{"id":1647,"date":"2017-03-22T18:45:00","date_gmt":"2017-03-22T18:45:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1647"},"modified":"2026-02-06T20:18:45","modified_gmt":"2026-02-06T20:18:45","slug":"komager-gammagat","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/komager-gammagat\/","title":{"rendered":"Komager \/ g\u00e1mmagat"},"content":{"rendered":"

Komager \u2013 g\u00e1mmagat<\/em> var det viktigste tradisjonelle fott\u00f8yet i Nord-Troms helt opp til 1950-tallet. Da gummist\u00f8vlene og skoene overtok, forsvant ogs\u00e5 kunnskapen om komags\u00f8m.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nest etter ullvottene, er komagene den den delen av den tradisjonelle samiske klesdrakten som har v\u00e6rt lengst i bruk. Helt opp til 50-tallet var det vanlig \u00e5 se folk med komager. Spesielt vanlig var det \u00e5 se komager til arbeidsbruk, eller til barn i skolealder.<\/p>\n\n\n\n

Ikke alle sydde komager selv, men det fantes komagsyersker rundt om i bygdene, og enkelte ble ansett som sv\u00e6rt dyktige. Komags\u00f8m var en viktig inntektskilde for duodjiut\u00f8vere i tidligere tider.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8lforsynt med skinn<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

De fleste i Nord-Troms hadde g\u00e5rdbruk, og var derfor sj\u00f8lforsynte med skinn. Til komagene ble det brukt ku, okse eller sauskinn, og noen ganger selskinn. Om reisnkinn skulle brukes, m\u00e5tte dette skaffes hos reindriftssamene, det samme gjaldt sener til tr\u00e5d. Dette ble kj\u00f8pt n\u00e5r reindriftssamene kom flyttende til kysten, eller p\u00e5 markeder som i Skibotn.<\/p>\n\n\n\n

Til komags\u00e5len, vuo\u0111\u0111u, ble det brukt kuskinn eller okseskinn. Skinn fra to, tre \u00e5r gammel okse var det beste. I barnekomager ble det helst brukt kalveskinn, fordi de skulle v\u00e6re mykere. Til bjoringen ble det brukt sauskinn eller reinskinn, og etter hvert ogs\u00e5 geitskinn.<\/p>\n\n\n\n

\"Komager
Komager \/ g\u00e1mmagat. Foto: D\u00c1G<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
En lang prosess som f\u00f8lger \u00e5rstidene<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Skinngarving og komags\u00f8m ble utf\u00f8rt av kvinnene. \u00c5 lage komager er en lang prosess, og arbeidet fulgte \u00e5rstidene. Om h\u00f8sten ble dyrene slaktet og skinnene gjort klare. Dyret som skulle brukes ble ekstra n\u00f8ye fl\u00e5dd. Tidlig p\u00e5 sommeren ble skinnene lagt til avh\u00e5ring, og bark ble hentet og t\u00f8rket. Prosessen med avh\u00e5ring, barking og t\u00f8rking av skinn tok ofte hele sommeren. Utp\u00e5 h\u00f8sten, f\u00f8r jul ble det sydd komager. I dag er det vanlig \u00e5 bruke vokset lintr\u00e5d n\u00e5r man syr, men f\u00f8r i tiden brukte man reinsener. For \u00e5 fullf\u00f8re garvingsprosessen skal de ferdige komagene sm\u00f8res med en blanding av tj\u00e6re og tran, slik at de blir de vanntette. Nysmurte komager t\u00e5ler all slags v\u00e6r, og var derfor utmerket fott\u00f8y i kystomr\u00e5dene, der klimaet var fuktig b\u00e5de sommer og vinter.<\/p>\n\n\n\n

\n

Dem bruke bare til finbruk no komagan, men f\u00f8r i tida var det fattigmanns sko, vi hadde ikke annet<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Oliva Nilsen, Manndalen<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Komagene til mennene ble laget av de beste materialene, fordi de skulle brukes mye ute i arbeid og m\u00e5tte t\u00e5le mer. Komager til kvinner og barn ble sydd av litt tynnere skinn.<\/p>\n\n\n\n

Fylles med sennagress<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

For \u00e5 holde varmen i komagene fylles de med sennagress. Etter at sennagresset er t\u00f8rket og banket, fungerer det p\u00e5 samme m\u00e5te som ull n\u00e5r det kommer til isolasjon, f\u00f8ttene holdes b\u00e5de t\u00f8rre og varme. Sennagresset ble sl\u00e5tt p\u00e5 sensommeren, og ble oppbevart i sekker gjennom vinteren. Hver morgen m\u00e5tte komagene sennes, og om kvelden ble gresset tatt ut igjen for \u00e5 t\u00f8rkes.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00c5 ta p\u00e5 seg komager het \u010col\u010det. Om en person hadde satt komagbandene pent p\u00e5, sa man don leat \u010dol\u010d\u010das!<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Komagene festes med vevde eller flettede komagband. Tradisjonelt fortalte fargen p\u00e5 bandet noe om personen, dette varierte fra sted til sted. N\u00e5 er det mer vanlig med flerfargede band. Det var viktig \u00e5 ta p\u00e5 seg komagene og bandene riktig, b\u00e5de fordi det skulle se pent ut, men ogs\u00e5 fordi komagene skulle sitte godt p\u00e5 foten s\u00e5 ikke vann og sn\u00f8 kom seg inn.<\/p>\n\n\n\n

Harry Solhaug forteller om komager, sennagress og komagsmurning, intervjuet og filmet av Eirin Roseneng<\/strong>  www.eirinroseneng.com<\/a><\/p>\n\n\n\n