{"id":1579,"date":"2023-02-05T21:49:00","date_gmt":"2023-02-05T21:49:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordligefolk.no\/?p=1579"},"modified":"2026-02-05T21:56:32","modified_gmt":"2026-02-05T21:56:32","slug":"grindveving","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/grindveving\/","title":{"rendered":"Grindveving"},"content":{"rendered":"<p><strong>Grindveving er en gammel tradisjon, som tidligere ble utf\u00f8rt av kvinner i mange samiske hjem. Tradisjonen er h\u00f8yst levende, og i dag benyttes veven av b\u00e5de menn og kvinner.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Komag- og skalleband, belter, komseband, sekkeb\u00e5nd med mer, veves p\u00e5 grindveven. Det finnes mange ulike m\u00f8nstre og teknikker, og sammensetningen av farger forteller hvilket omr\u00e5de du tilh\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n<p>Grindveven ble opprinnelig laget av bein, horn eller tre, ofte med utskj\u00e6ringer og dekor. Den var liten og lett og frakte med seg, og var derfor alltid tilgjengelig. Veven har ogs\u00e5 v\u00e6rt en popul\u00e6r friergave gjennom tidene.<\/p>\n\n\n\n<p>I de ulike samiske omr\u00e5dene har man forskjellige teknikker for vevingen, hvordan en holder grinda eller hvordan hjelpeverkt\u00f8yet blir brukt. Som redskap brukes skyttel, tradisjonelt laget av bein og horn.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img decoding=\"async\" width=\"900\" height=\"641\" src=\"https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Grindvev.jpg\" alt=\"Anne Hansen Blomsterli\" class=\"wp-image-1581\" srcset=\"https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Grindvev.jpg 900w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Grindvev-300x214.jpg 300w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Grindvev-768x547.jpg 768w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Grindvev-18x12.jpg 18w\" sizes=\"(max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Anne Hansen Blomsterli vever komagb\u00e5nd, Manndalen 1955. Foto: Marta Hoffmann \/ Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><strong>Komagband og skalleband<\/strong><\/h5>\n\n\n\n<p>For at fott\u00f8yet skulle holdes p\u00e5 foten og forhindre at sn\u00f8 eller vann \u00e5 komme inn i komagene eller skallene, ble de snurret sammen med vevde eller flettede band. Bandene kunne v\u00e6re opp til 2 meter for mennene.<\/p>\n\n\n\n<p>I Nord-Troms og Lyngenomr\u00e5det brukte mennene tradisjonelt vevde komagband, mens kvinnene brukte fletta band. Kvinnenes band ble vevd med 18-20 tr\u00e5der, mens mennenes ble vev med 20-22 tr\u00e5der. Til barna bruktes mindre tr\u00e5der. I dag brukes vevde band ogs\u00e5 av kvinner.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><em>Sj\u00f8samene i Kv\u00e6nangen holdt det for meget stygt, om en gutt gikk med kvinnekomager eller en pike med mannskomager. Likedan med komagb\u00e5ndene. Der hvor det ikke er forskjell p\u00e5 komagene, er det heller ikke forskjell p\u00e5 komagb\u00e5ndene. Men der hvor det er forskjell p\u00e5 komagene, der er det ogs\u00e5 forskjell p\u00e5 komagb\u00e5ndene. I Kv\u00e6nangen brukte mannfolkenebrede, vevede komagb\u00e5nd, men kvinnene smale flettede.<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Anders Larsen, Om sj\u00f8asamene<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img decoding=\"async\" width=\"900\" height=\"549\" src=\"https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/NFSA.3138-900.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1509\" srcset=\"https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/NFSA.3138-900.jpg 900w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/NFSA.3138-900-300x183.jpg 300w, https:\/\/nordligefolk.no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/NFSA.3138-900-768x468.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Niikun\/ b\u00e5ndgrind. Foto: Norsk Folkemuseum.<br><br><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Grindvev samlet inn fra Ytre Bakkemo g\u00e5rd, Biert\u00e1v\u00e1rri\/ Birtavarre, G\u00e1ivuotna\/ K\u00e5fjord, og innkom til Norsk Folkemuseum i 1952. Eierskap overf\u00f8rt til Senter for nordlige folk i B\u00e5\u00e5stede-prosjektet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe title=\"Grindveving\" width=\"1200\" height=\"675\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/KNSbJ80C4v0?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Grindveving er en gammel tradisjon, som tidligere ble utf\u00f8rt av kvinner i mange samiske hjem. Tradisjonen er h\u00f8yst levende, og i dag benyttes veven av b\u00e5de menn og kvinner.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1580,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[22],"tags":[],"class_list":["post-1579","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-handverk-og-duodji"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1579","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1579"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1579\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1582,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1579\/revisions\/1582"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1580"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1579"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1579"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordligefolk.no\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1579"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}