n\n\n\n

Kvindernes Kl\u00e6der: Linned, b\u00e1idi, Nattr\u00f8ie, readdju, Halset\u00f8rkl\u00e6de, \u010doddabirraliidni, Overt\u00f8rkl\u00e6de, badjeldusliidni, Schal, stuora liidni, et Par Str\u00f8mpel\u00e6gger uden Fodpartiet, bittut, et Par Tistiller, buvssat, som g\u00e5r nedover til Kn\u00e6et, et Skj\u00f8rt, vuolpolahkki, en Kofte eller Kjole, vuolpu, et Par Komager, g\u00e1pmagat, og Komagb\u00e5nd, vuoddagat, votter, f\u00e1hcat, Forkl\u00e6de, firkkal.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Om ungenes kl\u00e6r:<\/p>\n\n\n\n

\u00abV\u00e6sentligste Forskjel best\u00e5r kun i St\u00f8rrelsen. N\u00e5r B\u00f8rne begynder at g\u00e5 benyttes der til begge Kj\u00f8n et Par Bukser, \u00e5bne i Skr\u00e6vet, et Par Komager, et Linned \u2013 Skjorte \u2013 samt en Hue, til Pigeb\u00f8rn af to Sorter Bomuldst\u00f8i og til Gutteb\u00f8rn af sort Kl\u00e6de med et Par p\u00e5 Issen af r\u00f8dt og bl\u00e5t Kl\u00e6de fastheftede firkantede Lapper af ca. 1 cm i Kant.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Berit Marit H\u00e6tta kalles barnebukser som er \u00e5pne i skrittet for f\u00e1lttet. Det er vanlig at samiske ungers kl\u00e6r er kopier av de voksne sine kl\u00e6r. Luene som beskrives her, kan v\u00e6re av samme type som beskrives i \u00abSamisk koftebruk i Ofoten og S\u00f8r-Troms\u00bb (Inga\/Eriksen\/Eriksen 1986). Lignende luer brukes ogs\u00e5 i Karesuando, Guovdageaidnu og Karasjok og syes fremdeles i kjeskinn i Manndalen.<\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8r nevnte Mikalsen skriver om klesdrakten etter at selve kofta er g\u00e5tt ut av bruk:<\/p>\n\n\n\n

\u00bb M\u00e6ndenes kl\u00e6destykker og navne paa disse: b\u00e1idi (skjorte), u\u014b\u014berbuvssat, u\u014b\u014berreaddju, olgguldasbuvssat, suohkut, brisduka, olgguldasreaddju, gahpir ja \u010deabetliidni. Kvindernes kl\u00e6destykker og navne: b\u00e1idi, buvssat oktan fiehtarb\u00e1ttiin, u\u014b\u014bervuolpu, suohkut ja bittut, readdju, gahpir ja liidni. Firkkal.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Selv om ikke kofta er nevnt, er nesten alle de andre delene av den sj\u00f8samiske klesdrakta fremdeles i bruk 1896-98 i Manndalen.<\/p>\n\n\n\n

Den samiske klesdrakta besto av en rekke plagg. Den var et hverdags- og arbeidsantrekk, men som vi skal se, var deler av den forbeholdt bryllup og andre staselige anledninger. Der kofta har v\u00e6rt i bruk opp til v\u00e5r tid, ser vi at det har blitt sydd varianter av koftene etter om de skulle brukes til hverdags eller til fest. Hverdagskoftene har v\u00e6rt enklere dekorert og i billigere materiale enn stasplaggene. Men ofte har ogs\u00e5 staskofta, etterhvert som den ble slitt, blitt arbeidkofte. Sj\u00f8l om selve kofta gikk ut av bruk i Lyngen p\u00e5 slutten av 1800-tallet, har andre deler av drakta v\u00e6rt i bruk helt til etter andre verdenskrig (f. eks. komager og komagband), og strikkavotter er i bruk fremdeles, men med nye m\u00f8nstre. Jeg skal komme tilbake til de enkelte plaggene.<\/p>\n\n\n\n

Det virker som at Ole Thomassen (f. 1844) beskriver forholdene i Lyngen f\u00f8r han reiste derfra. Peder A. Mikalsen (f. 1870) er nesten 30 \u00e5r yngre, og gjennom han f\u00e5r vi inntrykk av forandringene som skjedde i skikk og bruk hos sj\u00f8samene p\u00e5 slutten av forrige \u00e5rhundre. Disse to kommer vi til \u00e5 h\u00f8re mer til utover i dette heftet.<\/p>\n\n\n\n

Kofta fra omr\u00e5de til omr\u00e5de<\/h2>\n\n\n\n

De st\u00f8rste forskjellene i utforminga og dekoreringa av kofter f\u00f8lger i dag forskjellene i de samiske dialektene. Det vil si at skillene i utforminga og pynt av kofta g\u00e5r fra vest mot \u00f8st, p\u00e5 tvers av riksgrensene, akkurat som grensene mellom dialektene, nordsamisk, lulesamisk og s\u00f8rsamisk. Dette er ikke unaturlig, da dialektene viser i hvilke retninger folk har hatt kontakt med hverandre.<\/p>\n\n\n\n

(N\u00e5r jeg skriver om kofta og andre samiske klesplagg generelt i det nordsamiske omr\u00e5det, bygger jeg dels p\u00e5 Berit Marit H\u00e6tta sin artikkel og dels p\u00e5 egne erfaringer.)<\/p>\n\n\n\n

Jeg har spesielt satt meg inn i koftetradisjonene innafor det nordsamiske omr\u00e5det. Det viser seg, n\u00e5r man tar av de mer moderne kj\u00f8pebandene, at koftene er veldig like. Snittet bygger p\u00e5 peskesnittet, som igjen er grunnet p\u00e5 reinskinnets form og hvordan man utnytta skinnet best mulig. Det \u00e5 legge klederemser mellom i s\u00f8mmene er ogs\u00e5 overf\u00f8rt til koftene fra skinns\u00f8m, hvor det gj\u00f8res for \u00e5 forsterke s\u00f8mmen. Typisk er at det er to skulderstykker. Ryggen er gjerne inndelt i flere deler, alt etter hvor fin kofta skulle v\u00e6re. De eldste koftene har gjerne f\u00e6rrest deler. Kofta har v\u00e6rt sv\u00e6rt rommelig, med skulders\u00f8mmene langt nedp\u00e5 armen, fordi den var et ytterplagg. Det er satt inn kiler for \u00e5 gi bevegelsesfrihet og en fin sving i kofta. Den nederste kanten, holbi, er vanligvis sydd p\u00e5 som egen del og dekorert. Holbi er enten vevd p\u00e5 grindvev eller avrevet jarekant fra kledet. Dermed beh\u00f8ver man ikke \u00e5 legge opp eller belegge koftekanten.<\/p>\n\n\n\n

Koftene f\u00f8lger de samme reglene for fargevalg. Rekkef\u00f8lgen av fargene i skulderpynten og i holbi er den samme i alle nordsamiske kofter. Fargene r\u00f8d, gul og tildels bl\u00e5 g\u00e5r igjen. R\u00f8dt klede er stort sett alltid med i pynten. I holbien og p\u00e5 ermene er det r\u00f8de nederst, p\u00e5 skuldrene foran er det r\u00f8de \u00f8verst og over skuldrene bak er det r\u00f8de nederst. Dernest brukes gult klede over det r\u00f8de, bortsett fra p\u00e5 skuldrene foran, hvor det gule er nederst. Rundt hals\u00e5pninga er det r\u00f8de kledet n\u00e6rmest kanten, vanligvis rundt s\u00e5rkanten. Det har noen ganger v\u00e6rt brukt bl\u00e5 klederemser i tillegg til de gule og r\u00f8de, slik at kofta er dekorert med klederemser i tre farger. Sv\u00e6rt mange kofter har dearis, mellomlegg, i s\u00f8mmene. Hvis kofta er hvit, skiftes de gule klederemsene ut med bl\u00e5 klederemser. Hvis kofta er r\u00f8d, brukes bl\u00e5 eller gr\u00f8nne klederemser istedenfor r\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n

Koftene syes\/syddes i mange materialer, det man har f\u00e5tt tak i, men vadmel har v\u00e6rt veldig vanlig fordi det var hjemmelaga. Klede har v\u00e6rt popul\u00e6rt, men det m\u00e5tte kj\u00f8pes\/byttes til seg, og det har dermed begrensa bruken for mange til bare som pynt p\u00e5 vadmelskofta. Bredden p\u00e5 klederemsene i pynten p\u00e5 kofta ble dermed ogs\u00e5 et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Koftene folk brukte daglig, var gjerne svarte, hvite eller gr\u00e5 og mindre pynta enn staskoftene.<\/p>\n\n\n\n

Lyngendialekta h\u00f8rer helt klart til nordsamisk, den er forholdsvis lik Karesuando-dialekta. Dialekta har en del klare sj\u00f8samiske trekk, men det g\u00e5r mer p\u00e5 ordtilfanget enn p\u00e5 uttalen. Ellers har dialekta tatt opp i seg en del finske ord, noe som er et resultat av kv\u00e6ninnvandringa og det finske spr\u00e5kets sterke stilling i lang tid.<\/p>\n\n\n\n

Hvor forskjellig var sj\u00f8sames kl\u00e6r fra reindriftssamenes kl\u00e6r? Vi har noen kilder som belyser dette. Ole J\u00f8rgen Hansen, f. 1866 i Kv\u00e6nangen, beskriver i 1892 fjellsamenes klesdrakt som svar p\u00e5 Qvigstads sp\u00f8rsm\u00e5l. Han regner opp alle klesplaggene, men han beskriver ikke utseendet. Det er akkurat de samme klesplaggene som Thomassen regner opp som sj\u00f8samenes klesdrakt, med unntak av at han ikke nevner vest. Han skriver at de ikke brukte ullstr\u00f8mper og at eldre fjellsamer ikke brukte skjorte. Anders Larsen skriver at \u00absj\u00f8samenes kl\u00e6r er mye samme slags som reindriftssamenes kl\u00e6r de stedene hvor de ikke enda har skiftet kl\u00e6r og begynt \u00e5 bruke norske kl\u00e6r. Det er nesten ikke forskjell \u00e5 se\u00bb. Fredrik Rode var prest i Alta i \u00e5rene 1826-34 og skriver, etter \u00e5 ha beskrevet sj\u00f8samene i Talvik, at \u00ab\u2026 dette var ogs\u00e5 fjellfinnernes kledebon fra topp til t\u00e5, bortsett fra skinn\u00bb. Ogs\u00e5 de samiske benevnelsene p\u00e5 de forskjellige klesplaggene og plaggenes deler og dekorasjoner er stort sett helt like i Lyngen-omr\u00e5det og blant reindriftssamene. S\u00e5 klesdrakten blant sj\u00f8samer og fjellsamer ser i forrige \u00e5rhundret ut til i store trekk \u00e5 ha v\u00e6rt den samme.<\/p>\n\n\n\n

Qvigstad skriver om sj\u00f8samene i Tysfjord at de \u00abskilte seg ut fra fjellsamene\u00bb. Her er det imidlertid viktig \u00e5 ta med at fjellsamene i dette omr\u00e5det hadde vinterboplassene i Jokkmokk og hadde kofte av lulesamisk type, med dyp V-skj\u00e6ring i halsen med dekorert brystduk, vevd holbikant med flere farger, langt, smalt vevd belte og h\u00f8y \u00abtopplue\u00bb sydd av 6 biter. Kofta for sommerbruk var mye godt sydd av garva reinskinn. Det er vanskelig \u00e5 vite hvilke trekk Qvigstad mente var forskjellige. Fjellsamenes kofte i Talvikomr\u00e5det var av nordsamisk type, fra Guovdageaidnu. Interessant er det at Anders Larsen p\u00e5peker at den sj\u00f8samiske kofta i Kv\u00e6nangen ligner p\u00e5 den sj\u00f8samiske kofta i Tysfjord. Her er det selvf\u00f8lgelig usikkert om han bygger p\u00e5 egne observasjoner eller p\u00e5 Qvigstads beskrivelser. \u00c5 d\u00f8mme etter Thomassens beskrivelse, ligner ogs\u00e5 Lyngenkofta p\u00e5 koftene i disse to distriktene.<\/p>\n\n\n\n

Det er vel heller ikke unaturlig at koftene som sj\u00f8samene brukte var ganske like i store omr\u00e5der, n\u00e5r vi ser p\u00e5 de like vilk\u00e5rene i den materielle kulturen. Dessuten m\u00f8tte sj\u00f8samene hverandre, mennene n\u00e5r de var p\u00e5 fiske, men ogs\u00e5 kvinnene traff hverandre p\u00e5 markeder og i forbindelse med kirkehelger, og dermed fikk de ny inspirasjon til koftesyinga. Samekofta, som alle andre klesplagg, er et resultat av materielle forhold, l\u00e5n fra andre kulturer og en estetikk som kanskje sprang ut av vilje til \u00e5 uttrykke tilh\u00f8righet og identitet. Luene karakteriserer de forskjellige omr\u00e5dene mer enn koftene. Dette kommer jeg tilbake til.<\/p>\n\n\n\n

Lyngenkofta beskrevet i kildene<\/h2>\n\n\n\n

Vi lar Thomassen beskrive kofta: \u00abM\u00e6ndenes Kofter og Benkl\u00e6der vare af gr\u00e5t Vadmel, sjeldnere af hvitt. Kvindernes Kofter (Kjoler) var oftest af sort, sjeldnere af gr\u00e5t Vadmel. Koften er en med en S\u00f8m p\u00e5 Sidene sammensyet Kl\u00e6dning med Hals og Bryst\u00e5bning. I fritth\u00e6ngende Stilling p\u00e5 kroppen uden B\u00e6lte r\u00e6kker den lidt nedenfor Kn\u00e6erne. Den er lidt smalere over Midten, dog ubetydelig.<\/p>\n\n\n\n

Formen p\u00e5 M\u00e6ndenes Kofter i Kistrand bruges som i Lyngen, kun at Udstaferingen er noget anderledes omkring Hals\u00e5bningen. Istedetfor Vest bruges intet tilsvarende Kl\u00e6destykke; kun har jeg hos enkelte af \u00e6ldre Folk seet den s\u00e5kaldte raddeleahppi, der ogs\u00e5 i gamle Dage, f\u00f8r Vesten blev almindelig, benyttedes i Lyngen. Den var en stor l\u00f8sh\u00e6ngende Lomme af ca Par dm. Bredde i Firkant med en omkring Halsen h\u00e6ngende Snor eller B\u00e5nd, hvis Ender var h\u00e6ftet fast i Lommens to \u00f8verste Hj\u00f8rner og d\u00e6kkede fors\u00e5vidt hele Brystet. Fjeldfinnerne benytter sig vist endnu af s\u00e5dant.<\/p>\n\n\n\n

Broderingen benyttes b\u00e5de i Lyngen og Porsanger kun til Kofter for begge Kj\u00f8n og til Broderingen benyttes bl\u00e5t og r\u00f8dt Kl\u00e6de, ogs\u00e5 tildels gult, som i 1-2 cm. brede Strimler benyttes omkring Hals- og Bryst\u00e5bning, \u010deabeha ja ohcar\u00e1iggi birra, og tildels ogs\u00e5 over Skuldrene. Til m\u00e6ndenes Kofter nedentil benyttes to ligel\u00f8bende med ca. 5 mm Mellemrum r\u00f8dt Uldgarn, der med almindelig Sytr\u00e5d fastsyes s\u00e5 n\u00e6r den nederste Kant, som det lader sig gj\u00f8re, healmmi deaddit.<\/p>\n\n\n\n

Thomassen skriver at utstafferingen rundt hals\u00e5pninga var noe forskjellig i Lyngen og i Porsanger, uten \u00e5 gi en n\u00e6rmere forklaring. I Porsanger idag utgj\u00f8r en bred remse av r\u00f8dt klede kragen, og kledet fortsetter like bredt rundt brystsplitten. P\u00e5 de sj\u00f8samiske koftene som er funnet og avbildet fra Kokelv og vestover, er b\u00e5de kragen og hals\u00e5pninga kanta med smale klederemser i to farger, tilsvarende det Thomassen beskriver i det siste avsnittet. Dessuten er kragen dekorert med firkanter, kiler og tildels kr\u00e5kes\u00f8lv. Jeg oppfatter at det kan v\u00e6re denne forskjellen han sikter til.<\/p>\n\n\n\n

Koftas nederste kant beskriver han slik mannskoftene har v\u00e6rt dekorert i Karasjok, Porsanger og Tana fram til idag. Riktig gamle mannskofter fra Karasjok og Tana har ordentlig holbi, alts\u00e5 p\u00e5sydde klederemser, mens mannskoftene i dette omr\u00e5det fra dette \u00e5rhundret, ikke har anna enn to ulltr\u00e5der nederst, luskkostat. P\u00e5 gamle bilder av sj\u00f8samer, f. eks. fra Lerretsfjord (Fors\/Enoksen 1991: 39), og ogs\u00e5 p\u00e5 bildene fra Troms\u00f8 nevnt under her, ser ikke mannskoftene ut til \u00e5 ha holbi. Knud Leem, som var misjon\u00e6r i Porsanger og Laksefjord, seinere ogs\u00e5 i Alta, skriver at mannfolkenes underkofte langs nedre kant var pynta med farga tr\u00e5d, som han kaller luskuldat. Dette kan tyde p\u00e5 at skikken med \u00e5 dekorere nerkanten av mannskofta bare med ulltr\u00e5der kan v\u00e6re et kysttrekk som har spredt seg til Karasjok og Tana. Koftene fra Gaimard-ekspedisjonen p\u00e5 Nationalmuseet i K\u00f8benhavn bestyrker teorien om at dette har v\u00e6rt vanlig p\u00e5 kysten. Dem skal jeg beskrive i neste kapittel.<\/p>\n\n\n\n

Raddeleahppi, brystduk, har som Thomassen skriver, ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt blant innlandssamene. Etter b\u00e5de Thomassen, Mikalsen og Anders Larsen sine beskrivelser virker det som at brystduken p\u00e5 kysten etterhvert har blitt erstatta med en vest, men har beholdt navnet br\u00f8sduka eller brisduka. Berit Marit H\u00e6tta skriver at i Guovdageaidnu ble raddeleahppi oppfatta som et fast tilbeh\u00f8r til dorken, og at den gikk ut av bruk samtidig med den. Der ble den til sist bare brukt av menn.<\/p>\n\n\n\n

\u00abP\u00e5 Kvindernes Kl\u00e6der i Lyngen benyttedes fordetvisse norsk Snit (\u2026) Kvindernes Kofter nedentil broderes med ovenn\u00e6vnte Kl\u00e6destrimler af to tildels af tre Kol\u00f8r; disse Strimler syes f\u00f8rst fast til hverandre og kaldes holbi. Kl\u00e6defarvernes Sideordning er varierende efter hvers Smag (\u2026) Enderne af Koftearmerne b\u00e5de i Lyngen og Porsanger udstafferes med Kl\u00e6desremmer tildels af to Kol\u00f8r og det for begge Kj\u00f8n.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Kvinnenes kofte var alts\u00e5 i motsetning til mannskofta og til kvinnekofta i Porsanger, av \u00abnorsk snitt\u00bb. Dette fenomenet finner vi ogs\u00e5 i S\u00f8r-Troms, hvor noen av de siste kvinnekoftene som ble brukt, f\u00f8r koftebruken ble borte, var sydd mer eller mindre som en kjole, men pynta som en kofte.<\/p>\n\n\n\n

Dette er den eneste detaljbeskrivelsen vi har av kofta i gamle Lyngen. Som vi ser, skriver han at mannskofta var gr\u00e5 eller hvit, kvinnekofta var svart. Men n\u00e5r vi kikker i skifteprotokollene fra 1700-tallet, som inneholder fortegnelser over kl\u00e6r som den d\u00f8de hadde etterlatt seg, blir bildet et annet. Vi finner nevnt kofter av klede, vadmel og kjersey (et grovt, valka og farga ullt\u00f8y). Blant mannskoftene finner vi nevnt svarte, gr\u00f8nne, r\u00f8de, bl\u00e5 og hvite kofter. Blant kvinnekoftene er nevnt hvite, bl\u00e5, gr\u00f8nne og r\u00f8de kofter. Dette betyr ikke at andre farger ikke har v\u00e6rt brukt, for de fleste koftene st\u00e5r oppf\u00f8rt uten fargeangivelse. At koftene etter Thomassens beskrivelse var sorte eller gr\u00e5, kan v\u00e6re et resultat av p\u00e5virkning fra l\u00e6stadianismen, som kom til omr\u00e5det rundt 1850. Det kan ogs\u00e5 skyldes at de siste som brukte kofte var eldre mennesker som kanskje ikke f\u00f8lte for \u00e5 pynte seg. Hvitt, svart og gr\u00e5tt er ogs\u00e5 naturlige farger n\u00e5r vadmelet ikke farges.<\/p>\n\n\n\n

I Lyngen Bygdebok, bind I, finnes et maleri fra 1888 fra Ullsfjord. Kvinnen p\u00e5 bildet er koftekledd. Beltet kan v\u00e6re med maljer eller kr\u00e5kes\u00f8lv. Det har ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 oppdrive opplysninger om kvinnen, og det er vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme om hun er flyttsame fra Karesuando eller sj\u00f8same. Detaljer p\u00e5 kl\u00e6rne kommer ikke fram p\u00e5 bildet.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8samiske kofter fra n\u00e6rliggende omr\u00e5der siste halvdel av 1800-tallet<\/h2>\n\n\n\n

Andre sj\u00f8samiske kofter virker \u00e5 ha v\u00e6rt ganske like den Thomassen beskriver.<\/p>\n\n\n\n

Anders Larsen minnes om kofta i Kv\u00e6nangen, at da han var barn (han var f\u00f8dt i 1870), var kl\u00e6rne sydd av m\u00f8rkebl\u00e5tt eller hvitt vadmel, eller av m\u00f8rkebl\u00e5tt klede. Mange i Kv\u00e6nangen brukte m\u00f8rkegr\u00e5 kofte, obbareaddju. Den n\u00e5dde nesten til kn\u00e6rne og ble knappa med en knapp om halsen. De brukte ikke belte. De hadde en brystduk (vest) som n\u00e5dde til hoftene. Den var av gr\u00e5tt vadmel, men ryggen var av hvitt lerret. De hadde gr\u00e5 vadmelsbukse, som holdtes oppe med et rynkeband om livet. Ogs\u00e5 mannfolk hadde et belte n\u00e5r de om s\u00f8ndagen pynta seg og tok p\u00e5 seg kofta. Videre beskriver han at kvinnene brukte g\u00e1kkesb\u00e1rvi, en vadmelskofte som n\u00e5dde nedenfor kn\u00e6rne. Larsen mener at folk i Kv\u00e6nangen brukte nesten samme slags kl\u00e6r som sj\u00f8samene i Tysfjord, og han henviser til Qvigstad sin beskrivelse.<\/p>\n\n\n\n

Qvigstad skriver i 1929 at da han f\u00f8rste gang kom til Tysfjord, fant han noen f\u00e5 sj\u00f8samer som skilte seg fra de \u00f8vrige. Han skriver at de fleste samer i Tysfjorden var i tidens l\u00f8p innvandra fra Jokkmokk og G\u00e4llivare og skilte seg i utseende, drakt og spr\u00e5k fra fjordens gamle samiske befolkning. De opprinnelige samene brukte en kofte av hjemmevevet gr\u00e5tt vadmel; den hang l\u00f8st uten belte og n\u00e5dde til kneet, hos kvinnene ofte bare ned p\u00e5 l\u00e5ret, og ble knept oventil med en knapp. Mennene hadde vest, som n\u00e5dde til hoftene. Den var vevd av gr\u00e5 ull, ryggstykket av hvitt vadmel. Den kaltes br\u00f8sduka. Buksene var av alminnelig gr\u00e5tt, av og til av svart eller hvitt vadmel, og holdtes oppe med et rynkeband. Under kofta hadde de en skjorte av hvitt vadmel. P\u00e5 hodet hadde mennene en topplue, strikka av gr\u00e5 ull. Noen hadde toppen s\u00e5 lang at den n\u00e5dde til akslen. Rike samer sendte av og til huene til Bergen og fikk farga dem r\u00f8de. Rike samer hadde til h\u00f8ytidsdrakt knebukser med s\u00f8lvspenner, \u00abs\u00f8lvbelte\u00bb med mange spenner og str\u00f8mper. I det daglige brukte ikke samene str\u00f8mper. Han skriver til slutt at \u00abn\u00e5 for tiden har finnene antatt norsk klededrakt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 et bilde tatt av fotograf Knudsen f\u00f8r 1865 i Troms\u00f8 ser vi to samiske menn (se bilde). Vi vet ikke hvor de var fra, men jeg tolker dem til \u00e5 v\u00e6re sj\u00f8samer p. g. a. de rene vadmelskl\u00e6rne, saueskinnsdorkene og at det ikke er noen lasso med p\u00e5 bildene. Den ene er kledd i saueskinnsdork, vadmelsbukser, komager og lue av klede el. lign. med dusk. Den andre er kledd i hvit kofte med smale klederemser over skuldrene, dearis i ermes\u00f8mmen og klede i avvikende farge nederst p\u00e5 ermene. Hals\u00e5pninga og kragen er kanta med tilsvarende klederemse, og den avluttes i et kryss i nerkanten av hals\u00e5pninga. Det er ikke klederemse i holbien. Innafor hals\u00e5pninga sees et rutete skjerf. Ogs\u00e5 han har vadmelsbukser og komager. P\u00e5 et annet bilde tatt ved samme anledning ser vi 6 sj\u00f8samiske menn og to kvinner sittende sammen med en nordmann. Det er vanskelig \u00e5 se detaljer p\u00e5 kl\u00e6rne, men de ser ut til \u00e5 v\u00e6re kledd omtrent som p\u00e5 det f\u00f8rste bildet, to menn i dork, resten i kofter. Tre kofter er hvite, tre kofter er m\u00f8rkere. Kvinnene har t\u00f8rkle rundt halsen og samme lue som beskrevet under, gobbagahpir. P\u00e5 grunn av at kledekrysset under hals\u00e5pninga p\u00e5 mannskoftene, er jeg tilb\u00f8yelig til \u00e5 plassere disse koftene i S\u00f8r-Troms, da dette er et trekk disse koftene har felles med Jukkasj\u00e4rvi- og Karesuando-koftene. Den n\u00e5v\u00e6rende koftetradisjonen i S\u00f8r-Troms har sitt utspring i Jukkasj\u00e4rvi. Men de kan ogs\u00e5 v\u00e6re fra i n\u00e6rheten av Troms\u00f8, for det er lite vi vet om koftebruken der.<\/p>\n\n\n\n

I Bygdebok for Kv\u00e6nangen s. 222 er et bilde fra Manitoba-ekspedisjonen p\u00e5 vei til Alaska i 1898. Vilhelm Basi fra Langfjorden har p\u00e5 seg kofte og hatt. Han st\u00e5r delvis gjemt bak de andre, men vi ser at kofta hans er pynta med klederemse(r) over skuldrene.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 et bilde ser vi to menn fra Ytre Kv\u00e6nangen (se bilde). Mannen i kofte og hatt skal v\u00e6re fra Olderfjord eller Seglvik. Kofta hans ligner mye p\u00e5 Vilhelm Basi si kofte, d. v. s. at den er pynta med brede klederemser over skulders\u00f8mmen med dearis i s\u00f8mmen. Koftas nedre kant er pynta med ulltr\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n

I Valkeap\u00e4\u00e4 sin bok \u00abBeaivi \u00c1h\u010da\u017ean\u00bb, bilde nr. 474 og 475, ser vi Thomas Eira og Anders B\u00e6r fotografert i det som kan v\u00e6re en sj\u00f8samekofte, mens de var i fengsel etter Kautokeino-oppr\u00f8ret 1852. Anders B\u00e6r hadde n\u00e6r tilknytning til Kv\u00e6nangen. Kragen er brodert p\u00e5 en lignende m\u00e5te som kragene p\u00e5 kofta fra \u00d8ksfjord. Det er klederemser i to farger over skuldrene og langs med kragen og brystsplitten. Nerkanten av kofta sees ikke. Ermeavslutningen er i \u00e9n farge.<\/p>\n\n\n\n

Kolsrud skriver om hvordan kofta var hos sj\u00f8samene i Rognsund. P\u00e5 den gr\u00e5 mannskofta var det langsetter den nedre kanten og rundt handleddene, rundt bryst\u00e5pninga, p\u00e5 kragen og utover akslene kanta med r\u00f8dt og bl\u00e5tt t\u00f8y. Kvinnene farga kofta si sort. Den rakk omlag til anklene. Men p\u00e5 ryggen var det ingen pynt slik som hos fjellsamene. Kledestrimlene var sydde p\u00e5 i et slags sikk-sakk-m\u00f8nster. De fleste eide et par-tre kofter. I hals\u00e5pninga under kofta hadde sj\u00f8samene ei lomme. Den var laga som et slags l\u00f8sbryst av vadmel med lerret p\u00e5 innsiden, raddeleahppi. I h\u00f8yre siden var det en \u00e5pning til \u00e5 putte inn tobakk og pipe. Raddeleahppi var festa rundt halsen med ullsnor. Fargen var gr\u00e5, men ellers var brystduken brodert med p\u00e5sydde t\u00f8yband i forskjellige farger, r\u00f8dt, bl\u00e5tt, svart, gult, o.s.v.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes et bilde av Nils Salamonsen, G\u00e1rgo-Nilla, Burfjord (1836-1912), med kofte p\u00e5 seg (se bilde). Denne kofta skiller seg noe ut fra de andre koftebildene. Kofta ser ut til \u00e5 ha en \u00e5pen V-hals\u00e5pning. Kragen g\u00e5r heller ikke like langt fram som p\u00e5 koftene p\u00e5 de foreg\u00e5ende bildene, og kraveendene er rett avkutta. Hals\u00e5pninga ser p\u00e5 bildet ut til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt sparsommelig pynta, med ulltr\u00e5der eller veldig smale kledestrimler. I nerkant av \u00e5pninga er det en liten firkant av klede. Bildet skal v\u00e6re fra 1910. G\u00e1rgo-Nilla var predikant for finnemisjonen, noe som kan forklare at kofta var veldig beskjedent pynta. Han var f\u00f8dt og oppvokst i G\u00e1rgo, men var gift med en kvinne fra Guovdageaidnu.<\/p>\n\n\n\n

Emiss\u00e6r Bertrand Nilsen leverte i 1910 til Etnografisk Museum ei svart mannskofte fra \u00d8ksfjord i Loppa, en brun kofte, en l\u00f8s koftekrave, koftebelter og en hornlue fra \u00d8ksfjord og Ullsfjord i Loppa. Hornlua og den brune kofta er forsvunnet. Det eneste som er igjen av den forsvunne kofta, er beskrivelsen i protokollen: \u00ab18538 Brun kofte, halsaabning og skuldrene kantet med r\u00f8de, blaa, gule baand, \u00e6rmeaabninger med bredere kantninger af r\u00f8de og brune baand. L\u00e6ngde 90 cm. Ulsfjord, \u00d8ksfjord, Finmarken.\u00bb Mannskofta er sydd av svart klede og er dekorert med klederemser i tre farger, r\u00f8dt, gult og bl\u00e5tt, over skuldrene, og med to farger langs med kragen og rundt brystsplitten. I holbien er det i tillegg til to klederemser i r\u00f8dt og gult, ogs\u00e5 en taggekant av gult klede. Kofta best\u00e5r av forstykke og bakstykke, skulderstykker og kiler. Bakstykket er delt i to, men delene er rette og sydd sammen slik at det like gjerne kunne v\u00e6rt bare ett stykke. (Se bilde.)<\/p>\n\n\n\n

Det er funnet ei hvit vadmelskofte fra Revsbotn (Kokelv) i Kvalsund kommune (se bilde). Denne koftetypen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 flere av Bonaparte sine bilder. Kofta er dekorert med klederemser i to farger over skuldrene, langs kragen og rundt brystsplitten. Skulderpynten p\u00e5 ryggen g\u00e5r rett over kofta. Ogs\u00e5 ermene og holbien avsluttes med klederemser i to farger. Kragen er dekorert med klederemser og rundinger. Bakstykket best\u00e5r av to deler og det er lagt klederemse, dearis, i s\u00f8mmen.<\/p>\n\n\n\n

Som vi ser er det mye av det samme som g\u00e5r igjen i beskrivelsene av koftene fra disse omr\u00e5dene. Kofta fra \u00d8ksfjord skiller seg ut med taggekant nederst. Kofta fra Kvalsund skiller seg ut med dearis i s\u00f8mmen p\u00e5 ryggen og skulderpynten tvers over ryggen. G\u00e1rgo-Nilla si kofte skiller seg ut med forholdsvis vid V-\u00e5pning. Det virker \u00e5 ha v\u00e6rt vanlig at den sj\u00f8samiske mannskofta bare avsluttes med ulltr\u00e5der nederst. Gjessing henviser til Henrik Kvandal fra Bjerkvikmark-Troms i sin bok \u00abLappedrakten\u00bb. Ogs\u00e5 han beskriver luskkostat, kanting nederst p\u00e5 kofta best\u00e5ende av ulltr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8samiske kofter f\u00f8r 1850<\/h2>\n\n\n\n

Av eldre kildemateriale har vi de Capell Brookes bilder. Rundt 1820 seilte engelskmannen Arthur de Capell Brooke nordover langs kysten. Han traff Johannes Olsen p\u00e5 Andselv eller p\u00e5 Loppa og tegna han med kofte p\u00e5 seg. Kofta han ser ikke ut til \u00e5 ha holbi. Den er \u00e5pen i halsen, men halsen er ikke skj\u00e6rt rett ned i en V.<\/p>\n\n\n\n

Skuldrene og hals\u00e5pninga er dekorert med en remse i en annen farge. Gjessing viser ogs\u00e5 til Brookes sin tegningen av en mann fra Hav\u00f8ysund i kofte. Den oppst\u00e5ende koftekragen er dekorert med siksak-band som l\u00f8per p\u00e5 tvers over hele kragen. Dette tolker Gjessing som et gammelt sj\u00f8samisk trekk.<\/p>\n\n\n\n

P. A. Siljestr\u00f6m var en svenske som var med p\u00e5 Gaimardekspedisjonen i 1839. Han skriver om samene i Talvik ved Alta at mennenes drakt besto av en slags kort bluse av for det meste hvitt, men ogs\u00e5 svart, gr\u00e5tt eller bl\u00e5tt vadmel, utsydd med atskillige \u00absirater\u00bb omkring kragen, p\u00e5 akselstykkene o. s. v. De brukte belte med en kniv hengende i slire. P\u00e5 beinene hadde de bellinger av vadmel, med et brokete vevd band som ble knytta omkring smalbeinet og som igjen var fast i komagene.<\/p>\n\n\n\n

Omkring halsen hadde de \u00aben smal, v\u00e5rdsl\u00f8st sittende halsduk, som endast ofullkomligt d\u00f6ljer att de sakna linnet.\u00bb Om kvinnene skriver han at de var kledd som mennene, men kl\u00e6rne deres var mer pynta med s\u00f8lv- og messingtr\u00e5d. Omkring halsen hadde de et st\u00f8rre klede.<\/p>\n\n\n\n

Det eksisterer ogs\u00e5 noen trykk av sj\u00f8samer p\u00e5 Seiland laga av malerier fra Gaimardekspedisjonen (se bilde). P\u00e5 dem ser vi kofte med klederemser i flere farger over skuldrene, langs med kragen og brystsplitten og dearis i ermes\u00f8mmen. Holbi best\u00e5r av en eller flere remser. Under brystsplitten er en liten firkant.<\/p>\n\n\n\n

Fredrik Rode beskriver sj\u00f8samekofta i Alta-omr\u00e5det p\u00e5 samme tid som Siljestr\u00f6m slik:<\/p>\n\n\n\n

\u00abFinnene har en s\u00e6regen klededrakt, som i det vesentligste er ens for alle og som de ikke fraviker fra. Denne best\u00e5r hovedsaklig i en vid vadmelskofte, nesten ganske av samme snitt som en skjorte og hyppig av ufarga vadmel. Men til stas brukes gjerne bl\u00e5farga, tildels ogs\u00e5 i noen egne gr\u00f8nne eller brune, ja stundom i h\u00f8yr\u00f8de kofter, og hvilkensomhelst farge enn denne har s\u00e5 er den i s\u00f8mmene utsydd samt for hendene og nedentil kanta med klede av andre farger, is\u00e6r r\u00f8dt og gult.<\/p>\n\n\n\n

Under denne kofta b\u00e6res en annen likedan, men mindre omhyggelig sydd eller gammel og halvslitt kofte umiddelbart p\u00e5 legemet, fordi finnene brukte aldri linnet. I varmt v\u00e6r om sommeren hadde de ogs\u00e5 kun enkelt kofte, men om vinteren en kofte av lammeskinn som da kaltes mudde, innerst p\u00e5 legemet. Det hele omgjordes av et l\u00e6rbelte, som spentes s\u00e5ledes at kofta derved trekkes noe opp s\u00e5 den oventil faller i rike folder ut over beltet og mest rynka baktil. (\u2026)<\/p>\n\n\n\n

De har endelig en art halst\u00f8rkle (raddeleahppi), dog mindre til varme enn til \u00e5 gjemme penger og andre sm\u00e5ting i. Det er til den ende dannet som de gammeldags lang av silke strikkede pengepunge, og bindes bakfra en gang omkring halsen i en enkelt knute, s\u00e5ledes at endene henger ned p\u00e5 brystet. Finnene bruker ingen lommer i kl\u00e6rne, men st\u00f8rre ting putta de ned i barmen i den rummelige kofta og sm\u00e5ting i halskluten.<\/p>\n\n\n\n

Fruentimmernes p\u00e5kledning er i de hovedsakelige stykker ikke meget forskjellig fra mennenes. Deres kofter er omtrent av samme snitt, men har dog ikke den h\u00f8ye oppst\u00e5ende kraven, i hvis sted et lite bomullst\u00f8rkle ligger utover skuldrene. De (koftene) er lengre og m\u00e5ske ikke fullt s\u00e5 vide, i det minste faller de p\u00e5 den m\u00e5ten som fruentimmerne vet \u00e5 folde dem, tettere til legemet. Finnedamene setter s\u00e5 godt som alle andre forfengeligheten i en smal midje, dog betjener de seg ikke av anna sn\u00f8reliv enn deres belte, som ikke er overdrevent trangt.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Nationalmuseet i K\u00f8benhavn finnes det en manns- og en kvinnekofte innsamla i 1839 av den danske reisende botaniker Jens Laurentius Moestue Vahl (se bilde og skisser). Han deltok ogs\u00e5 p\u00e5 Gaimard-ekspedisjonen.<\/p>\n\n\n\n

Koftene har sv\u00e6rt lik design. Begge er av gr\u00e5hvitt vadmel og best\u00e5r av for- og bakstykke pluss skulderstykker, sidestykker med kiler p\u00e5 hver side og isatte ermer. Koftene har falsk s\u00f8m foran og bak, slik at det ser ut som at for- og bakstykket best\u00e5r av to deler. B\u00e5de hals\u00e5pninga og skulders\u00f8mmene har utsmykning av bl\u00e5tt, r\u00f8dt og gult klede, dekorert med ulltr\u00e5der. I nerkant av hals\u00e5pninga er det en liten kledefirkant dekorert med ulltr\u00e5d. Koftenes nerkant er dekorert med 3 parallelle r\u00f8de og bl\u00e5 ulltr\u00e5der. Ermene er avslutta med bl\u00e5 kledelinning med ulltr\u00e5dpynt, og kvinnekoftas ermer er dessuten utsmykka med r\u00f8dt og gult klede.<\/p>\n\n\n\n

Disse to gamle koftene binder sammen kofta fra Kokelv, kofta fra \u00d8ksfjord, bildet av G\u00e1rgo-Nilla og Thomassens beskrivelse, trykkene fra Gaimard-ekspedisjonen, pluss de fleste elementene fra det andre kildematerialet. Skulderpynten og klededekorasjon midt bak p\u00e5 kragen er nesten n\u00f8yaktig den samme som kofta fra \u00d8ksfjord. P\u00e5 sida av kragen finner vi klededekorasjonen fra Kokelvkofta. Dekorasjonen av hals\u00e5pninga ligner veldig p\u00e5 G\u00e1rgo-Nilla sin kofta, sj\u00f8l om hans pynt er mer beskjeden.<\/p>\n\n\n\n

Skulderpynten, avslutninga av ermet og ulltr\u00e5dene i nerkant av kofta stemmer veldig godt overens med Thomassens beskrivelse, og ogs\u00e5 med de fleste koftebildene som er nevnt ovenfor. Den lille firkanten i nerkant av hals\u00e5pninga, finner vi igjen b\u00e5de p\u00e5 \u00d8ksfjordkofta, p\u00e5 trykkene fra Seiland og p\u00e5 G\u00e1rgo-Nilla sin kofte. P\u00e5 grunn av at kofta ikke har dearis p\u00e5 ryggen, og at skulderpynten p\u00e5 ryggstykket ikke g\u00e5r rett over som p\u00e5 Kokelvkofta og andre kofter \u00f8stover, eller kofter fra Karesuando, s\u00e5 tolker jeg kofta til \u00e5 komme fra omr\u00e5det vest for Kokelv, mye mulig Alta-omr\u00e5det. Koftene ligner mye p\u00e5 Gaimard-trykkene fra Seiland.<\/p>\n\n\n\n

Gilberg og Rasmussen antar at koftene er fra Guovdageaidnu eller Karesuando, men underbygger ikke denne antagelsen med anna enn at det var en del av Vahls reiserute og at det finnes et belte av Guovdageaidnutype. Ved bes\u00f8k p\u00e5 museet viste dette beltet seg \u00e5 v\u00e6re vevd med hovler, som er utypisk for Guovdageaidnu og Karesuando. Det andre beltet minna veldig om kr\u00e5kes\u00f8lvbeltene, uten at det var kr\u00e5kes\u00f8lv under kledebitene. Kvinnelua var en typisk hornlue fra omr\u00e5det fra Kokelv til \u00d8ksfjord. Vi vet selvf\u00f8lgelig ikke sikkert at disse plaggene har v\u00e6rt kj\u00f8pt sammen, men de ser ut til \u00e5 passe godt sammen. Koftene ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re sydd av samme person. Vahl oppholdt seg i flere ganger i Troms\u00f8-, Hammerfest- og Alta-omr\u00e5det. Jeg tror at alle disse klesplaggene var kj\u00f8pt i Alta-omr\u00e5det (Seiland?).<\/p>\n\n\n\n

Den eldste detaljerte beskrivelsen vi har, og som kan v\u00e6re relevant for v\u00e5rt arbeid, er av Knud Leem. Han var misjon\u00e6r i Porsanger og Laksefjord, seinere ogs\u00e5 i Alta, i 1725-1734. Han beskriver b\u00e5de overkofter og underkofter. Mannskofta hadde krage som var dekorert med figurer av farga tr\u00e5der. Rundt hals\u00e5pninga og erme\u00e5pninga var det klederemse i en annen farge. Over skuldrene var det kledestrimmel, som kunne v\u00e6re klipt i tunger. Langs nedre kant var underkofta pynta med farga tr\u00e5d, luskuldat, og overkofta var pynta med klederemse i annen farge. Under hals\u00e5pninga var en hekte og en malje for \u00e5 hekte kofta sammen med. Kvinnekofta mangla krage, men kragen p\u00e5 dorken stakk opp av kofta. Kvinnenes overkofte var klipt i to og sammensydd i livet og rynka bak.<\/p>\n\n\n\n

Koftas hals\u00e5pning og raddeleahppi<\/h2>\n\n\n\n

Den nordsamiske kofta idag forbindes med en rund hals\u00e5pning med splitt nedover brystet, slik innlandssamene bruker. Bare mannskofta har krage. \u00c5pninga lukkes med s\u00f8lvhekter eller fletta band. Den lulesamiske kofta har som allerede nevnt, en dyp V-\u00e5pning. Under kofta brukes en dekorert brystduk, sleahppa. Som vi ser av sitatene ovenfor, har det ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt brystduk i det nordsamiske omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes et rikt bildemateriale av sj\u00f8samekoftene i Kokelv- og Nesseby-omr\u00e5det, og alle disse har \u00abnordsamisk\u00bb hals\u00e5pning. Anders Larsen skriver at kofta kneppes med en knapp i halsen, det samme gj\u00f8r Qvigstad om den sj\u00f8samiske Tysfjord-kofta. Ogs\u00e5 Karesuando-kofta lukkes med knapper eller band i halsen. Vi vet ogs\u00e5 at brystduk har v\u00e6rt brukt helt til nyere tid sammen med en slik type hals\u00e5pning, men da har brystduken hatt funksjon av \u00e5 v\u00e6re lomme for sm\u00e5saker i tillegg til \u00e5 fungere som skjerf. Den er gjerne sydd av rutete bomullst\u00f8y og dekorert bare p\u00e5 og rundt \u00ablinningen\u00bb rundt halsen.<\/p>\n\n\n\n

Som vi s\u00e5 ovenfor, beskriver Kolsrud sj\u00f8samene i Rognsund sin raddeleahppi som et slags lomme\/l\u00f8sbryst av vadmel med lerret p\u00e5 innsiden. I h\u00f8yre siden var det en \u00e5pning til \u00e5 putte inn tobakk og pipe. Raddeleahppi var festa rundt halsen med ullsnor. Fargen var gr\u00e5, men brodert med p\u00e5sydde t\u00f8yband i forskjellige farger, r\u00f8dt, bl\u00e5tt, svart, gult, o.s.v.<\/p>\n\n\n\n

Utfra kildene ovenfor vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 anta samme funksjon for brystduken i Lyngen, ihvertfall p\u00e5 midten av 1800-tallet. Peder A. Mikalsen og Anders Larsens forteller om en vest som kaltes brisduka eller br\u00f8sduka. Det tyder p\u00e5 at den opprinnelige brystduken senere ble erstatta med en vest for mannfolkene.<\/p>\n\n\n\n

Det er bare bildet av G\u00e1rgo-Nilla som peker hen mot dyp V-\u00e5pning, men han har ikke brystduk og bildet er s\u00e5 sent som fra 1910. Brystduken gikk ut av bruk, og Thomassen forteller at kvinnene brukte b\u00e5de liidni (t\u00f8rkle) og sjal. Ogs\u00e5 sj\u00f8samene p\u00e5 tegningene i Knud Leems bok fra 1767 (sannsynligvis fra Alta-omr\u00e5det), har \u00abnordsamisk\u00bb hals\u00e5pning, og kvinnene brukte t\u00f8rkle.<\/p>\n\n\n\n

De to Gaimard-koftene fra f\u00f8r 1839 p\u00e5 Nationalmuseet i K\u00f8benhavn og som jeg tolker \u00e5 v\u00e6re fra Alta-omr\u00e5det, har forskjellig hals\u00e5pning. Herrekofta har rund hals\u00e5pning med brystsplitt, kvinnekofta har V-\u00e5pning. Da det virker som at samme person kan ha sydd koftene, viser dette at begge typer hals\u00e5pning har v\u00e6rt brukt til samme tid. At kvinnekofta har V-\u00e5pning kan v\u00e6re en fordel ved amming. B\u00e5de kofter fra S\u00f8r-Troms og Karesuando kan ha hals\u00e5pning som er klipt i V.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 ikke se kofta isolert fra klesplaggene den har v\u00e6rt brukt sammen med. Den har v\u00e6rt en del av en p\u00e5kledning og har fungert sammen med andre klesplagg, noe som helt sikkert har p\u00e5virka utforming og funksjon. Hvilke andre klesplagg var s\u00e5 dette? Som vi skal h\u00f8re videre, s\u00e5 var dorken viktig. B\u00e5de manns- og kvinnedorken hadde krage, og den ble dekorert som vi skal se under avsnittet om kr\u00e5kes\u00f8lv. Dorkekragen har stukket opp av kofta, og dermed p\u00e5virka hals\u00e5pningas utforming.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 kofta fra \u00d8ksfjord p\u00e5 Norsk Folkemuseum i Oslo ser vi at den ble lukka med hemper under halsen, ikke helt opp, men ca. 5 cm nedenfor der hvor kragen begynner. Kofta f\u00e5r en tydeligere Y-\u00e5pning. Det forklarer ogs\u00e5 hvorfor endene p\u00e5 kragen er rette og ikke er avrunda som vanlig p\u00e5 innlandskofter. Denne lukningen er b\u00e5de dekorativ og helt sikkert praktisk n\u00e5r man brukte dork under og kragen p\u00e5 dorken skulle stikke opp innafor koftekragen.<\/p>\n\n\n\n

T\u00f8rkl\u00e6r, smykker, brudekrone og h\u00e5rstell<\/h2>\n\n\n\n

Den nordsamiske kofta idag forbindes med en rund hals\u00e5pning med splitt nedover brystet, slik innlandssamene bruker. Bare mannskofta har krage. \u00c5pninga lukkes med s\u00f8lvhekter eller fletta band. Den lulesamiske kofta har som allerede nevnt, en dyp V-\u00e5pning. Under kofta brukes en dekorert brystduk, sleahppa. Som vi ser av sitatene ovenfor, har det ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt brystduk i det nordsamiske omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes et rikt bildemateriale av sj\u00f8samekoftene i Kokelv- og Nesseby-omr\u00e5det, og alle disse har \u00abnordsamisk\u00bb hals\u00e5pning. Anders Larsen skriver at kofta kneppes med en knapp i halsen, det samme gj\u00f8r Qvigstad om den sj\u00f8samiske Tysfjord-kofta. Ogs\u00e5 Karesuando-kofta lukkes med knapper eller band i halsen. Vi vet ogs\u00e5 at brystduk har v\u00e6rt brukt helt til nyere tid sammen med en slik type hals\u00e5pning, men da har brystduken hatt funksjon av \u00e5 v\u00e6re lomme for sm\u00e5saker i tillegg til \u00e5 fungere som skjerf. Den er gjerne sydd av rutete bomullst\u00f8y og dekorert bare p\u00e5 og rundt \u00ablinningen\u00bb rundt halsen.<\/p>\n\n\n\n

Som vi s\u00e5 ovenfor, beskriver Kolsrud sj\u00f8samene i Rognsund sin raddeleahppi som et slags lomme\/l\u00f8sbryst av vadmel med lerret p\u00e5 innsiden. I h\u00f8yre siden var det en \u00e5pning til \u00e5 putte inn tobakk og pipe. Raddeleahppi var festa rundt halsen med ullsnor. Fargen var gr\u00e5, men brodert med p\u00e5sydde t\u00f8yband i forskjellige farger, r\u00f8dt, bl\u00e5tt, svart, gult, o.s.v.<\/p>\n\n\n\n

Utfra kildene ovenfor vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 anta samme funksjon for brystduken i Lyngen, ihvertfall p\u00e5 midten av 1800-tallet. Peder A. Mikalsen og Anders Larsens forteller om en vest som kaltes brisduka eller br\u00f8sduka. Det tyder p\u00e5 at den opprinnelige brystduken senere ble erstatta med en vest for mannfolkene.<\/p>\n\n\n\n

Det er bare bildet av G\u00e1rgo-Nilla som peker hen mot dyp V-\u00e5pning, men han har ikke brystduk og bildet er s\u00e5 sent som fra 1910. Brystduken gikk ut av bruk, og Thomassen forteller at kvinnene brukte b\u00e5de liidni (t\u00f8rkle) og sjal. Ogs\u00e5 sj\u00f8samene p\u00e5 tegningene i Knud Leems bok fra 1767 (sannsynligvis fra Alta-omr\u00e5det), har \u00abnordsamisk\u00bb hals\u00e5pning, og kvinnene brukte t\u00f8rkle.<\/p>\n\n\n\n

De to Gaimard-koftene fra f\u00f8r 1839 p\u00e5 Nationalmuseet i K\u00f8benhavn og som jeg tolker \u00e5 v\u00e6re fra Alta-omr\u00e5det, har forskjellig hals\u00e5pning. Herrekofta har rund hals\u00e5pning med brystsplitt, kvinnekofta har V-\u00e5pning. Da det virker som at samme person kan ha sydd koftene, viser dette at begge typer hals\u00e5pning har v\u00e6rt brukt til samme tid. At kvinnekofta har V-\u00e5pning kan v\u00e6re en fordel ved amming. B\u00e5de kofter fra S\u00f8r-Troms og Karesuando kan ha hals\u00e5pning som er klipt i V.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 ikke se kofta isolert fra klesplaggene den har v\u00e6rt brukt sammen med. Den har v\u00e6rt en del av en p\u00e5kledning og har fungert sammen med andre klesplagg, noe som helt sikkert har p\u00e5virka utforming og funksjon. Hvilke andre klesplagg var s\u00e5 dette? Som vi skal h\u00f8re videre, s\u00e5 var dorken viktig. B\u00e5de manns- og kvinnedorken hadde krage, og den ble dekorert som vi skal se under avsnittet om kr\u00e5kes\u00f8lv. Dorkekragen har stukket opp av kofta, og dermed p\u00e5virka hals\u00e5pningas utforming.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 kofta fra \u00d8ksfjord p\u00e5 Norsk Folkemuseum i Oslo ser vi at den ble lukka med hemper under halsen, ikke helt opp, men ca. 5 cm nedenfor der hvor kragen begynner. Kofta f\u00e5r en tydeligere Y-\u00e5pning. Det forklarer ogs\u00e5 hvorfor endene p\u00e5 kragen er rette og ikke er avrunda som vanlig p\u00e5 innlandskofter. Denne lukningen er b\u00e5de dekorativ og helt sikkert praktisk n\u00e5r man brukte dork under og kragen p\u00e5 dorken skulle stikke opp innafor koftekragen.<\/p>\n\n\n\n

Kvinnenes lue<\/h2>\n\n\n\n

Det er luene som er det tydeligste signalet p\u00e5 hvilket omr\u00e5de en same kommer fra. Dette ser vi ogs\u00e5 gode eksempler p\u00e5 blant prins Bonaparte sine bilder fra 1884. Den firkanta forl\u00f8peren for stjernelua for menn og kvinnelua med et eget t\u00f8ystykke over \u00f8rene, bealljebilttu, blir brukt av fastboende bare i Varanger, ellers av flyttsamene. P\u00e5 flere bilder har flyttsamer og fastboende i Kokelv\/Kvalsund-omr\u00e5det samme kofte, men lua er ikke den samme, hverken for kvinner eller menn. I Karesuando bruker menn hvis slekt opprinnelig er fra Guovdageaidnu stjernelua, mens de andre bruker en slags topplue med dusk, cuipi.<\/p>\n\n\n\n

Om luene forteller Ole Thomassen om Lyngen:<\/p>\n\n\n\n

\u00abKvindern\u00e6s Hovedplag samme b\u00e5de Sommer og Vinter; det var en egen Sort Huefacon, der i fra Posen og opover dannede som en fladtrykket Pose med Fylding, gahpirdeavdda, af Hampet\u00f8y. (\u2026) Kvinderne brugte den samme Hue stadig; kun om Vinteren brugtes et T\u00f8rklede over Huen. (\u2026) Kvinder i Lyngen tvindede sit H\u00e5r i enkel Tvinding og rullede det sammen over Nakken, s\u00e5 det kom til at ligge under Huen. Enkelte flettede det, men ogs\u00e5 da ordnedes det s\u00e5, at det skjultes af Huen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 f\u00e5 bedre inntrykk av luene, m\u00e5 vi g\u00e5 til andre kilder. 2 foto tatt av l\u00e6rer Liljedal (1921-22 i Olderdalen) viser greneveving. Veversken er if\u00f8rt samisk kvinnelue (se bilde).<\/p>\n\n\n\n

Mange informanter husker slike luer i bruk, b\u00e5de i Olderdalen og i Manndalen. Jeg gjengir her noen av dem. F. eks. s\u00e5 huska Lars Albrigtsen, f. 1905 n\u00e6r Olderdalen, at en kone fra Manndalen som brukte \u00e5 v\u00e6re hjemme hos dem, var if\u00f8rt en slik lue. Hun flytta senere til Kv\u00e6nangen. Hun ble hele 103 \u00e5r gammel og r\u00f8kte pipe. Lua var gr\u00e5\/sort, m\u00f8rkegr\u00f8nn med striper, pynta med band helt rundt lua. Han sier lua var nesten som en alpelue.<\/p>\n\n\n\n

Karoline Monsen, f. 1918 i Manndalen, forteller at Marja-Inga (Inger Jonsen, f. 1893) gikk med en slik lue. Lua var svart og rund, med en pose som gikk bakover. Det var band rundt lua i gr\u00f8nt, bl\u00e5tt og r\u00f8dt. Bandene kan hun minnes. Antagelig var noen av dem kroklisser. Hun kan ogs\u00e5 huske at flere andre kvinner brukte slike luer.<\/p>\n\n\n\n

Elfrida Hansen, Olderdalen, f. 1906, husker lua som ble brukt av de eldste kvinnene i hennes barndom. Lua var sort med pull, pynta med bomullsband. Elfrida husker spesielt ei \u00abgammeljente\u00bb som alltid satt og fingra band til lua. Hun skifta ofte lueband, brukte forskjellige fargesammensetninger og m\u00f8nstre. Som oftest var luebandene fingra, men Elfrida husker ogs\u00e5 at at den eldre damen vevde band.<\/p>\n\n\n\n

Helene Mikalsen, Manndalen f. 1905, har foto av Inger Hansa med lue p\u00e5 seg. Helene husker at farens s\u00f8ster, Elen Andreassen, brukte en slik lue inntil sin d\u00f8d i 1920-\u00e5rene. Det er utifra dette minnet at Helene og s\u00f8stra Amanda (1890-1969) \u00abrekonstruerte\u00bb tantas lue i 1938-40. Lua er i tynt sort ullstoff.<\/p>\n\n\n\n

Nederst er den pynta med et bredt, m\u00f8rkt stoff og ovenfor den et bl\u00e5tt silkeband. Helt nederst skal det sees litt hvitt, noe syersken (eieren) p\u00e5peker var veldig viktig \u00e5 ha. Hvorfor vites ikke, men ogs\u00e5 p\u00e5 luer fra andre omr\u00e5der g\u00e5r denne hvite kanten igjen. Lua har rynker framme og bak, sn\u00f8ring bak. Pullen ligger bakover og er fylt med garn el. l. eller ingenting. Nedenfor pullen er det et l\u00f8stsittende bredt svart silkeband, festa midt foran og midt bak. Lua kaller hun for gobbagahpir eller s\u00e1megahpir.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Bergen Museum oppbevarer de en kvinnelue av svart bomullsstoff kanta med gr\u00f8nt silkeband og kvitprikka bl\u00e5t\u00f8y (BM. E. 003071). Rundt lua er det et svart silkeband, som er festet til lua et par steder. Lua ble innsamla i 1934 i Lyngen. (Se bilde).<\/p>\n\n\n\n

At lua m\u00e5 v\u00e6re en gammel modell, skj\u00f8nner vi av et kobberstikk fra 1698, hvor vi ser 2 \u00absj\u00f8finn-koner\u00bb med en lignende lue p\u00e5 seg. (Lilienskiold, Speculum Boreale, bd. 2). Lilienskiold skriver:<\/p>\n\n\n\n

\u00abHoffvedet omgyrter de med it hvidt linnen-kl\u00e6de, som imod nachen er tilsammen ryncket, oc fastbindis 2de gange om hoffvedet med it afffarffved baand.\u00bb (s. 136).<\/p>\n\n\n\n

Anders Larsen fra Kv\u00e6nangen beskriver samme slags lue og skriver videre: \u00abOm vinteren n\u00e5r kvinnene var ute, brukte de utenom lua ogs\u00e5 t\u00f8rkle over hodet. Men om sommeren og n\u00e5r de var innend\u00f8rs, brukte de bare lue (\u2026) Etter hva jeg vet, brukte sj\u00f8samekvinner i tidligere tider slike luer i Lyngen, Skjerv\u00f8y, Kv\u00e6nangen, Loppa, Talvik og Alta. I Kv\u00e6nangen og sikkert andre steder har sj\u00f8samekvinnene slutta \u00e5 bruke slike luer. De bruker t\u00f8rkle eller de g\u00e5r barhodet p\u00e5 samme m\u00e5te som ikke-samiske kvinner.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge de muntlige kildene brukte kvinnene ofte sjal over lua. Fra begynnelsen av 1900-tallet begynte kvinnene \u00e5 foretrekke \u00e5 bruke bare sjal over hodet. Sjalet var som oftest svart og hadde frynser. Det ble kalt diehppeliidni. Luene ble borte etter hvert, men noen f\u00e5 fortsatte \u00e5 bruke dem ihvertfall fram til 1920-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n

Samme luetype har v\u00e6rt og er i bruk i andre samiske omr\u00e5der, bl. a. S\u00f8r-Troms, hvor den kalles deavddagahpir. I eldre tid har lua v\u00e6rt brukt i Karesuando, men her har man g\u00e5tt over til \u00e5 bruke en annen luetype. I Karesuando og Jukkasj\u00e4rvi blir lua kalt for duorran. I alle disse omr\u00e5dene brukes vevde band i hvitt og r\u00f8dt, noen ganger med littegrann bl\u00e5tt i, rundt lua. Informantene i K\u00e5fjord kaller lua for gobbagahpir, nissongahpir eller s\u00e1megahpir. Ordet gobba kan v\u00e6re det samme ordet som lokalt brukes om insekter med stor, rund bakpart. Dermed gir ordet en bra beskrivelse av lua.<\/p>\n\n\n\n

Vi ser to sj\u00f8samiske kvinner p\u00e5 fotograf Knudsens bilde tatt f\u00f8r 1865 i Troms\u00f8. Vi vet ikke hvor de var fra, men de er sannsynligvis fra Troms. Kvinnene har samme lue som beskrevet overfor, gobbagahpir. Disse bildene gir en ide om hvordan luene har utviklet seg og den opprinnelige hensikten med det l\u00f8se bandet rundt lua. Luene er mye h\u00f8yere enn de senere luene, og fylt s\u00e5 mye med sennagress at det dannes et framoverb\u00f8yd \u00abhorn\u00bb. Bandet strammer rundt lua og holder fyllet p\u00e5 plass. Da f\u00e5r lua samme form som hornlua, l\u00e1djogahpir, som var i bruk fram til siste halvdel av forrige \u00e5rhundre i Finnmark s\u00e5 langt vest som til \u00d8ksfjord. Men hornlua var sydd p\u00e5 en annen m\u00e5te, og hadde en valk av tre. En mindre hornlue brukes av \u00f8stsamiske kvinner fremdeles.<\/p>\n\n\n\n

Mannslua<\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder mannslua, er ikke kildene s\u00e5 klare. \u00c5rsaken kan v\u00e6re at mennene slutta \u00e5 bruke den opprinnelige lua p\u00e5 et tidligere stadium enn kvinnene, en klar tendens vi ser ogs\u00e5 i indre Finnmark idag. Der bruker mennene stort sett ikke lue til kofta, mens kvinnene bruker lua sj\u00f8l om de ellers ikke har samiske kl\u00e6r p\u00e5 seg.<\/p>\n\n\n\n

Thomassen skriver: \u00abM\u00e6ndenes Hovedplag varierer: Om vinteren Skindhue, viergegahpir, enten kj\u00f8bt eller selvvirket, om Sommeren en rund h\u00e6klet Hue \u2013 go\u0111agahpir (i \u00e6ldre Dage en r\u00f8d Tophue, der kj\u00f8btes i Handelen, ruksesgahpir), i Regnveir Sydvest med samme Navn.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Et annet sted skriver han: \u00abM\u00e6ndene i Lyngen brugte s\u00e6dvanlig om Sommeren hjemmestrikkede Huer, ogs\u00e5 tildels Sydvest, s\u00e6rlig i Regnveir. Om Vinteren brugtes almindelig Skindhue, tildels de i Handelen s\u00e6dvanlige Skindhuer, tildels hjemmearbeidede af Hundeskind.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Tegninga av en sj\u00f8same i sommerdrakt av Brooke gir et godt inntrykk av mannslua. If\u00f8lge Bj\u00f8rklund er det en sj\u00f8same avbilda p\u00e5 Andsnes eller Loppa i 1820.<\/p>\n\n\n\n

Lilienskiold skriver (Bd. 2, s. 135): \u00ab\u2026 videre en liden kl\u00e6dis hue aff r\u00f8t, gr\u00f8nt eller blaat Kl\u00e6de, hvilche farffver de helst elsker, eller oc med it ombundet kl\u00e6de eller linnet offver hoffvedet naar vinter-Reisen udj snee oc fog forr\u00e6ttis; hvilchet hoffvedplag Fieldh\u00e6tter ben\u00e6ffnis.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

P. A. Siljestr\u00f6m skriver fra Talvik i Alta av hodebonaden var \u00aben rund m\u00f8sse, uten brett, lignende en kalott, sammensatt av omvekslende gule og r\u00f8de, eller til og med av svarte og gr\u00f8nne stykker, men noen, som synes \u00e5 v\u00e6re spr\u00e4ttar, brukte hatter.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Fredrik Rode skriver om samene ved Alta at de brukte en liten hue eller kalott, som var sydd sammen av 4 biter, vanligvis av bl\u00e5tt klede, slik at den nesten falt til hodet, og likevel stor nok til \u00e5 kunne at den kunne trekkes ned over \u00f8rene. Den hadde brem av r\u00f8dt og gult klede, og i toppen var en r\u00f8d og gul dusk.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes tilsvarende luer p\u00e5 bildene fra Gaimardekspedisjonen og oppbevart ved Norsk Folkemuseum (se bilde). Denne luetypen er egentlig den samme som brukes i Karesuando, Jukkasj\u00e4rvi og S\u00f8r-Troms, bare at den der har en stor garndusk p\u00e5 toppen og ofte skygge av l\u00e6r. Lua kalles for cuipi. Susanna Jannok Porsbo skriver at den eldre luetypen i dette omr\u00e5det er lik den som finnes p\u00e5 Norsk Folkemuseum, og at den kalles birasgahpir.<\/p>\n\n\n\n

De to sj\u00f8samene p\u00e5 fotograf Knudens bilde har begge lue av klede el. lign. med dusk. Hos den ene er den kanta med skinn, viergi. Luene er sydd etter samme prinsipp som mannsluene p\u00e5 Folkemuseet, men de er spissere og h\u00f8yere, lik en topplue, og dermed mer lik lua som Thomassen beskriver. De stemmer veldig godt med Knud Leems tegninger og beskrivelser fra 1767 (se skisse).<\/p>\n\n\n\n

Men Thomassen skriver ogs\u00e5 om strikkaluer, go\u0111agahpir. P\u00e5 en akvarell fra 1868 av H. J. Fr. Berg, ser vi to samer fra Ibestad med \u00abtoppluer\u00bb som kan v\u00e6re strikka og som ligner mye p\u00e5 Thomassens beskrivelse. Bildet finnes i Berit Marit H\u00e6tta sin artikkel. Ogs\u00e5 Qvigstad forteller fra Tysfjord om toppluer strikka av gr\u00e5tt ullgarn. Velst\u00e5ende samer brukte \u00e5 sende dem til Bergen for \u00e5 f\u00e5 dem farga r\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Knud Leem skal fattige lapper i Finnmarken i eldre tider ha sydd mannsluer av beredt lakseskinn, og ogs\u00e5 laga luer av lomskinn.<\/p>\n\n\n\n

Pels og dork<\/h2>\n\n\n\n

Thomassen skriver: \u00abDorker af tilberedt Sauskind. P\u00e6skene af Renskind kj\u00f8bes almindelig f\u00e6rdigsyet. (\u2026) Skaller, Renl\u00e6kingskomager, Renb\u00e6llingshuder, Handsker og P\u00e6sker kj\u00f8bes aldrig f\u00e6rdigsyet af Fjeldfinner. Kj\u00f8bes kun det s\u00e5kaldte R\u00e5stof, som da forf\u00e6rdiges af dem Selv. Sjeldnere forarbeides P\u00e6sker af voxen Renskind, der end er de billigste, men benyttes kun af de Ubemidlede. Helst forarbeides Pesker af \u00e5rsgamle Renkalvskind; P\u00e6skerne bliver meget pene, ihvorved kostbare, men er ikke s\u00e5 st\u00e6rke som de f\u00f8rstn\u00e6vnte.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\u00abP\u00e6skernes Hals\u00e5bning (Bryst\u00e5bning bruges ikke) Kantes med en ca 2 cm. bred Remme af R\u00f8dtkl\u00e6de. Enderne af n\u00e6vnte Remme er ca. 15 cm. l\u00e6ngere end selve Hals\u00e5bningen og h\u00e6nger l\u00f8st nedover til Stads. Enderne af Armene bel\u00e6gges rundt udvendig enten med R\u00f8dtkl\u00e6de eller hvidh\u00e5ret Skind af ca. 5 cm Br\u00e6dde.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Bekrivelsen av pesken ligner veldig p\u00e5 pesken som reindriftssamene har brukt og delvis bruker fram til idag, sj\u00f8l om den tildels er utkonkurrert av scooterdressen. Den dekoreres p\u00e5 lignende m\u00e5te med r\u00f8de klederemser hengende l\u00f8se fra hals\u00e5pninga. Ogs\u00e5 peskene har kiler og ryggen i flere deler, alt etter om den er sydd av skinn av voksen rein eller reinkalver. Mellom s\u00f8mmene er det lagt r\u00f8dt klede som dearis. Skifteprotokollene forteller at det har v\u00e6rt gr\u00f8nn kledekant nederst p\u00e5 dorken.<\/p>\n\n\n\n

Dorken ble brukt innerst mot kroppen, under kofta, med h\u00e5rene inn mot huden. Den har v\u00e6rt brukt over hele det nordsamiske omr\u00e5det f\u00f8r, p\u00e5 sommeren av og til som eneste plagg, p\u00e5 vinteren under kofta og pesken. Den syes vanligvis med en eller to splitter i halsen og med krage. Sj\u00f8samene sydde den av saueskinn, fjellsamene gjerne av reinskinn. Thomassen skriver:<\/p>\n\n\n\n

\u00abDorken er af samme Facon for begge Kj\u00f8n som Koften er for dem. P\u00e6skhalsen fores indv\u00e6ndig ved finere hvidh\u00e5ret Skind, Dorkehalsen almindeligst med barket Renskind, barket med Oldertr\u00e6b\u00e5rk, og kantes enten med sort Hundskind eller ogs\u00e5 med Skindet taget af R\u00e6veskindets Forpoter. Ender af Armene fores utvendig med samme Sort Skind som Halsestykket. Udstafferingen med Kr\u00e5kes\u00f8lv, riebangolli, har jeg seet kun i Lyngen som Barn og brugtes kun p\u00e5 Kvinderens Dorker. (\u2026) Kvindernes Dorker i Lyngen var efter norsk Snit som Helkjole.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

To av sj\u00f8samene p\u00e5 fotograf Knudsens bilder er kledd i saueskinnsdorker som ligner p\u00e5 denne beskrivelsen. Dorkene er ganske like fra omr\u00e5de til omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n

Anders Larsen fra Kv\u00e6nangen skriver at n\u00e5r sj\u00f8samene rodde ut p\u00e5 sj\u00f8en, s\u00e5 brukte de skinnkl\u00e6r, skidnamuodd\u00e1, skidnabuvssat ja s\u00f8rveasta. Istedenfor beaska brukte de ofte p\u00e5 vinteren muodd\u00e1 av saueskinn og beskriver det som et ytterplagg. Et annet sted skriver han at han har sett en muodd\u00e1 som var dekorert med kr\u00e5kes\u00f8lv som syntes gjennom sm\u00e5 hull i det r\u00f8de kledet p\u00e5 begge sider av brystsplitten.<\/p>\n\n\n\n

Fredrik Rode skriver fra Alta-omr\u00e5det at n\u00e5r sj\u00f8samen var i sin b\u00e5t, if\u00f8rte han seg bellinger av tynt barka skinn. I regn eller stygt v\u00e6r brukte han skinnstakk, som var som en noe kort kofte.<\/p>\n\n\n\n

Skinnstakken og muodd\u00e1 er nok det samme som pesk eller dork. Ogs\u00e5 i skifteprotokollene brukes ordet muodd\u00e1, og det kan av beskrivelsene ellers virke som at ordet ble brukt for b\u00e5de dork og pesk.<\/p>\n\n\n\n

Riebangolli og silbarahka<\/h2>\n\n\n\n

Om riebangolli (kr\u00e5kes\u00f8lv) skriver Thomassen: \u00abUdstafferingen med Kr\u00e5kes\u00f8lv, riebangolli, har jeg seet kun i Lyngen som Barn og brugtes kun p\u00e5 Kvinderens Dorker omkring Halsstykket og p\u00e5 begge Sider af Bryst\u00e5bningen overdekket med en tynd, barket Skindremse af ca. 4-5 cm Br\u00e6dde, fuld af sm\u00e5 firkantede Huller, hvorigjennom Kr\u00e5kes\u00f8lvet kunde sees. Siderne af Bryst\u00e5bningen kaldes ohcabeall\u00e1t.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 samme M\u00e5de udstafferedes et Kl\u00e6desplag, der kun brugtes omkring Halsen af Kvinderne, og hvis Kanter rak et lidet Stykke nedover Brystet, Skuldrene og Ryggen, dog ikke s\u00e5langt ned, at man beh\u00f8vede Armhuller. Den brugtes kun til Stads og var forarbeidet af m\u00f8rkebl\u00e5t Kl\u00e6de med st\u00e6rk For indvendig. Kr\u00e5kes\u00f8lvet var da ordnet p\u00e5 samme M\u00e5de, som ovenfor beskrevet, men her i dette stukket kun mellem selve T\u00f8iet og Foret. Den festedes fortil med sm\u00e5 kuglerunde S\u00f8lvdolper, der tjente til Knapper. Den var kantet som oftest med fors\u00f8lvede Kanteb\u00e5nd og langs Kanten, samt omkring Halsestykket var der ogs\u00e5 f\u00e6stet ovenfor n\u00e6vnte S\u00f8lvdolper. Dens Navn var silbarahka. Kun ved et Par Tilf\u00e6lder s\u00e5 jeg M\u00e6ndenes Dorker udstafferet med Kr\u00e5kes\u00f8lv, dog kun Halsestykket.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\"Silbarahka
Silbarahka sydd av Kjellaug Isaksen. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

(P\u00e5 bildet ser vi en rekonstruert silbarahka, sydd av Kjellaug Isaksen.)<\/p>\n\n\n\n

Silbarahka er er fremdeles i bruk i s\u00f8rsamisk og lulesamisk omr\u00e5de, det finnes bare noen f\u00e5 fra nordsamisk omr\u00e5de. Phebe Fjellstr\u00f6m mener at grunnen til dette ikke er at silbarahka har v\u00e6rt mindre brukt i dette omr\u00e5det, men at den har g\u00e5tt ut av bruk tidligere. Nesten alle s\u00f8lvkragene som vi kjenner til, er dekorert med tinntr\u00e5d, ingen med kr\u00e5kes\u00f8lv, og de har mange s\u00f8lvhekter og maljer under hverandre p\u00e5 forsiden. Fra Karesuando finnes det en silbarahka p\u00e5 Nordiska Museet i Stockholm (NM 107. 130), og den er veldig lik de andre kragene, med tinntr\u00e5dbroderier langs med kragen. Alle silbarahka har hengeknapper p\u00e5 fremre del av kragen, og det kan v\u00e6re det samme som Thomassen beskriver som kulerunde s\u00f8lvdolper.<\/p>\n\n\n\n

Vi finner ogs\u00e5 silbarahka nevnt i skifter fra 1700-tallet i Lyngen. I et skifte fra 1774 etter Ellen Svendsdatter i Trollvik blir det nevnt en \u00abFinnekrave med 2 Par forgylte S\u00f8lvknapper, 1 Par forgylte Kroger og 5 par forgylte Mallier\u00bb. I et anna skifte fra K\u00e5fjord 10 \u00e5r etter, blir det nevnt en krage med med 4 knapper og 6 maljer.<\/p>\n\n\n\n

Kvinnekofta har ikke krage som mannskofta, og silbarahka er i praksis en l\u00f8s krage dekorert for festlige anledninger. Dette leder tanken til skikken blant nordsamiske innlandssamer med \u00e5 pynte bruden med s\u00f8lvs\u00f8ljer nedover brystet til bryllup. Silbarahka er en annen m\u00e5te \u00e5 pynte bruden p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Lilienskiold skriver (Bd. 2, s. 136) \u00ab\u2026 som offven om halsen samt fremmen need ad brystet med it andet slags kl\u00e6de beleggis. (\u2026) oc med en foranderlig farfvis Kl\u00e6delap bag ad halsen udstafferit. (\u2026) For udi br\u00f8stet pryder de sig med noget u-\u00e6gte glimrendis t\u00f8y, forgylte brystspange oc Knapper\u2026\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Denne beskrivelsen minner om silbarahka. Ogs\u00e5 Johannes Schefferus beskriver s\u00f8lvkrage i sin bok \u00abLapponica\u00bb fra 1674.<\/p>\n\n\n\n

I Gjessings bok om samedraktens opprinnelse forteller Efraim Pedersen, Storfjord, at mannfolkene i gamle dager hadde kr\u00e5kes\u00f8lv til pynt om koftekragen og nedover langs bryst\u00e5pninga. Gjessing skriver videre at koftekrager med kr\u00e5kes\u00f8lv later til \u00e5 ha v\u00e6rt ganske vanlige. De er dokumentert fra Grovfjord, fra selve Lyngen og Storfjord, fra Rafsbotn i Alta og fra Kautokeino. Skikken m\u00e5 ha g\u00e5tt av bruk f\u00f8r 1890, og ser stort sett ut til \u00e5 v\u00e6re et gammelt \u00absj\u00f8finndrag\u00bb. Henrik Kvandal skriver i 1896 som svar p\u00e5 Qvigstads sp\u00f8rsm\u00e5l, at kr\u00e5kes\u00f8lv var ukjent p\u00e5 kl\u00e6r i Hellefjord i Tysfjord. Lars Gaino fra Guovdageaidnu svarer p\u00e5 samme sp\u00f8rsm\u00e5l i 1896 at \u00abi gamle dage hadde man kr\u00e5kes\u00f8lv om hals\u00e5pningen\u00bb. P\u00e5 bildet fra Seiland kan det se ut som mannen til venstre har riebangolli i kragen.<\/p>\n\n\n\n

Kofta og koftekragen fra \u00d8ksfjord er dekorert med ullgarnsbroderi og kledebiter. Selv om denne kofta ikke har riebangolli, kan disse kildene tyde p\u00e5 at det kan ha v\u00e6rt vanlig \u00e5 legge riebangolli under kledebitene hvis man hadde tilgang p\u00e5 det. Tilsvarende har man funnet belter fra Loppa, ett til og med fra Karasjok, med applikerte kledebiter, men ikke alle har riebangolli. Kofta som Fors og Enoksen har rekonstruert for Loppa- og Kv\u00e6nangen-omr\u00e5det, har riebangolli under kledebitene p\u00e5 koftekragen og p\u00e5 brystet under hals\u00e5pninga.<\/p>\n\n\n\n

Belter<\/h2>\n\n\n\n

Thomassen skriver: \u00abBelter i Lyngen til Hverdags Brug var L\u00e6derbelter, til Stadsbelter brugtes T\u00f8ibelter af ca. 5 cm. Br\u00e6dde af hvid eller ogs\u00e5 af bl\u00e5farvet Vadmel med tyk For indvendig og kandet med tynd, barket Skind. Disse Belter vare afrundede i begge Ender med fasth\u00e6ftet, tvundet Skindsnor i til at binde det fast. Disse Belter vare udstafferede med bl\u00e5t, r\u00f8dt og gult Kl\u00e6de, sk\u00e5ret til ca. halv cm. brede Strimler, af hvilke der dannedes liggende Kors, tverg\u00e5ende Strimler, runde Ringe, flerkantede Stjernes og lignende Figurer, og kaldtes da hearvaavvi. I Hasvik og Hammerfest Herreder s\u00e5 jeg lignende Belter, kun at Kl\u00e6destrimlerne vare mere smalsk\u00e5rne.<\/p>\n\n\n\n

Kvindernes Belte var af ca 2 cm brede r\u00f8dt Kl\u00e6de uden s\u00e6rskilt Kantning med p\u00e5f\u00e6stede Knapper med ca. halv cm. Mellemrum fra Ende til Ende, boalloavvi. Samtlige Knappers M\u00e6lje var stukket gjennem Beltet, og en tyk Hampetr\u00e5d var tr\u00e6det gjennem samtlige Knappers M\u00e6ljehul p\u00e5 Beltets indv\u00e6ndige Side; p\u00e5 denne M\u00e5de var Knapperne p\u00e5f\u00e6stede Beltet. Det her beskrevne boalloavvi har jeg seet kun i Lyngen i min Barndom, men gik mere og mer af Brugen. Kun hos Fjeldlapper har jeg tilf\u00e6ldigvis seet s\u00e5dant B\u00e6lte, boalloboag\u00e1n, ogs\u00e5 i den senere Tid, dog med den Forskjel at selve B\u00e6ltet er noget bredere og Knapperne er af firkantede S\u00f8lvplader tildels med en liden S\u00f8lvdolp, l\u00e1vggastat, h\u00e6ngende i Midten p\u00e5 n\u00e6vnte S\u00f8lvplades nederste Kant. Egentlig kaldes dette B\u00e6lte silbaboag\u00e1n.<\/p>\n\n\n\n

Til hverdagsligt Brug benyttedes i Lyngen kun L\u00e6derb\u00e6lte, hvad enten man havde Kofte, P\u00e6sk eller den i Kofteform syet Saueskindsdork, obbadorka, p\u00e5.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Gutorm Gjessing fikk opplysninger fra Efraim Pedersen, Storfjord 1928, om at kvinnene brukte kr\u00e5kes\u00f8lv til pynt p\u00e5 beltene. Pikene sydde seg kr\u00e5kes\u00f8lvbelter, bare de fant kr\u00e5kes\u00f8lv.<\/p>\n\n\n\n

Anders Larsen skriver fra Kv\u00e6nangen at kvinnene hadde et belte om hoftene som var mer enn 5 cm bredt, av vadmel, fora p\u00e5 innersida og kanta med pent, hvitt skinn. Beltet pleide de \u00e5 utstaffere. Ogs\u00e5 mannfolkene hadde et slikt belte n\u00e5r de om s\u00f8ndagen pynta seg og tok kofta p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Norsk Folkemuseum finnes det 5 belter innsamla fra Loppa i 1910. Beltene er av r\u00f8dt, gult, hvitt eller m\u00f8rkebl\u00e5tt t\u00f8y, applikert med bl\u00e5, gr\u00f8nne, gule, r\u00f8de og sorte t\u00f8ystykker i firkanter, trekanter og kors. Beltene er kanta med skinn, og festes rundt livet med skinnhempe og snodde band av skinn. Disse beltene ser ut til \u00e5 v\u00e6re av samme type som Thomassen og Larsen beskriver. Noen av beltene er dekorert med kr\u00e5kes\u00f8lv ved at riebangolli ligger under runde hull som er klipt i kledebitene. Ett av beltene har runde s\u00f8lvknapper. Alle beltene er ganske smale, og det er vanskelig \u00e5 si om de er kvinnebelter eller mannsbelter. Kildene ovenfor kan tyde p\u00e5 at de har v\u00e6rt brukt b\u00e5de av kvinner og av menn.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Troms\u00f8 Museum finnes det et belte som ligner veldig p\u00e5 beltene p\u00e5 Norsk Folkemuseum, men det er applikert motsatt. Det vil si at det er sydd p\u00e5 taggekant langs med kanten. Slik blir det en mellomting mellom beltene fra Loppa og belter fra Karesuando. Det er klipt sm\u00e5 runde hull i kledeapplikasjonene, men det er ikke lagt riebangolli under dem. Beltet er innsamla av Qvigstad, men vi vet ikke hvor, Det er mye sannsynlig at det er fra kysten av Troms (TSL. 675).<\/p>\n\n\n\n

\"Belter
Belter med kr\u00e5kes\u00f8lv. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det ene beltet som Jens Laurentius Moestue Vahl brakte med seg fra Gaimard-ekspedisjonen til Nationalmuseet i K\u00f8benhavn, ligner p\u00e5 Thomassens beskrivelse av hearvaavvi. Det er sydd av r\u00f8dt klede, kanta med garva skinn og dekorert med stjerner og firkanter klipt i klede, i tillegg til metalltr\u00e5d. Beltet festes framme med en s\u00f8lvhekte.<\/p>\n\n\n\n

Fredrik Rode i Alta skriver at mennene brukte l\u00e6rbelte og kvinnene belte av klede, utsydd med \u00abXirater\u00bb av forskjellige farger og til stas brodert med tinntr\u00e5d, eller hos de formuende, besatt med massive s\u00f8lvknapper og spenner.<\/p>\n\n\n\n

Vi finner belter med s\u00f8lv nevnt i mange skifter. Ett av dem er mer inng\u00e5ende beskrevet, fra 1782, Horsnes: \u00ab1 forgylt S\u00f8lvb\u00e6lte med 12 fierkantede og 6 runde Plader, samt Sp\u00e6nde opg Plade p\u00e5 Enderne\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

En annen type belte h\u00f8rer vi om i et intervju som Anna Grost\u00f8l hadde med Berit Olsen Rydningen, Olderdalen (f. 1876). Hun forteller om et band til \u00e5 feste opp skj\u00f8rtet med, som var fingra. Alle kvinner brukte det til s\u00f8ndags, eldre kvinner ogs\u00e5 ellers. Bandene var over 3 alen lange, med sl\u00f8yfer og knuter p\u00e5 begge hoftene og store dusker i endene p\u00e5 begge sider. Endene hang ned mot kneet.<\/p>\n\n\n\n

Marit Olsen, Skardalen (f. 1890), forteller i 1949 at geahcanb\u00e1ddi var som gamle komagband: r\u00f8de, bl\u00e5 og gule. Det var omtrent 30 \u00e5r tidligere.<\/p>\n\n\n\n

Anna Sivertsen, Olderdalen (f. 1906), forteller om geahcanb\u00e1ddi. Det var et flatfletta belte med fiskebensm\u00f8nster. R\u00f8dt var hovedfargen: 2-3 omganger eller tr\u00e5der, s\u00e5 gr\u00f8nt og\/eller bl\u00e5tt 1-2 omganger og gult 1 omgang. Gihccejohk-G\u00e1ja (Karen Hansen) fingra slike band til stadighet. Bandet hadde store dusker i ca. 40-50 cm lang fletta snor. Nord-Troms Museum har to slike belter, men de er vevd p\u00e5 grindvev.<\/p>\n\n\n\n

I ordboka (Nielsen\/Nesheim 1979) finner vi ordet geahcat foklart som \u00abkiltre op, binde op (kl\u00e6rne; obj. ;koften, pesken el. far\u00c2\u00b4d\u00e2).<\/p>\n\n\n\n

I boka til Susanna Jannok Porsbo finner vi lignende band beskrevet som tilbeh\u00f8r til G\u00e4llivarekofta p\u00e5 1800-tallet. G\u00e4htjamb\u00e1ddi fungerte b\u00e5de som band og belte. Termen kommer av ordet g\u00e4htjat, som betyr \u00e5 hive opp, og dermed tilsvarer ordet geahcat. Termen avveb\u00e1ddi forekommer i Jukkasj\u00e4rvi og betyr belteband. Det tyder p\u00e5 at ogs\u00e5 der har fantes et band med samme funksjon som g\u00e4htjamb\u00e1ddi. G\u00e4htjamb\u00e1ddi kalles ogs\u00e5 suorak etter de flergrena duskene. B\u00e5de kvinner og menn brukte slike band til pesker og kofter.<\/p>\n\n\n\n

Alt i alt ser det ut til at flere typer belter har v\u00e6rt i bruk samtidig:<\/p>\n\n\n\n

\u2013 l\u00e6rbelter for menn til hverdagsbruk<\/p>\n\n\n\n

\u2013 hearvaavvi som var applikerte belter med eller uten kr\u00e5kes\u00f8lv for menn og kvinner til stasbruk<\/p>\n\n\n\n

\u2013 boalloavvi som var belter med runde og firkanta s\u00f8lvknapper<\/p>\n\n\n\n

\u2013 geahcanb\u00e1ddi som var flatfletta eller vevde belteband for kvinner<\/p>\n\n\n\n

Beltet er et tilbeh\u00f8r som er lett \u00e5 skifte ut, s\u00e5 det er vanlig i de samiske omr\u00e5dene at det finnes flere typer, og at man lett \u00abl\u00e5ner\u00bb belter fra andre omr\u00e5der. L\u00e6rbelter er veldig vanlig som hverdagsbelter til menn. I mange kilder om de siste som brukte kofte i de sj\u00f8samiske omr\u00e5dene, understrekes det at de ikke brukte belte. Ogs\u00e5 i Karasjok har spesielt kvinner tidligere ikke brukt belte til daglig n\u00e5r de var hjemme eller i bygda.<\/p>\n\n\n\n

Som en kuriositet nevner jeg at det p\u00e5 Norsk Folkemuseum i Oslo befinner seg rester av et veldig spesielt belte, kalt \u00ablappisk trylleapparat\u00bb p\u00e5 registreringskortet (11073). Dessverre finnes det bare et par steiner igjen, men p\u00e5 et bilde som ble tatt f\u00f8r beltet forsvant\/gikk i oppl\u00f8sning, ser vi at det var laga av svart l\u00e6r og behengt med magiske steiner og l\u00e6rposer. Om beltet opplyses det i registreringskortet at det var oppgitt \u00e5 v\u00e6re en \u00abRunering\u00bb og har tilh\u00f8rt Isak Vik som var bosatt i Skibotn og d\u00f8de i 1901 i en alder av 96 \u00e5r. Han skal ha arva beltet etter sine foreldre. I beltet er det rissa inn symbolske figurer med et kriste<\/p>\n\n\n\n

Votter<\/h2>\n\n\n\n

Thomassen skriver: \u00abVotternes Farve b\u00e5de i Lyngen og Porsanger er b\u00e5de gr\u00e5 og hvid. Stadsvottene i Lyngen udstafferedes efter at Strikningen af samme var f\u00e6rdig, liges\u00e5 t\u00f8vet \u2013 dohppejuvvon. P\u00e5 Vottens Bakside midtfor Tommelroden, sattes Udstafferingens Grundform almindelig af r\u00f8dt Uldgarn udsyet ca. 4 a 5 cm. i Firkant. Indenfor denne Firkant var der b\u00e5de af R\u00f8dt- og Bl\u00e5tgarn insyet flere Smastads af forskjellige Slags Figurer, girjjit, varierende efter enhvers Smag.<\/p>\n\n\n\n

\u00bb \u00d8verst oppe n\u00e6r Kanten blev af bl\u00e5t og r\u00f8dt Uldgarn indsyet en dobbel, t\u00e6tsyet Krans, riesaldagat (sjelden kun enkel Krans) s\u00e5ledes at Tr\u00e5denderne hang nedover af ca 1 ca. L\u00e6ngde. Kransen gik rundt Votten. Hearvaf\u00e1hcat. (\u2026) I Fiskes\u00f8 vaskes kun Votter, dog yderst sjelden og kun da, n\u00e5r de er aldeles tilsmudset.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Noen husker lignende ullvotter som Thomassen beskriver. Oliva Hansen fra Manndalen har strikka votter til husfliden, g\u00e1rdef\u00e1hcat, samme slags som hun brukte \u00e5 strikke f\u00f8r i tida. Vottene strikker hun i hvit hjemmespunnet ullgarn med en firkant i farger p\u00e5 h\u00e5ndbaken. Firkanten er strikka, ikke brodert. Johanna \u00d8verli, f. 1915, husker ogs\u00e5 lignende votter og mener at de kunne ogs\u00e5 ha frynser ovenfor h\u00e5ndbaken. Ogs\u00e5 i Guovdageaidnu strikkes votter med firkant p\u00e5 h\u00e5ndbaken.<\/p>\n\n\n\n

Vottem\u00f8nstrene har forandra seg gjennom tidene. Folk forteller ogs\u00e5 om votter med forskjellige m\u00f8nsterstriper i flere farger p\u00e5 tvers. Disse vottene var vanlige f\u00f8r selbuvottene og bondevottene kom i 1920-30-\u00e5rene. En annen slags votter er bonkos-votter av tykt hjemmespunnet ullgarn. Vottene strikkes i sauefargene svart, gr\u00e5tt og hvitt, og t\u00f8ves. De kan broderes med farga ullgarn rundt h\u00e5ndleddet. De har v\u00e6rt veldig popul\u00e6re de siste \u00e5rene og har blitt et slags kjennemerke for husflidsmilj\u00f8et i Manndalen. Bonkos-vottene har visstnok sin opprinnelse i Tornedalen.<\/p>\n\n\n\n

Komagband<\/h2>\n\n\n\n

Thomassen skriver: \u00abI Lyngen benyttedes vevede njuikojuvvon Komagb\u00e5nd kun af M\u00e6nn, tildels krinede, hearvavuoddagat, tildels ukrinede \u2013 njuolggovuoddagat. V\u00e6vegrinden der kaldes njikun. Renningstr\u00e5dene er af Uldgarn, \u010doallel\u00e1iggit, og benyttes om hinanden af r\u00f8de, bl\u00e5 og tildels ogs\u00e5 af hvide garn.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\u00abKriningen \u2013 M\u00f8nstre \u2013 fremkommer desved at enkelte af Renningstr\u00e5dene efter en bestemt Regning trykkes under V\u00e6vningen b\u00e5de op og ned ufremt de Tr\u00e5de, der ellers ved V\u00e6vegrinden s\u00e6dvanlig kommer op og ned hver Gang. Isl\u00e6ttr\u00e5den, go\u0111al\u00e1igi, lages gjennom \u00c5bningen. Ukrinede B\u00e5nd v\u00e6ves kun efter den \u00c5bning som V\u00e6vegrinden danner. Det skal her bem\u00e6rkes at V\u00e6vegrinden gj\u00f8r den samme Tjeneste som H\u00e5voller i V\u00e6vestolen. Isl\u00e6ttr\u00e5den er hvid.<\/p>\n\n\n\n

Renningstr\u00e5dene l\u00e6gges s\u00e5 lange at begge Komagb\u00e5ndene v\u00e6ves under et og b\u00e5de i Begyndelses- og Slutningsender overlades uv\u00e6vede s\u00e5 lange at der flettes en egen Art Fletning, vuoddab\u00e1rgge\u0161, rund som Sn\u00f8re af ca. 3\/4 Meters L\u00e6ngde og i begge Ender dannes en Dusk \u2013 diehppi. V\u00e6vningen overklippes og til begge disse Ender stelles en tvundet Skindsnor, vuo\u0111\u0111agarca, af ca. en dm. L\u00e6ngde.<\/p>\n\n\n\n

Kvindernes Komagb\u00e5nd er ikke v\u00e6vede, men flettede, lohttojuvvon, med en egen Art Fl\u00e6ttning, s\u00e5 at B\u00e5ndet f\u00e6rdigflettet bliver flad, ligesom det v\u00e6vede B\u00e5nd. F\u00f8rst flettes ca. 4 a 5 dm. L\u00e6ngde, s\u00e5vidt erindres, af kuns bl\u00e5t Uldgarn, dern\u00e6st en lignende L\u00e6ngde enten af r\u00f8dt eller gult Uldgarn; dernest kommer den runde Fl\u00e6tning b\u00e1rgge\u0161 ogs\u00e5 af ensfarvet Garn efter Behag; endelig Dusken, der ogs\u00e5 best\u00e5r kun af ensfarvede Garn.<\/p>\n\n\n\n

(\u2026) De forskjellige M\u00f8nstre p\u00e5 Kriningene ere ogs\u00e5 meget ensartede (i forhold til Porsanger, min anm.) og b\u00e6rer forskjellige Navne s\u00e5som: dihkkalgirjjit, njeallje\u010dalmm\u00e1tgirjjit, g\u00e1vcci\u010dalmm\u00e1tgirjjit, og kanske endnu flere Ben\u00e6vnelser, som jeg dog ikke erindrer. For at kunne krine regelm\u00e6ssige M\u00f8nstre, tiltr\u00e6nges adskillig \u00d8velse.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Anders Larsen forteller at i Kv\u00e6nangen brukte mannfolkene brede, vevde komagband, mens kvinnene brukte smale og fletta. Enkle komagband (njuolggovuoddagat) uten m\u00f8nster, brukte mannfolkene n\u00e5r de arbeidet. Sk\u00e1hpelastavuoddagat (rognl\u00f8vkomagband) var penere. Slike komagband brukte sj\u00f8samene i Kv\u00e6nangen og Tysfjorden. Vevde komagband med opplukk, \u010duoldavuoddagat, brukte sj\u00f8samene om s\u00f8ndagen og n\u00e5r de reiste til kirke. Kvinnenes komagband pleide man \u00e5 flette slik at den ene halvdelen var fletta av gult garn og den andre halvdelen av brunt eller sort garn. Komagbandet endte i et fletta band med en liten dusk i enden. Barnas komager og komagband var likedan som de voksnes, det var ingen forskjell.<\/p>\n\n\n\n

Komagbandene gikk ut av bruk sammen med komagene etter krigen. Mange informanter i Lyngen forteller detaljert om dem. Noen av dem ble intervjua av Anna Grost\u00f8l i 1949. Flere kvinner forteller at komagband til kvinner ble flatfletta. Nederst var det r\u00f8dt 2\u20133 ganger om foten, videre et like langt gult stykke, og det siste stykket var bl\u00e5tt og litt kortere. Det skulle v\u00e6re klare og sterke farger. Lohttat heter den slags fletting. Og det var \u00abtufs\u00bb i enden med alle tre fargene i. B\u00e5de kvinner og barn hadde flatfletta band, men de voksne kvinnene begynte etterhvert med ensfarga bl\u00e5 komagband. Barn hadde r\u00f8de og gule. Karoline Monsen, Olderdalen (f. 1918), kaller fletta band til sm\u00e5 barn for luoddit.<\/p>\n\n\n\n

Til menn vevde man band i grind. Disse komagbandene kunne ha hvit bomullsbotn. Bomullstr\u00e5den var tynn, s\u00e5 en kunne f\u00e5 fint m\u00f8nster selv om bandene ikke var s\u00e5 brede. Det var penere med bomullstr\u00e5d i komagbandene enn tykke ullband.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Troms\u00f8 Museum finnes et par komagband, flatfletta av hjemmespunnet r\u00f8dt, gult og bl\u00e5tt ullgarn. Disse er kj\u00f8pt av Alette Pedersen, Olderdalen, en gang f\u00f8r 1930. Bandene er 150 cm lange.<\/p>\n\n\n\n

Alle disse kildene fra Lyngen er noks\u00e5 samstemmige, nemlig at mennene brukte vevde komagband, med eller uten opp-plukk (m\u00f8nster), og at kvinnene i eldre tider brukte flatfletta band i fargene r\u00f8dt, gult og bl\u00e5tt. Thomassen og Larsen nevner bare to farger, men det er funnet trefarga band fra omr\u00e5det, s\u00e5 de kan ha v\u00e6rt en variant. I S\u00f8r-Troms har det ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt b\u00e5de todelte og tredelte komagband for kvinner.<\/p>\n\n\n\n

Disse beskrivelsene stemmer bra overens med Fredrik Rode sin beskrivelse fra Alta-omr\u00e5det: \u00abKomagbandene iakttas den forskjell at mennenes er vevde i m\u00f8nstre eller figurer av tre forskjellige kul\u00f8rer ullgarn. Fruentimmernes derimot er vel ogs\u00e5 trefargede, men stykkevis ensfarga, s\u00e5ledes at f. eks. 1\/3 er bl\u00e5, 1\/3 r\u00f8d og 1\/3 gul.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Flatfletta band i tre farger beskrives ogs\u00e5 av Susanna Jannok Porsbo fra Karesuando og Jukkasj\u00e4rvi, hvor de ble brukt fram til 1900-tallet. De brukes idag i G\u00e4llivare, hvor de kalles tjav\u00e1ga. If\u00f8lge Porsbo er tjavvit m\u00e5ten \u00e5 feste sammen de ulike delene som er i hver sin farge. Andre navn i samme omr\u00e5de er l\u00e5duga og lohttonvuoddagat. Gjessing beskriver at disse bandene tidligere ble brukt over hele det samiske omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

De sist brukte bandene i Lyngen var vevde ogs\u00e5 for kvinner og ble brukt fram til 1950-\u00e5rene. Det var njuolggovuoddagat, alts\u00e5 vevd uten opp-plukk. Petra Nilsen, Skardalen (f. 1907), forteller i 1949 om veving av komagband. Til mannskomagband pleide en \u00e5 ha 20\u201322 tr\u00e5der, men bare 18\u201320 tr\u00e5der til kvinneband. Og enda mindre til barn, alt etter hvor store barna var. Hun forteller videre at til kvinnekomagband var det vanlig med m\u00f8nsteret st\u00e1idn\u00e1rb\u00e1nit, ei rad r\u00f8dt p\u00e5 svart botn nedetter bandet. M\u00f8nsteret i andre band heter ceahkkumat.<\/p>\n\n\n\n

Ordet ceahkkumat brukes i andre samiske omr\u00e5der om tverrstriper i veven, f. eks. p\u00e5 vevde belter. Jeg tolker dette ordet til \u00e5 henspille p\u00e5 band med striper p\u00e5 tvers. Det virker imidlertid \u00e5 v\u00e6re samstemmighet blant informanter som er intervjua i de seinere \u00e5rene, om at det var kvinnene som brukte komagband med tverrstriper, og at mannfolkene brukte komagband med langsg\u00e5ende m\u00f8nster, st\u00e1idn\u00e1rb\u00e1nit. Her kan Anna Grost\u00f8l ha v\u00e6rt litt un\u00f8yaktig i sine notater.<\/p>\n\n\n\n

Komager og skaller<\/h2>\n\n\n\n

Thomassen skriver: \u00abKomager og Skaller er ens i Facon b\u00e5de for Mand, Kvinder og B\u00f8rn. De s\u00e5kaldte Komager med korte Bjurer (L\u00e6gge) b\u00e6rer felles Navn, \u010d\u00e1zehat, de s\u00e5kaldte Skaller, goikkehat. Komager med korte Bjurer kaldes ogs\u00e5 vuoddag\u00e1pmagat; thi til s\u00e5danne benyttes Komagb\u00e5nd. De s\u00e5kaldte Skaller, goikkehat er to Slage: de egentlige Skaller: g\u00e1llohat, og B\u00e6llingskomager: nuvttohat.<\/p>\n\n\n\n

Til Skallen, g\u00e1llohidii, benyttes til S\u00e5le, vuo\u0111\u0111un, Renes Pandeskind: g\u00e1llu, deraf Navnet g\u00e1llohat. Til Overdel benyttes B\u00e6llingskind d. v. s. Skindet af F\u00f8dder: g\u00e1pmasat. Overdelens Frempart kaldes: alddas, og samme Bagpart: ruojas. Under Syningen formes f\u00f8rst Fordybning i S\u00e5len: joccaga goarrut. Derp\u00e5 syes Overdelens Bagpart fast i S\u00e5len, ruojastit; endelig syes Overdelens Frempart fast b\u00e5de i Bagparten og i S\u00e5lens fremste eller forreste Del, hvorunder S\u00e5len, s\u00e6rlig dens forreste Spids bliver st\u00e6rkt foldet i Overparten, for at danne Plads til Foden og Form i selve Skallen. Syningen af denne Part kaldes guohpat.<\/p>\n\n\n\n

I S\u00f8mmene mellem Overdelens forreste og bagerste Parter fastsyes en H\u00e6mpe, gavla, i hver S\u00f8m til at f\u00e6ste Komagb\u00e5ndet i. B\u00e6llingkomager, nuvttohat, udf\u00e6rdiges p\u00e5 samme M\u00e5de og af samme tre Hoveddele, nemlig af S\u00e5le, Bagpartiet og Frempartiet, dog med den Forskj\u00e6l at til samtlige Dele bruges B\u00e6llingskindet, g\u00e1pmasat ligesom ogs\u00e5 selve S\u00e5len har to Dele med en Tvers\u00f8m midt i S\u00e5len s\u00e5ledes at begge S\u00e5lestykkers H\u00e5rlag vender mod hinanden; og det i den Hensigt at Foden under Gangen ikke er s\u00e5 udsat for at glide hverken for- eller bagover.<\/p>\n\n\n\n

Hvad her er sagt om Udf\u00e6rdigelsen af Skaller og dens\u2026 Dette gj\u00e6lder ogs\u00e5 for Komagens vedkommende. Komags\u00e5ler tages almindelig af Kohud; tildels ogs\u00e5 af Kobbeskind. Til Overdelen benyttes Renskind. Overdelens begge Parter n\u00e6vnes undertiden med F\u00e6llesnavn: ladjasat af hvilke Fremparter alddas ogs\u00e5 kaldes ovdab\u00e1jas, og Bagparten ruojas: ma\u014b\u014beb\u00e1jas. Tilberedningen af Skind til Skaller er kun at Skindet skrabes godt med det s\u00e5kaldte Skrabejern: jiehkuin, og overvaskes med kogt Barkevand, dog s\u00e5ledes at H\u00e5rsiden af Skindet ikke ber\u00f8res p\u00e5 nogen M\u00e5de for ikke at tabe sin Skikkelse.<\/p>\n\n\n\n

Skind til Komager tilberedes som s\u00e6dvanlig ved at H\u00e5rene fjernes og selve Skindet barkes to a tre Gange, Kobbeskindet endog 4 Gange. Til Sytr\u00e5d benyttes en af Rensener spundet Tr\u00e5d, der har den Egenskab at t\u00f8ies og tr\u00e6kke sig sammen i S\u00f8mmen efterhvert efter som det syede Materiale krymper eller ogs\u00e5 utvider sig. Skaller og B\u00e6llingskomager syes oftest s\u00e5 at S\u00f8mmen vender indad, f\u00f8rst n\u00e5r Syningen er f\u00e6rdig, vr\u00e6nges H\u00e5rsiden ud. Ogs\u00e5 Komager syes p\u00e5 denne M\u00e5de, men i sjeldnere tilf\u00e6lde og da kun for B\u00f8rn og Kvinder.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 Anna Grost\u00f8l forteller om komager fra K\u00e5fjord med s\u00f8mmen inn, og Anders Larsen nevner at sj\u00f8samekvinner i Kv\u00e6nangen brukte komager med s\u00f8mmen inn. P\u00e5 Nationalmuseet i K\u00f8benhavn fins det to par komager med s\u00f8mmen inn (K. 1410 og K. 1411).<\/p>\n\n\n\n

Thomassen skriver videre at \u00abKomagene lappes almindelig p\u00e5 den M\u00e5de at Hullerne i Bunden b\u00e5de under H\u00e6len ligesom ogs\u00e5 under T\u00e6erne klippes runde af ca 3 a 4 cm. i Diameter. Hullets Kanter t\u00f8ies godt s\u00e5 der dannes som br\u00e6kket Kant udover. Lappen af godt L\u00e6der afpasses efter Hullet. Syingen eller Lapningen p\u00e5begyndes s\u00e5ledes at \u00e1ibmi \u2013 en i Spidsen trekantet N\u00e5l, golmma bor\u00e1t \u00e1ibmi, stikkes f\u00f8rst gjennom Lappens Kant og vidre gjennem Hullets Kant og endelig gjennem en ca 2 cm. bred L\u00e6derrem, dearis, der udvendig skal f\u00f8lge Hullets Kant rundt Hullet. Lapningen forts\u00e6ttes vidre idet n\u00e6ste Sting stikkes f\u00f8rst gjennem ovennevnte L\u00e6derrem o. s. v. Lappes\u00f8mmen bliver s\u00e5ledes ikke overkastet S\u00f8m, men ligesom en Laskes\u00f8m, dog med enkelt Tr\u00e5d, \u2013 ikke med to Tr\u00e5de, som Skomagere bruger.<\/p>\n\n\n\n

Er Lappen af tyndere L\u00e6der, l\u00e6gges den enten dobbelt, eller ogs\u00e5 l\u00e6gges et Stykke af ca. 2\u20133 cm Bredde L\u00e6derstykke tvert over Lappen, og Enderne af Stykket fastsyes under Lapningen. L\u00e6derstykket kaldes rovvi. S\u00f8mmen danner s\u00e5ledes en tyk fremst\u00e5ende Kant, s\u00e5 at n\u00e5r begge Huller p\u00e5 samme Komagen er samtidig lappet, og man tr\u00e6der med den i Sneen, s\u00e5 vises i Sporet ligesom to runde Nuller, som Lapperne selv i Sp\u00f8g kalder Ole Olsena muorramearka.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Komagene er vel, nest etter ullvottene, den delen av den samiske drakten som har v\u00e6rt lengst i bruk, helt til etter siste krig. Komager stelt p\u00e5 riktig m\u00e5te, var vanntette, samtidig som sennagresset gjorde dem varme og behagelige p\u00e5. N\u00e5r bandene ble festa p\u00e5 skikkelig m\u00e5te rundt skinnbellingene, kunne man vasse over elver uten \u00e5 bli v\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 kv\u00e6ner og nordmenn brukte mye godt komager, da de var fott\u00f8y som man hadde materialer til selv og som ikke var s\u00e5 vanskelige \u00e5 sy. Men det var ikke alle som var like flinke, i hver bygd var det gjerne en spesiell komagsyerske. Komagene hadde tupp og ble ogs\u00e5 brukt som skisko. If\u00f8lge n\u00e5levende informanter ble komagene brukt \u00e5ret rundt ved kysten, skaller ble lite brukt. Det kan skyldes b\u00e5de tilgang til materialer og det fuktige klimaet.<\/p>\n\n\n\n

Undert\u00f8y, vest og benkl\u00e6r<\/h2>\n\n\n\n

Thomassen skriver (1898): \u00abI Lyngen forf\u00e6rdiges Underbenkl\u00e6der, Nattr\u00f8ier, Vest, Kvindernes Nattr\u00f8ier, Forkl\u00e6der og Skj\u00f8rter af hjemmevirket T\u00f8i best\u00e5ende af Bomuldsrenninger og uldent Inslag (Isl\u00e6t). M\u00e6ndenes Benkl\u00e6r og Kofter samt Kvindenes Kjoler, vuolpput, af hjemmevirket Vadmel, heluldent. (\u2026) Skjorter b\u00e5de af L\u00e6rred og Uldt\u00f8i samt Underbukser brukes av hvid Kul\u00f8r, ogs\u00e5 Kvindernes Linned af samme Kul\u00f8r. \u00ab<\/p>\n\n\n\n

Nattr\u00f8ien for begge Kj\u00f8n var almindelig bl\u00e5, sjeldnere r\u00f8d. Isl\u00e6ttet farvedes f\u00f8r v\u00e6vningen begyndte, i den datids almindelige Indigofarve. M\u00e6ndenes Vest- og Kvindernes Skj\u00f8rtet\u00f8i var v\u00e6vet med Isl\u00e6t af bl\u00e5t, gult og r\u00f8dt Garn, tildels ogs\u00e5 af hvidt med nogle Skjyttelslag af hver Sort, dog s\u00e5 at en af Farverne skulde danne den bredeste Renne som Bundfarve for T\u00f8istykket. M\u00e6ndenes Kofter og Benkl\u00e6der vare af gr\u00e5t Vadmel, sjeldnere af hvitt.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Et annet sted skriver Thomassen: \u00abI Lyngen brugtes de s\u00e6dvanlige Underkl\u00e6der (\u2026), nemlig en Skjorte med Nattr\u00f8ie og Underbukse. Kvinderne et Linned og et Natskj\u00f8rt uden Livstykke, kaldet vuolpolahkki. (\u2026) Undert\u00f8iet benyttes forskjelligt; sjeldnere kun en Uge; s\u00e6dvanligt 2, tildels ogs\u00e5 3 Uger efter Omst\u00e6ndighedene. Str\u00f8mper h\u00f8rer vist til de yderste Sjeldenheder.<\/p>\n\n\n\n

Udstyret b\u00e5de i Lyngen og Porsanger er afh\u00e6ngig af \u00f8konomiske Forholde. Til uldne Underkl\u00e6der i Lyngen benyttedes helst den bedste H\u00f8stuld til Isl\u00e6t for at man kan f\u00e5 finere Garn og dermed fine T\u00f8i.<\/p>\n\n\n\n

Udsyning foreg\u00e5r almindelig med H\u00e6nder. De mere velholdende koster gj\u00e6rnest p\u00e5 Maskinsyning fortiden. S\u00f8mmen bliver enten grovere eller finere efter Beh\u00e6ndigheden og Ih\u00e6rdigheden. Ofte er S\u00f8mmerne kun syet s\u00e5, at Tr\u00e5dslyngen g\u00e5r over begge T\u00f8ikanter, overkastet S\u00f8m, badjels\u00e1vdnj\u00e1i goarrut; tildels syes S\u00f8mmen som en Laskes\u00f8m, \u010dada-\u010dada goarrut. Tr\u00e5den kommer da i S\u00f8mmen at se s\u00e5ledes . Persejern benyttes ikke. Uldkl\u00e6der syes almindelig med dertil spundet totr\u00e5ds Uldgarn af samme Farve som T\u00f8iet. Har ogs\u00e5 i enkelte Tilf\u00e6lder seet en Bomuldsl\u00e6rreds Skjorte lappet med fint Uldgarn.<\/p>\n\n\n\n

Formen ang\u00e5ende Kvindernes Kl\u00e6der i Lyngen er (\u2026) efter norsk Snit, undtagen de (\u2026) n\u00e6vnte bittut, bundet af bl\u00e5t Uldgarn. Om M\u00e6ndenes Kl\u00e6deform skal man derimod bem\u00e6rke, at Skjorten var almindelig uden de s\u00e5kaldte Armlinninger om H\u00e5ndroden, derimod brugtes s\u00e5danne p\u00e5 Nattr\u00f8ien, kun meget sjelden uden.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Benkl\u00e6derne dannedes Skr\u00e6vpartiet af et firkantet T\u00f8istykke, hvis Hj\u00f8rner passeredes til de i Skr\u00e6vet sammenst\u00f8dende fire S\u00f8m. Var n\u00e6vnte Stykke af passende St\u00f8rrelse, kunde det ikke l\u00e6gges stort M\u00e6rke til dette, i modsat Tilf\u00e6lde blev der gj\u00e6rnest en fremtr\u00e6dende Pose. Benkl\u00e6dernes \u00f8verste Del rak ikke stort h\u00f8iere end til ovenfor Hofteknuderne og blev sammenfoldet i den s\u00e5kaldte to Finger bred Linning af dobbeltlagt Vadmel, buksalihtet, der netop fra Ende til anden n\u00e5ede omkring Kroppen. Linningen passeredes s\u00e5, at dens Ender kom sammen p\u00e5 fremsiden p\u00e5 en af L\u00e5rene, hvor der i selve Buksen var opsk\u00e5ret en Splitte af ca 15 cm i nedadg\u00e5ende retning. Linningens Ender h\u00e6ftedes sammen med en Knap, sjeldnere med H\u00e6ktekroger.<\/p>\n\n\n\n

Vesten er almindelig enkeltknappet, men i korteste pas, s\u00e5 at man almindelig ser Nattr\u00f8ien mellem sammes nedirste Kant og Bukselinningen.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Vi har ikke like detaljerte kilder fra de n\u00e6rliggende omr\u00e5dene rundt Lyngen, men ogs\u00e5 Anders Larsen i Kv\u00e6nangen nevner vesten som en viktig del av mennenes drakt. Bortsett fra vesten, underskj\u00f8rtet og underskjorta s\u00e5 er disse klesplaggene veldig i samsvar med det som har v\u00e6rt brukt helt fram til de siste ti\u00e5rene blant samer i indre Finnmark og i enkelte kyststr\u00f8k, som Porsanger.<\/p>\n\n\n\n

Vadmelsbuksene h\u00f8res ut etter Thomassens beskrivelse til \u00e5 v\u00e6re sydd etter modell av buksene som Anders Larsen beskriver (se skisse). Det som skiller disse buksene fra tradisjonelle fiehtarbuvssat, er at flere s\u00f8mmer m\u00f8tes i skrittet. De er alts\u00e5 sydd p\u00e5 omtrent samme m\u00e5te som moderne vestlige bukser, bortsett fra at de har en lapp i skrittet. Tradisjonelle fiehtarbuvssat er sydd slik at s\u00f8mmen p\u00e5 buksebeina kommer p\u00e5 utsiden (se skisse). Bittut finner vi ogs\u00e5 i Guovdageaidnu, hvor det er l\u00f8se bellinger sydd av leggeskinn av reinsdyr, festet med stropper til et hofteband eller til vadmelsbuksa. Vi kan g\u00e5 ut i fra at bittut i Lyngen ogs\u00e5 var l\u00f8se, som str\u00f8mper uten fot, men de var strikket av bl\u00e5tt garn.<\/p>\n\n\n\n

Peder Arild Mikalsen fra Manndalen skriver (sanns. 1896\u201398): \u00abLapperne (s\u00f8lapperne ogsaa) beholder underbukser og skjorter paa, naar de sover, kvinderne derimod et eneste skj\u00f8rt og b\u00e1idi. Kvinderne bruger ogsaa bukser, men disse er opskaaret mellem benene. Der er ikke knap i kvindfolkbukser, men de h\u00e6ftes sammen ved hj\u00e6lp af et baand, der kaldes fiehtarb\u00e1ddi. (\u2026) Skjorter af linned bruges af mange lapper; men man foretr\u00e6kker helst uldskjorter; ligeledes bruges uldstr\u00f8mper overalt saavidt jeg kjender (\u2026) Underkl\u00e6der bruges 2 eller 3 uger f\u00f8r det skiftes.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

I boka \u00abV\u00e5r folkedrakt\u00bb og i May-Lisbet Myrhaugs oppgave forteller informanter om bukser som var \u00e5pne i skrittet ogs\u00e5 for kvinner. Disse buksene n\u00e5dde ned p\u00e5 kneet og ble kalt for f\u00e1lttetbuvssat.<\/p>\n\n\n\n

Thomassen nevner skinnbukser til menn i innledninga, men han beskriver dem ikke n\u00e6rmere noe sted. Vi kan anta at de ligner p\u00e5 de som har v\u00e6rt brukt i Guovdageaidnu og Karasjok, stihkag\u00e1lssohat, som er bellingbukser for menn og er sydd av reinskinn. Lensmann Oxaas i Lyngen forteller i 1871 at man f\u00f8rst og fremst brukte geitskinn til skinnkl\u00e6r, og at man i tillegg kj\u00f8pte reinskinn fra flyttsamene.<\/p>\n\n\n\n

Tilvirkning av vadmel og skinn<\/h2>\n\n\n\n

Tilskj\u00e6ring av kl\u00e6r og komager ble gjort av den som kunne det, ofte av noen utenfor huset. Ogs\u00e5 en del av den vanskeligste s\u00f8mmen kunne foretas av andre. F. eks. var det en kunst \u00e5 sy komager slik at de ble vanntette. Peder A. Mikalsen skriver (1896-98) at<\/p>\n\n\n\n

\u00abKl\u00e6der til husets folk syes af husmoderen eller ogsaa af d\u00f8trene naar de sidste er \u00f8vet i dette; dog har man nu i det senere, is\u00e6r ungdommen, lagt af meget med hjemmesyning, men sender t\u00f8iet til skr\u00e6dderne for at faa \u00e6gte norsk model, hvilket ungdommene higer efter.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Vadmel vevde folk selv med firskaft, da man hadde tilgang p\u00e5 ull og spant garnet selv. Fargen var som oftest den naturlige gr\u00e5, men det var ogs\u00e5 mulig \u00e5 farge vadmelen.<\/p>\n\n\n\n

Vadmelen skulle stampes. Thomassen forteller at man la store vadmelsstykker i en t\u00f8nne uten bunn. To personer, en fra hver side, l\u00e5 med f\u00f8ttene mot hverandre og stampa vadmelen med f\u00f8ttene. Mikalsen forteller at man hengte en fell p\u00e5 veggen s\u00e5 den danna en vinkel p\u00e5 20\u00c2\u00b0 med veggen. To piker i underkl\u00e6r stampa liggende p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som ovenfor.<\/p>\n\n\n\n

Men som nevnt i avsnittet om undert\u00f8y og benkl\u00e6r, vevde man ogs\u00e5 andre slags ullt\u00f8yer hvor man farga garnet f\u00f8r vevinga og slik fikk striper i veven. Ogs\u00e5 bomullsgarn var mulig \u00e5 skaffe seg. Til farginga brukte man b\u00e5de planter som man selv fant i naturen, og man kj\u00f8pte fargestoffer (f. eks. indigo). Det har v\u00e6rt stor handel i det samiske omr\u00e5det siden tidlig middelalder, og klede og utenlandske stoffer var ogs\u00e5 mulig \u00e5 skaffe seg, men det var selvf\u00f8lgelig til finkl\u00e6r. Betalingsmiddelet var skinn, fisk (pomorhandelen) og t\u00f8rrfisk (til Bergen). Nord-Troms Museum, Gamslettsamlinga, har mange pr\u00f8ver p\u00e5 vevd stoff til undert\u00f8y, b\u00e5de fra slutten av forrige \u00e5rhundre og fra begynnelsen av dette.<\/p>\n\n\n\n

Lensmann Oxaas forteller at skinnbukser syddes av geitskinn eller reinskinn. Thomassen og Mikalsen forteller hvordan man avh\u00e5ra og garva skinnet. Man bandt et tau fast i skinnet og la det i havet eller i en bekk, og lot det ligge i noen dager. Deretter la man det i n\u00e6rheten av ildstedet (om vinteren i fj\u00f8set) til skinnet begynte \u00e5 lukte og r\u00f8yte, navaldit. En annen m\u00e5te var \u00e5 brette skinnet flere ganger med h\u00e5rsiden ut og la det ligge p\u00e5 et varmt sted eller i en sekk til h\u00e5rene l\u00f8snet. S\u00e5 rev man h\u00e5rene av og kokte seljebark og vann. N\u00e5r barkevannet var melkevarmt, ble skinnet lagt i vannet, hvor det l\u00e5 i et d\u00f8gns tid. Dette ble gjort 2 til 4 ganger og for hver gang var barkevannet sterkere. Skinnet ble t\u00f8rka og skrapt mellom hver gang.<\/p>\n\n\n\n

Saueskinn som skulle brukes som pels, ble skrapt med jiehkku p\u00e5 kj\u00f8ttsiden og innsmurt flere ganger med en smurning av gammel fiskelever, melkesyre og mel, hvoretter det ble vaska og t\u00f8rka. Under t\u00f8rkinga m\u00e5tte det gnis for \u00e5 bli mykt. (Thomassen).<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/h2>\n\n\n\n

Hvorfor g\u00e5r vi til de historiske kildene for \u00e5 finne ut om den sj\u00f8samiske klesdrakta, istedet for \u00e5 bare designe noe? Jeg tror svaret ligger i at vi vil vite sikkert at drakta bygger p\u00e5 noe som har v\u00e6rt. Vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e6rpregene som vi finner i kildene, men samtidig m\u00e5 vi ikke mene at kofta v\u00e5r n\u00f8dvendigvis m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye annerledes enn koftene i naboomr\u00e5dene. N\u00e5 for tida tenker vi i kommuner og fylker, og vi skiller ogs\u00e5 klart mellom fjellsamer og sj\u00f8samer, men dette skillet er vel heller et resultat av fornorskningsprosessen, og beh\u00f8ver ikke \u00e5 ha s\u00e5 stor relevans til tidligere tider.<\/p>\n\n\n\n

Sannsynligvis var det helt andre skiller som var viktige, og vel s\u00e5 viktig var det \u00e5 markere samh\u00f8righeta mellom samene. Ovenfor har jeg g\u00e5tt inn p\u00e5 hva slags kl\u00e6r sj\u00f8samer brukte i andre omr\u00e5der, spesielt fra Kv\u00e6nangen til Alta, men p. g. a. Lyngens n\u00e6re forbindelse til Karesuando, kan det v\u00e6re like relevant \u00e5 trekke sammenligninger den veien. N\u00e5r jeg likevel ikke har gjort det i s\u00e5 stor grad, er det fordi beltene Thomassen beskriver, virker \u00e5 v\u00e6re av samme type som bruktes i Kv\u00e6nangen og andre sj\u00f8samiske distrikt. Ogs\u00e5 den detaljen at mannskofta bare var dekorert med ulltr\u00e5der langs med nederste kant, og at han ikke nevner noe om at koftene hedde pynt p\u00e5 ryggen, gj\u00f8r at det er naturlig \u00e5 sammenligne med omr\u00e5det fra Kv\u00e6nangen til Alta. Men som vi har sett, s\u00e5 var det mange trekk som var like i hele dette omr\u00e5det, fra Vest-Finnmark og via Nord-Troms til Karesuando, f. eks. kvinnenes komagband, lohttonvuoddagat, kvinnenes lue, duorran\/gobbagahpir (ikke i omr\u00e5det \u00f8st for \u00d8ksfjord), bruken av brystduk, og geahcanb\u00e1ddi.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8samedrakta i Lyngen besto av mange deler. Det er ikke realistisk \u00e5 tro at folk vil ta i bruk alle plaggene, fra innerst til ytterst, rett og slett fordi det ikke ville v\u00e6re praktisk til tilv\u00e6relsen v\u00e5r i dag. Husene v\u00e5re er for varme, vi er for mye innend\u00f8rs, og n\u00e5r vi er vant til vestlige, moderne kl\u00e6r, virker det tungvindt \u00e5 kle seg i samiske kl\u00e6r. Sj\u00f8samedrakta f\u00e5r en anna funksjon enn den hadde. Vi vil ha den som et festplagg eller til bruk for enkelte anledninger, ikke et arbeidsplagg. Jeg regner med at det er selve kofta med belte og brystduk eller silket\u00f8rkle folk f\u00f8rst og fremst vil bruke. I neste omgang blir det komager med band og lue. De unge i omr\u00e5dene med uavbrutt koftetradisjon bruker i liten grad lue, og det m\u00e5 vi vel regne med ogs\u00e5 kommer til \u00e5 skje her i v\u00e5rt omr\u00e5de, selv om lua som sagt er det klareste kjennetegnet p\u00e5 geografisk tilh\u00f8righet og ogs\u00e5 har v\u00e6rt en sv\u00e6rt viktig del av klesdrakten.<\/p>\n\n\n\n

Det er nok ikke realistisk at dorken taes i bruk igjen. For kvinnenes del betyr det at de dermed mister kragen som var dekorert med kr\u00e5kes\u00f8lv. Uten dork under m\u00e5 kofta utformes noe annerledes enn f\u00f8r for at den skal v\u00e6re hensiktsmessig p\u00e5. Dessuten \u00f8nsker vi kl\u00e6rne mer tilsittende enn f\u00f8r. En slik modernisering av kofta har funnet sted alle steder hvor kofta har v\u00e6rt i kontinuerlig bruk fram til idag. Koftas utvikling i disse omr\u00e5dene har ogs\u00e5 v\u00e6rt influert av tilgang p\u00e5 nye materialer, bedre r\u00e5d, symaskinens inntog og mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe klede, maskinlaga band o. l. og ogs\u00e5 av at kofta har g\u00e5tt over fra \u00e5 v\u00e6re et ytterplagg over andre kl\u00e6r (dork og annen kofte) og et hverdagsplagg, til \u00e5 bli et plagg til innend\u00f8rs bruk og til penbruk.<\/p>\n\n\n\n

De personlige variasjonene i dekoreringa av kofta i de omr\u00e5dene hvor kofta har v\u00e6rt i kontinuerlig bruk, har stort sett blitt mindre etterhvert. Ikke minst kan dette skyldes at kofta blir mer og mer sydd av spesialiserte koftesyersker, og nye koftesyersker l\u00e6rer seg kunsten p\u00e5 kurs. Et unntak er Guovdageaidnu hvor det enn\u00e5 stort sett syes kofter i hver familie, og koftene dekoreres ogs\u00e5 veldig individuelt. Der finnes det ogs\u00e5 flere utgaver av kofta, for hverdagsbruk, sommerbruk, stasbruk. Likevel f\u00e5r de et felles preg, som gj\u00f8re at man alltid kjenner igjen Guovdageaidnukofta.<\/p>\n\n\n\n

I gamle Lyngen ble koftetradisjonen avbrutt f\u00f8r \u00e5rhundreskiftet. Hvis man skal ta opp denne tradisjonen igjen, m\u00e5 man ogs\u00e5 ta stilling til om man skal ta opp tradisjonen der hvor den ble avbrutt, alts\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gjenskape kl\u00e6rne slik de var p\u00e5 midten av 1800-tallet, eller g\u00e5 lenger tilbake og lete fram noe mer \u00abopprinnelig\u00bb. Da dukker det nye sp\u00f8rsm\u00e5l opp, ikke minst fordi vi da er nesten uten n\u00f8yaktige kilder, og ogs\u00e5 fordi vi m\u00e5 v\u00e6re klar over at den samiske klesdrakta n\u00f8dvendigvis ikke blir \u00abmer samisk\u00bb bare fordi vi g\u00e5r lenger tilbake i tid. Kl\u00e6rne har forandra seg kontinuerlig. De f\u00f8rste skriftlige kildene vi har om samer, fra \u00e5rhundrene etter Kristi f\u00f8dsel, beskriver at de var kledd i skinn fra topp til t\u00e5. Det vi n\u00e5 forbinder med samiske kl\u00e6r, er et resultat av nye ideer l\u00e5nt fra andre kulturer og hva som var praktisk og ble ansett som vakkert sett med samiske \u00f8yne.<\/p>\n\n\n\n

Et anna sp\u00f8rsm\u00e5l er ogs\u00e5 hvor historisk riktig man skal v\u00e6re, eller om man skal lage en friere design inspirert av det man liker i kildematerialet. Jeg g\u00e5r selv inn for den \u00abhistorisk riktige\u00bb linja, men ogs\u00e5 den m\u00e5 tillate variasjoner. Alle detaljer g\u00e5r ikke fram av kildematerialet, og vi m\u00e5 regne med at ikke alle har gjort alt likt tidligere heller.<\/p>\n\n\n\n

Uansett hva man blir enig om, hvis man blir enig, vil det nok likevel bli personlige variasjoner i utforming, dekorasjon og farger, noe som det b\u00f8r v\u00e6re rom for. Hvor store variasjoner man kan \u00abtillate\u00bb, og likevel si at det er en Lyngen-kofte, se det er en diskusjon man sikkert aldri vil avslutte, og slik er det ogs\u00e5 i de omr\u00e5dene hvor kofta har v\u00e6rt i kontinuerlig bruk. Drakter som er i bruk, vil alltid kunne utvikles i bruk av stoff, dekor eller i utforminga av detaljer i snittet. De unge vil ofte gj\u00f8re noe annerledes enn den eldre generasjonen, og det vil veksle om de \u00f8nsker \u00e5 ta opp nye motetrender eller g\u00e5 tilbake til eldre kildemateriale. Dette er en del av det \u00e5 ha en levende koftetradisjon, og ikke bare en autorisert bunad. Forh\u00e5pentligvis vil man gjennom dette heftet bli s\u00e5pass kjent med kildematerialet, at man f\u00e5r en f\u00f8lelse av hvilke variasjoner som vil v\u00e6re naturlige.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

G\u00e1ivuona S\u00e1mesearvi (G\u00e1ivuona NSR) stod for arbeidet med rekonstrueringa av Lyngenkofta. I 1995 ble kildematerialet gitt ut i et hefte. Heftet er n\u00e5 utsolgt og vi legger derfor teksten ut p\u00e5 nett.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1655,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-1654","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-sjosamene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1654","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1654"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1654\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1656,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1654\/revisions\/1656"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1655"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1654"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1654"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1654"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}