{"id":1628,"date":"2016-11-23T14:43:00","date_gmt":"2016-11-23T14:43:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1628"},"modified":"2026-02-06T15:00:49","modified_gmt":"2026-02-06T15:00:49","slug":"smeden-i-birtavarre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/smeden-i-birtavarre\/","title":{"rendered":"Smeden i Birtavarre"},"content":{"rendered":"

Smeden var en uunnv\u00e6rlig person, og ogs\u00e5 i Nord-Troms fantes det flere smier f\u00f8r i tiden. I dag er det kun en smie igjen i omr\u00e5det. Hans Erik Olsen fra K\u00e5fjord smir knivblader, spikere, verkt\u00f8y, \u00f8kser, hengsler med mer, p\u00e5 den gode gamle m\u00e5ten.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Publisert: 23.11.2016
Tekst og foto: Torun Olsen<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Dette er ikke noe man kan leve av, sier Hans Erik Olsen fra Birtavarre i K\u00e5fjord, mens han fyrer opp essen, eller avlen, som han foretrekker \u00e5 kalle ildstedet, og som er selve hjertet i smia.<\/p>\n\n\n\n

I tjue \u00e5r har smedkunsten v\u00e6rt hans lidenskap, og i 2013 bygde han sin egen smie p\u00e5 hjemplassen i Birtavarre.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 veggen henger en hel rekke med verkt\u00f8y som brukes i smia, og rundt omkring ligger \u00f8kser, knivblader og spikere. Alt produsert i smia av Hans sj\u00f8l.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Interessen for smedyrket kom da jeg var elev ved Fosen folkeh\u00f8gskole for cirka 20 \u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n

Siden har han drevet med smedh\u00e5ndverket, p\u00e5 hobbybasis og som bin\u00e6ring. I tillegg  jobber han ved Nord-Troms museum, der han b\u00e5de holder kurs i smedfaget og utstillinger av produkter laget i smier.<\/p>\n\n\n\n

Smijernsh\u00e5ndverket er sv\u00e6rt gammelt. Kunsten ble sett p\u00e5 som magisk, og smeden hadde ofte h\u00f8y status i samfunnet. Vakre ting ble laget i smiene, og ikke minst verkt\u00f8y og annet som var helt n\u00f8dvendige i det daglige arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

I dag er det f\u00e5 smeder igjen, og enda f\u00e6rre som jobber med de gamle smiteknikkene, slik som Hans gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Aldri utl\u00e6rt<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Selv om Hans holder kurs til l\u00e6revillige elever, mener han at kunsten tar lang tid \u00e5 l\u00e6re seg.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg har jobbet i 20 \u00e5r, men f\u00f8ler jeg meg langt fra utl\u00e6rt. Jeg l\u00e6rer fremdeles nye ting hele tiden, sier Hans.<\/p>\n\n\n\n

Avlen fyres opp med tre- eller steinkull. Her skal jernet eller st\u00e5let varmes opp til riktig temperatur, f\u00f8r det kan bearbeides. I den f\u00f8rste delen av prosessen, skal st\u00e5let sveises og bearbeides godt sammen. St\u00e5let varmes opp, bankes med hammeren. Dette m\u00e5 gjentas inntil sveisen sitter ordentlig.<\/p>\n\n\n\n

Etter det kan knivbladet smies ut. Her brukes ambolten flittig, og det m\u00e5 smies til bladet er tynt nok.<\/p>\n\n\n\n

Deretter starter herdingen, som skal s\u00f8rge for at st\u00e5let f\u00e5r den riktige hardheten, slik at kniven blir skarp. I denne prosessen brukes ofte olje eller vann til \u00e5 br\u00e5kj\u00f8le st\u00e5let. Ogs\u00e5 her er temperatur sv\u00e6rt viktig. St\u00e5let m\u00e5 varmes opp til herdetemperatur. Det varme st\u00e5let dyppes s\u00e5 raskt ned i v\u00e6sken. Dette vil endre strukturen p\u00e5 st\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n

Hemmelig<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Det er herdingen som er selve kjernen i verkt\u00f8ysmiing, og som gjorde smedene til skikkelige h\u00e5ndverkere.<\/p>\n\n\n\n

\n

F\u00f8r i tiden var det her hemmeligheten l\u00e5. Alle smeder hadde sin egen hemmlige oppskrift, som de ikke delte med andre enn de aller n\u00e6meste, gjerne far til s\u00f8nn. Ingen fikk komme inn i smia n\u00e5r dette arbeidet foregikk. Hvermansen forstod ikke denne prosessen, og smedene fikk et rykte p\u00e5 seg for \u00e5 kunne det meste, forteller Hans.<\/strong><\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Selv har han ingen hemmeligheter. Det er ikke n\u00f8dvendig i dag.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 I dag kan prossesen forklares med hjelp av naturvitenskap. Tidligere forstod man ikke hva som skjedde inni i st\u00e5let, at det skiftet struktur, sier Hans.<\/p>\n\n\n\n

Hans bruker fingeren for \u00e5 sjekke temperaturen p\u00e5 oljen. Dette kunne ikke hvem som helst gj\u00f8re i sin tid, uten \u00e5 f\u00e5 represalier fra smedmesteren.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 En japansk l\u00e6regutt pr\u00f8vde seg p\u00e5 det en gang, og stakkaren fikk fingeren kappet av, forteller en vandrehistorie.<\/p>\n\n\n\n

Under herdingen demper Hans lyset, slik at det skal bli lettere \u00e5 se av fargen p\u00e5 st\u00e5let hvllken temperatur man har.<\/p>\n\n\n\n

Han demonstrerer det hele ved \u00e5 varme opp st\u00e5let, for s\u00e5 \u00e5 raskt dyppe det ned i b\u00f8tta med olje. Tilsutt er det noen omganger med reherding og anl\u00f8pning, f\u00f8r knivbladet har f\u00e5tt riktig struktur og hardhet, og er klar til sliping og bruk.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"Hans\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Knivblad. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Hans\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Hans Olsen i smia i Birtavarre. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Hans\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
I smia i Birtavarre. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Hans\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Hans Olsen i smia i Birtavarre. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Hans\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
I smia i Birtavarre. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Hans\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Hans Olsen i smia i Birtavarre. Foto: Torun Olsen.<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\n