# Nordlige folk


## Posts

- [Blodpannekaker](https://nordligefolk.no/blodpannekaker/): Blodpannekaker er samisk tradisjonsmat. Under slakt ble hele dyret utnyttet, også blodet. Her er Svein Leiros sin oppskrift på blodpannekaker på sjøsamisk vis.
- [Naustet og åttringen på Nordnes](https://nordligefolk.no/naustet-og-attringen-pa-nordnes/): Enok Isaksen fra Indre Nordnes i Gáivuotna / Kåfjord, kan kalles en av de siste fiskarbondene. Selv har han bare drevet fjordfiske, men i det gamle verneverdige naustet oppbevares åttringen som hans bestefar benyttet til fiske i Lofoten og Finnmark.
- [Hverdagsliv og selvberging](https://nordligefolk.no/hverdagsliv-og-selvberging/): I naturalhusholdningen laget menneskene selv nødvendige verktøy og redskaper til bruk i hverdagen, som høvler og kniver til forskjellig bruk. Det var også viktig å selv kunne produsere viktige praktiske og funksjonelle bruksgjenstander, vevstoler til grenevev og skaft til verktøy som sigd, river og økser og blant annet beholdere for oppbevaring og bruk i husholdningene.
- [Jakt og fangst](https://nordligefolk.no/jakt-og-fangst/): Beskrivelser fra tidlige tider forteller at regionen var rik på villrein, bjørn, oter, rev, ekorn, bever og ryper, og stedsnavn som for eksempel Goddejávri / Villreinvannet og Čavkkus / Oteren gir informasjon om jakt og fangstområder. Arkeologiske funn forteller om en utbredt jakt- og fangstkultur der pelsdyrhandelen ga god økonomisk utbytte.
- [Åndelig kultur](https://nordligefolk.no/andelig-kultur/): Når mennesker lever i nær kontakt med naturen blir også deres åndelige forestillinger sterkt preget av dette. I samenes verdensbilde var naturen fylt av makter og krefter som menneskene måtte forholde seg til.
- [Duodji- og håndverk](https://nordligefolk.no/duodji-og-handverk/): Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk har fått tilbakeført en del gjenstander som kan knyttes til forskjellige duodji- og håndverkstradisjoner. Gjenstandene kan fortelle oss mye om menneskenes evne til å tilpasse seg. Gjenstandene gir oss også identitet og kunnskap om vår kultur, som i fornorskningsperioden holdt på å forsvinne ut av vår hverdag. ... Les mer
- [Læstadianismen i tro og samfunn](https://nordligefolk.no/laestadianismen-i-tro-og-samfunn/): Læstadianismen er den kristne vekkelsesbevegelsen som har hatt størst innflytelse på befolkningen i regionen. Vekkelsesbevegelsen kom til Norge på 1840-tallet med reindriftssamer som hadde sommerbeite ved kysten og med den kvenske innvandringen.
- [Elsa Laula Renberg](https://nordligefolk.no/elsa-laula-renberg/): Pionerkvinnen Elsa Laula Renberg er en av de viktigste forkjemperne for det samiske folket gjennom tidene. Hun var målrettet og særdeles dyktig til å engasjere. Elsa Laula var hovedpersonen bak det første samiske landsmøtet 6. februar 1917.
- [Svartskogen](https://nordligefolk.no/svartskogen/): Folk i Manndalen har alltid høstet av naturressursene i Svartskogen. Området har blitt brukt til beite, fangst, slåttemark, vedhogst, tilgang til materiale, og i nyere tid til seterdrift og rekreasjon. Etter å ha kjempet i over hundre år om eiendomsrett til Čáhput / Svartskogen vant befolkningen i Manndalen en historisk seier over Staten i 2001.
- [Nils-Aslak Valkeapää](https://nordligefolk.no/nils-aslak-valkeapaa/): Nils-Aslak Valkeapää, også kjent som Áillohaš, er en av de fremste og mest banebrytende samiske kunstnere gjennom tidene. Valkeapää så på alt som en enhet, og var opptatt av at den samiske kulturen skulle være i stadig utvikling. Han visket ut grenser mellom sjangere og folk, og kombinerte poesi, joik og billedkunst til en sterk helhet.
- [Ramona Salo Myrseth](https://nordligefolk.no/ramona-salo-myrseth/): Ramona Salo Myrseth fra Kåfjord har blitt beskrevet som et spennende og tiltrengt tilskudd i den norske motedesignverdenen. Hun er tro mot sine sjøsamiske røtter, men våger likevel å utforske og utfordre stereotypier i samisk design.
- [Friluftsliv og rekreasjon på Årøya](https://nordligefolk.no/friluftsliv-og-rekreasjon-pa-aroya/): Årøya er som skapt for naturopplevelser og utforskning. Her er et rikt plante- og fugleliv og masser av kulturminner. Størsteparten av øya er fredet i sommersesongen.
- [Marita Isobel Solberg](https://nordligefolk.no/marita-isobel-solberg/): Marita Isobel Solberg fra Kåfjord, er en allsidig musiker og kunstner, som blander elementer fra både samisk, nordlig kultur og subkulturer i sitt arbeid.
- [Bosetning på Årøya](https://nordligefolk.no/bosetning-pa-aroya/): Årøya ligger Lyngenfjorden. Øya har sannsynligvis vært bebodd eller besøkt siden jernalderen. På øya finnes flere grunnmurer og rester etter tidligere tiders bebyggelse.
- [Krigsminner etter andre verdenskrig](https://nordligefolk.no/krigsminner-etter-andre-verdenskrig/): I Lyngen så tyskerne at området, geografisk sett, er den første naturlige forsvarsbarrieren hvor det er mulig å forsvare seg mot et militært angrep fra øst. Området har lange fjorder og høye fjellparti.
- [Videogalleri - Kvinner](https://nordligefolk.no/videogalleri-kvinner/): Et videogalleri av kvinner i nord-troms
- [Elen i Storvik](https://nordligefolk.no/elen-i-storvik/): I Elens hjem sto døra alltid åpen og kaffen var klar. Hun giftet seg med Peder Jensen, Per-Jensa, i Storvik. Ekteskapet forble barnløst, inntil de en dag ble forspurt om å ta et fosterbarn. Så en til, og en til og atter en. Elen tok imot 18 barn, både i sitt hjem og i sitt hjerte.
- [Helena - arbeidsom husflidsveteran](https://nordligefolk.no/helena-arbeidsom-husflidsveteran/): Helena lærte tidlig å veve, og vevde siden både natt og dag. Hun ble tidlig enke, og grenevevingen ble livbergingen for henne og barna. Hun vevde seg til hedersmerke i gull som husflidsveteran.
- [Hanna Rivertz - et kulturelt midtpunkt](https://nordligefolk.no/hanna-rivertz-et-kulturelt-midtpunkt/): På lensmannsgården Karnes på vokste Hanna opp på et mønsterbruk med jordbruk, møllebruk, stampeverk, tøypresse, kalkverk og pleieanstalt for sinnssyke.
- [Søster Helene - kommunens desinfektør](https://nordligefolk.no/soster-helene-kommunens-desinfektor/): Helene Suleng, søster Helene, jobbet som menighetssøster, og senere helsesøster i storkommunen Lyngen (Storfjord, Kåfjord og Lyngen) i perioden 1921-1949. Hun trosset storm og uvær for å pleie syke eller ta imot nyfødte. Hennes gode humør og evne til å kommunisere med alle gjorde at hun var høyt verdsatt. Helene mottok i 1959 kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid.
- [Stor Aletta - uunnværlig i sin tid](https://nordligefolk.no/stor-aletta-uunnvaerlig-i-sin-tid/): Hun slaktet dyr, rodde fiske, sydde, fletta, drev handel, organiserte, helbredet og fungerte som jordmor. Alette Pedersen i Olderdalen, også kalt Stor-Aletta, har blitt beskrevet som en uunnværlig kvinne i sin tid.
- [Anne Marie – En havets kvinne](https://nordligefolk.no/anne-marie-en-havets-kvinne/): Som 13-åring begynte hun sin løpebane som fisker, og siden viet hun hele sitt liv til fisket. Anne Marie Eriksen fra Olderfjord i Kvænangen rodde i åpen båt og trosset vær og vind, sommer som vinter. Hun lærte opp mang en ungutt i fiskeryrket.
- [Revdals-Ane - En oppfinnsom hardhaus](https://nordligefolk.no/revdals-ane-en-oppfinnsom-hardhaus/): Historien om Revdals-Ane kunne lett passert ubemerket inn blant alle de mange fortellingene om kvinner som holdt familien samlet, drev jordbruk, fiske, høstet av naturen og tok seg av sine medmennesker. Det spesielle med Ane er at hun gjorde alt dette med bare en arm.
- [Bente Pedersen](https://nordligefolk.no/bente-pedersen/): Bente Pedersen fra Skibotn har ofte brukt beskrivelsen «En Nordkapp-cocktail» om seg selv. Den populære forfatteren er en av Norges bestselgere med over 200 boktitler.
- [Joik som pedagogisk ressurs i barnehagen](https://nordligefolk.no/joik-som-pedagogisk-ressurs-i-barnehagen/): Du kan bruke nettsiden til å lage pedagogiske opplegg for barnehagen om den samiske sangformen joik. Gjennom joiken får barn og personell innblikk til den samiske kulturverden. Nettstiden og filmene er gjennomført som et samarbeid mellom ulike faglig miljøer.
- [Joik - Lyd og video](https://nordligefolk.no/joik-lyd-og-video/): Joik, en samling lydopptak og videoer
- [Joik](https://nordligefolk.no/joik/): Joik er samenes tradisjonelle sang, og joiking er samenes tradisjonelle måte å synge på. Ordet joik kommer fra det samiske verbet ”juoigat”, som betyr å joike. Joiketradisjonen er en gammel, og anses som en av de eldste vokaltradisjonene i Europa.
- [Birtavarre gruver](https://nordligefolk.no/birtavarre-gruver/): Bare ruinene vitner om industrieventyret som fant sted i Ankerlia i Birtavarre fra 1898-1919. Birtavarre gruver, også kalt Verket, hadde på det meste over 250 ansatte. Her jobbet svensker, nordmenn, kvener, samer, finner og russere under svært vanskelige forhold, og store mengder kobbermalm ble skipet ut av dalen. For mange av arbeiderne ble kirkegårdene i Lyngen det siste hvilested.
- [Vinterfiske](https://nordligefolk.no/vinterfiske/): En vinterdag i begynnelsen av februar fikk jeg være med farfar på sjøen for å trekke torskegarn. Garna hadde han satt aleina to dager før, i ”Hermansettet” som var i ”innerhalta” av støa. Garna ble satt i ”bakken”, det vil si, fra et stykke utafor marbakken og ut mot midten av fjorden. Hver fisker hadde ... Les mer
- [Grønnsaker og bær](https://nordligefolk.no/oppskrifter-med-gronnsaker-og-baer/): De vanligste bærsortene var tyttebær, blåbær, krøkebær, bringebær og multer. Poteten var den viktigste grønnsaken. Den ga mye næring og var lett og dyrke. Her er oppskrifter på grønnsaker og bær fra Nord-Troms.
- [Pålegg av fisk](https://nordligefolk.no/oppskrifter-pa-palegg-av-fisk/): Her får du oppskrifter på hjemmelaget pålegg av fisk som var vanlige i Nord-Troms. Røkt kaviar av torskerogn (Nordreisa) Til 1 kg rogn: 100 gr salt1 ss sukker1/2 ts saltpeter Fin torskerogn vaskes og tørkes, gnies inn med salt, saltpeter og sukker. Legges i lake i et døgn. Skyll godt av laken, og heng den ... Les mer
- [Artikler av Idar Kristiansen i Vi menn](https://nordligefolk.no/artikler-av-idar-kristiansen-i-vi-menn/): Forfatteren Idar Kristiansen arbeidet også som frilansjournalist i flere aviser og tidsskrifter. Han leverte artikler jevnlig til Vi menn i perioden 1971-1979. Her har vi samlet hans artikler.
- [Salmer og sanger - Generasjonskoret](https://nordligefolk.no/salmer-og-sanger-generasjonskoret/): Spill salmer og åndelige sanger fra Lokten oaiván lávllodettiin
- [Hellegropene på Arnøy](https://nordligefolk.no/hellegropene-pa-arnoy/): Árdni, Arnøy som stedet heter på norsk, er en øy i Skjervøy kommune, Arnøy er Norges 15. største øy.  På Arnøy finner vi bosetningsspor tilbake til steinalderen.
- [Skjervøy kirke og opprør](https://nordligefolk.no/skjervoy-kirke-og-oppror/): Skjervøy kirke er i dag fredet og er den eldste bevarte trekirka i Nord-Hålogaland. I tidligere tider var det påbudt å besøke kirka, og folk kom reisende fra omkringliggende fjorder og øyer. Slik ble kirkestedet et sentralt samlingspunkt, også utenom gudstjenestene.
- [Bussjåfør i komager](https://nordligefolk.no/bussjafor-i-komager/): Av Øyvind Rundberg, Kåfjord Bussjøførene vi hadde på 1950 – tallet utstrålte stor respekt. De var bestemte, men også ekstremt hjelpsomme og humoristiske. Vi måtte sitte ordentlig i bussen – med ansiktet i kjøreretningen. ”Det kan komme ei bråbremsing,” var sjåførenes viktige begrunnelse. Skoleveska skulle holdes i fanget. De største jentene i 7. klasse og ... Les mer
- [Komager / gámmagat](https://nordligefolk.no/komager-gammagat/): Komager – gámmagat var det viktigste tradisjonelle fottøyet i Nord-Troms helt opp til 1950-tallet. Da gummistøvlene og skoene overtok, forsvant også kunnskapen om komagsøm.
- [Dekor med kråkesølv](https://nordligefolk.no/dekor-med-krakesolv/): I sollys glitrer kråkesølvet som nypusset sølv, og har derfor blitt brukt som erstatning for nettopp sølv. Samene har brukt kråkesølv som dekor langt tilbake i tid.
- [Sjøsamisk salmeskatt fikk nytt liv](https://nordligefolk.no/sjosamisk-salmeskatt-fikk-nytt-liv/): Da Liv Rundberg kom til Kåfjord i 1965 var det samiske lite synlig i kommunen. Takket være hennes arbeid har en bortgjemt sjøsamisk kulturskatt fått nytt liv.
- [Oppskrifter med innmat](https://nordligefolk.no/oppskrifter-med-innmat/): I samisk tradisjon skulle man utnytte så mye som mulig av dyret som ble slaktet. Det meste av innmaten ble brukt i matlagingen. Det vanligste var at maten ble saltet, hengt og tørket, for deretter å brukes i supper og gryter.
- [Manndalsaffæren](https://nordligefolk.no/manndalsaffaeren/): 30. november 1925 var det tinglyst tvangsauksjoner i bygda Manndalen, og lensmannen med følge troppet opp. De ble møtt av illsinte manndalinger som ba dem forlate bygda. Lensmannen svarte da at han skulle slå hodene av det fremmøtte bygdefolket.
- [Landmåler Hovets historie](https://nordligefolk.no/landmaler-hovets-historie/): Landmåler Tor Hovet forteller selv historien om det skremmende møtet med de opprørske manndalingene, slik han husker den i et radiointervju fra 1982.
- [Kampen om Svartskogen](https://nordligefolk.no/kampen-om-svartskogen/): Etter å ha kjempet i over hundre år om eiendomsrett til Čáhput / Svartskogen vant befolkningen i Manndalen en historisk seier over Staten i 2001. Dommen i Høyesterett konkluderte med at innbyggerne i Manndalen både har bruksrett og eiendomsrett til det store utmarksområdet. Grunnlaget for dommen var «alders tids bruk».
- [Avisutklipp - Idar Kristiansen](https://nordligefolk.no/avisutklipp-idar-kristiansen/): Her har vi samlet et knippe avisutklipp med intervjuer, omtaler og debattinnlegg knyttet til Idar Kristiansens forfatterskap.
- [Landmålersaken](https://nordligefolk.no/landmalersaken/): Gjenreisingen etter krigen var en fin anledning til å få manndalingene i å drive jordbruk etter norsk standard. En ung, nyutdannet landmåler ble sendt til bygda for å regulere eiendommene. Etter få dager ble landmåleren jaget ut av bygda av et rasende opptog av manndalinger.
- [Sámi soga lávlla - Samefolkets sang](https://nordligefolk.no/sami-soga-lavlla-samefolkets-sang/): Sámi soga lávlla ble vedtatt som samisk nasjonalsang på samekonferansen i Åre i 1986. Teksten er et dikt av Isak Saba, som ble skrevet og publisert i Sagai Muittalægja i 1906. Arne Sørli har tonesatt diktet.
- [Samenes nasjonaldag](https://nordligefolk.no/samenes-nasjonaldag/): Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag.
- [Gerd Mikalsen debuterer med romanen «Farsmålet». Foto: Ørjan Bertelsen.](https://nordligefolk.no/gerd-mikalsen-debuterer-med-romanen-farsmalet-foto-orjan-bertelsen/): Sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen, var bakgrunnen for at Gerd Mikalsen fra Manndalen valgte å gå i gang med skriveprosjektet, som har resultert i debutromanen ”Farsmålet”.
- [Smeden i Birtavarre](https://nordligefolk.no/smeden-i-birtavarre/): Smeden var en uunnværlig person, og også i Nord-Troms fantes det flere smier før i tiden. I dag er det kun en smie igjen i området. Hans Erik Olsen fra Kåfjord smir knivblader, spikere, verktøy, økser, hengsler med mer, på den gode gamle måten.
- [Jan Baalsrud](https://nordligefolk.no/jan-baalsrud/): Med livet som innsats reddet kvinner og menn i Nord-Troms Jan Baalsrud fra en sikker død, da han flyktet fra tyskerne våren 1943. Den dramatiske flukten fra Rebbenesøya til Sverige som varte i to måneder, har blitt skildret både i bøker, filmer og teater.
- [Oppskrifter med stekt kjøtt](https://nordligefolk.no/oppskrifter-med-stekt-kjott/): Oppskrifter med stekt kjøtt typisk for Nord-Troms. Helstek med grønnsaker 1 lammerlår eller salEn gulrot eller pastinakk2 – 3  små løkKokende vannFettPersilleSalt Låret gnis inn med salt og persilledusker. Legges i varm ovn og brunes i ca. 1/2 time. Ha kokende vann over, en oppskjært løk, litt gulrot og /eller pastinakk. Spe med kokende vann. ... Les mer
- [Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen](https://nordligefolk.no/sjosamisk-klesbruk-i-gamle-lyngen/): Gáivuona Sámesearvi (Gáivuona NSR) stod for arbeidet med rekonstrueringa av Lyngenkofta. I 1995 ble kildematerialet gitt ut i et hefte. Heftet er nå utsolgt og vi legger derfor teksten ut på nett.
- [Fiskesupper](https://nordligefolk.no/fiskesupper/): Oppskrifter på fiskesupper fra Nord-Troms.
- [Stekt fisk](https://nordligefolk.no/stekt-fisk/): Her finner du oppskrifter fra Nord-Troms med stekt fisk.
- [Idar Kristiansen](https://nordligefolk.no/idar-kristiansen/): Den kvenske og samiske kulturen, og kjærligheten til hjemtraktene preger forfatterskapet til Idar Kristiansen fra Kåfjord.
- [Leagus](https://nordligefolk.no/leagus/): Leagus er et nyskapende og moderne musikalsk prosjekt, med roten godt plantet i sjøsamisk musikktradisjon.
- [Geir Tore Holm](https://nordligefolk.no/geir-tore-holm/): Samtidskunstner Geir Tore Holm er opptatt av at hans samiske og nordnorske bakgrunn er tilstede både i kunsten og i hverdagen.
- [Odd Marakatt Sivertsen](https://nordligefolk.no/odd-marakatt-sivertsen/): Den samiske og læstadianske bakgrunnen er sterkt tilstede i billedkunstneren og forfatteren Odd Marakatt Sivertsens arbeider.
- [Riddu Riđđu](https://nordligefolk.no/riddu-riddu/): Urfolk fra hele verden samles hver sommer i den sjøsamiske bygda Manndalen i Kåfjord. Riddu Riđđu har vokst til å bli en av de mest betydningsfulle festivalene i Europa.
- [Elise Helene lager kaffeost](https://nordligefolk.no/elise-helene-lager-kaffeost/): – Det e ikke mange som orke å lage kaffeost no. Den e borte. Men eg bruke å lage, forteller Elise Helene Solberg fra Kåfjorddalen.
- [Ruth og Eliva lager blodpølser](https://nordligefolk.no/ruth-og-eliva-lager-blodpolser/): Søstrene Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen fra Skardalen, lager blodpølse.
- [Mary lager trollkrem](https://nordligefolk.no/mary-lager-trollkrem/): – Blåbær og tyttebær, det va kverdagssyltetøy. Bringebær og rips, det va te´ finbruk og te´helgen, for det va ikke så mye av det. Mary Johanne Pedersen fra Skibotn, lager trollkrem.
- [7 sorter](https://nordligefolk.no/7-sorter/): Bli med inn på kjøkkenet til syv kvinner i Nord-Troms. Fra kjøkkenbenken lages og serveres tradisjonelle sjøsamiske retter sammen med gode hverdagshistorier.
- [Politisk mobilisering](https://nordligefolk.no/politisk-mobilisering/): Tidlig på 1900-tallet så vi starten på en mobilisering som tok utgangspunkt i etnisk tilhørighet, på tvers av politisk og religiøs tilknytning.  
- [Kulturminner og førkristen religion](https://nordligefolk.no/kulturminner-og-forkristen-religion/): I Skibotn, Storfjord, var et av de viktigste markedene i Nord-Norge, Ivgobađamárkan / Skibotnmarkedet. Markedet var en naturlig møteplass for folkegrupper fra innland og kystområder.
- [Gjert Rognli](https://nordligefolk.no/gjert-rognli/): Multimediakunstner Gjert Rognli fra Kåfjord, er en av våre mest sentrale samiske samtidskunstnere. Hans verker har vært utstilt en rekke steder både i inn-og utland, og for dem har han mottatt flere internasjonale priser. Rognli var den første samiske kunstneren med utstilling i Louvre-museet i Paris.
- [12 brød](https://nordligefolk.no/12-brod/): Eg bruke å si at eg har ikke oppskrift på nåkka, eg lage bare. Når eg bynte å holde hus, ette at eg fikk unga, då bakte man ofte og masse. Du veit, med den ungeskokkenså sko´det være mange brød, sier Oliva Helene Nilsen fra Manndalen.
- [Magda lager kake](https://nordligefolk.no/magda-lager-kake/): — Her står det «En kake». Det e nok kjeksan. Eg visste ikke ka eg sko´ kalle dem då eg skreiv den her oppskriften, så eg kalte dem «En kake».  Møt Magna Helene Anderesen som lager kjeks.
- [Bjørg lager Rognbollesuppe / Guohpparmális](https://nordligefolk.no/bjorg-lager-rognbollesuppe-guohpparmalis/): – Folk var kreativ før, blanda kjøtt med rogn så den fikk smak og kunne spises. Det var ikke overflod som vi har i dag, sier Bjørg Eline Fossli fra Manndalen. Her er hennes oppskrift på rognbollesuppe.
- [Holmenes sjøsamiske gård](https://nordligefolk.no/holmenes-sjosamiske-gard/): Holmenes sjøsamiske gård er fra ca. 1850. Fordi den ikke ble brent under andre verdenskrig, har det vært mulig å restaurere eller rekonstruere bygningene. Nå ser den ut slik den gjorde i omtrent 1930 og gir et inntrykk av hvordan sjøsamiske familier levde på denne tiden.
- [Alf Magne Salo](https://nordligefolk.no/alf-magne-salo/): Billedkunstneren Alf Magne Salo (1959-2013) var født og oppvokst i Kåfjord. Hans abstrakte malerier framstiller landskapet i nord gjennom lys, former, sterke farger og kontraster.
- [Fiske](https://nordligefolk.no/fiske/): Fiske, fangst og jordbruk har gjennom tidene vært det viktigste næringene for befolkningen i Nord-Troms. Fiskarbonden var selvforsynt med det naturen hadde å by på fra sjøen, jorda og utmarka. Reguleringer og kvoter i fisket har gjort det vanskelig for fjordfolket å drive tradisjonell kombinasjonsdrift.
- [BUOŠŠI-PRIS VINNEREN 2025](https://nordligefolk.no/arets-buossi-2025/): Årets buošši 2025 er en person som har gjennom mange tiår videreformidlet sjøsamiske tradisjonskunnskaper fra en generasjon til en annen. Hun har vært en bauta i Manndalen. Buošši-prisvinneren er ingen andre ringere enn Oliva Nilsen.
- [Håvard Larsen - Et liv som duojár](https://nordligefolk.no/havard-larsen-et-liv-som-duojar/): Håvard Larsen, født i Kvænangen i 1955, og er i dag bosatt på Storsteinnes i Balsfjord. I januar 2025 ble han 70 år, og har en innholdsrik karriere som strekker seg over fire tiår. Denne artikkelen er en kortfattet biografi om Larsen, og skraper på overflaten av hans 40 år som duojár.
- [Máhtut prosjektet - Veien til guohpparmális](https://nordligefolk.no/mahtut-prosjektet-veien-til-guohpparmalis/): MÁHTUT-prosjektet bygger på tanken om at samisk tradisjonell kunnskap rommer viktige svar på framtidens bærekraftsutfordringer. Gjennom generasjoner har samiske samfunn levd i balanse med naturen – med gjenbruk, tilpasning og respekt for ressursene som grunnleggende verdier. Prosjektet løfter fram denne arven som en inspirasjon i den grønne omstillingen.
- [Nordlige folk](https://nordligefolk.no/nordlige-folk/): Utforsk sjøsamenes historie og kultur i Nord-Troms. Nordlige folk er en digital portal med hovedfokus på den sjøsamiske kulturarven. Portalen formidler også kunnskap om kvensk kultur og historier.  Gjennom unikt materiale i form av tekst, lyd og bilder gjør vi disse historiene tilgjengelige og levende for både dagens og fremtidens generasjoner. Portalen er utviklet av Senter for nordlige folk for å synliggjøre det rike mangfoldet i vår felles nordlige kulturarv.
- [Eallin - Inger Ellen Baal](https://nordligefolk.no/eallin-inger-ellen-baal/): Inger Ellen Baal er en stolt samisk kvinne fra Kåfjord i Troms, kjent for sitt engasjement for samisk kultur og rettigheter. Hun vokste opp på vidda i en lavvo sammen med sine foreldre og fire søsken, der familien levde av reindrift. Da Guolášjohka kraftverk ble bygget for over 50 år siden, mistet de beitelandet sitt, noe som førte til tapet av deres tradisjonelle livsgrunnlag.
- [2024: Skeive urfolk](https://nordligefolk.no/2024-skeive-urfolk/): I 2024 brøyt Riddu Riđđu med en over 20 års lang festival tradisjon da de valgte å ikke presentere et bestemt folk, men heller vise frem kjønns- og seksualitets mangfold i urfolks verdenen.
- [2023 : Lakota-folket](https://nordligefolk.no/2023-lakota-folket/): Lakota-folket var Årets nordlige folk i 2023.
- [Skikker og folketro - jul og nyttår](https://nordligefolk.no/skikker-og-folketro-jul-og-nyttar/): Den moderne sjøsamiske julefeiringa skiller seg lite ut fra den norske. Tidligere  var det er del folketro knyttet til jula, og noen gamle skikker lever ennå i beste velgående.
- [Jakt og jaktlykke](https://nordligefolk.no/jakt-og-jaktlykke/): Jegere og fangstfolk stolte ikke bare på sitt våpen og utstyr. De var også overbeviste om at større krefter og makter påvirket jaktlykken.
- [Bååstede – Tilbakeføring av samisk kulturarv](https://nordligefolk.no/baastede-tilbakeforing-av-samisk-kulturarv/): I prosjektet Bååstede- tilbakføring av samisk kulturarv skal samiske kulturhistoriske gjenstander tilbakeføres til de samiske museene. Et viktig utgangspunkt har vært retten til å forvalte og formidle egen kulturarv på egne premisser.
- [Opprørsbygda Manndalen](https://nordligefolk.no/opprorsbygda-manndalen/): Manndalen i Nord- Troms er en bygd der mange former for motstand mot øvrigheten i ulike tidsperioder og kontekster fletter, seg sammen til en fortelling om opprør.
- [Sjåbakkenhuset - Sjit helvedes kåken](https://nordligefolk.no/sjabakkenhuset-sjit-helvedes-kaken/): Sjåbakkenhuset, eller bedre kjent som «Sjit helvedes kåken», skrev seg inn i historien med Anton Sjåbakkens berømte brev til Kåfjord byggekontor i Olderdalen i 1949. I dag er det huset en turistattraksjon i Manndalen.
- [Kvendrakten / kveenipuku](https://nordligefolk.no/kvendrakten-kveenipuku/): Arbeidet med å utvikle en drakt for kvenene startet i 1995, etter ide fra kunstneren Jens Stark. I 2001 ble kvendrakten ferdigstilt, og den er i dag en viktig identitetsmarkør for kvenene.
- [Gammetufter, Ytre Gamvik](https://nordligefolk.no/gammetufter-ytre-gamvik/): Gammetufter er rester etter gammer. I ytre Gamvik i Nord-Troms er disse tuftene fremdeles synlig i terrenget.
- [Kvensk språk](https://nordligefolk.no/kvensk-sprak/): Kvensk er et nasjonalt minoritetsspråk, som hovedsakelig snakkes i Troms og Finnmark. Språket inngår i det den finsk-urgiske spåkfamilien, og er et østersjøfinsk språk. Språket er nært beslektet med tornedalsfinsk meänkieli i Sverige og de nordfinske dialektene. I Sverige er meänkieli et nasjonal minoritetsspråk.
- [Badstu / sauna](https://nordligefolk.no/badstu-sauna/): Badstubading har alltid vært en viktig del av den kvenske kulturen, og med den finske innvandringen på 16- og 1700-tallet ble tradisjonen med badstu vanlig i Nord-Troms og Finnmark.
- [Jan Harald Tomassen](https://nordligefolk.no/jan-harald-tomassen/): Senter for Nordlige Folk fikk en unik mulighet til å kombinere filmvisning og ett aldri så lite dypdykk i kvensk kultur da filmskaper Jan Harald Tomassen presenterte «Oldemors reise» (11.03.25). I en åpen og engasjerende samtale belyste Tomassen inspirasjonen bak filmen og de utfordringene han møtte i realiseringen av dette personlige prosjektet.
- [Alf Nilsen-Børsskog](https://nordligefolk.no/alf-nilsen-borsskog/): Alf Nilsen-Børskog var den første romanforfatteren som skrev på kvensk. Hans bøker sies å være en hyllest til kvenene og deres kultur.
- [Hans Kristian Eriksen](https://nordligefolk.no/hans-kristian-eriksen/): Hans Kristian Eriksen (1933-2014) vokste opp i Indre Kiberg på Varanger. Han bosatte seg på Stonglandseidet i Tranøy kommune på Senja senere i livet. Forfatteren ser ut til å ha to hjemmesteder: Kiberg og Senja, noe som også kommer fram i hans forfatterskap og kulturelle aktiviteter. De marginale historiene i Nord-Norge, som hadde ikke plass i de offisielle historiebøkene, er likevel viktige temaer i hans litterære virksomhet, og viser at de stod hans hjerte nært.
- [Oppskrifter med kokt kjøtt](https://nordligefolk.no/oppskrifter-med-kokt-kjott/): Oppskrifter med kokt kjøtt som tradisjonelt har blitt laget i Nord-Troms.
- [Oppskrifter med malt kjøtt](https://nordligefolk.no/malt-kjott/): Oppskrifter med malt kjøtt, slik de lager det i Nord-Troms.
- [Pålegg av kjøtt](https://nordligefolk.no/palegg-av-kjott/): Oppskrifter på pålegg av kjøtt fra Nord-Troms.
- [Diverse fiskeretter](https://nordligefolk.no/diverse-fiskeretter/): Oppskrifter på diverse fiskeretter fra Nord-Troms.
- [Oppskrifter med fisk](https://nordligefolk.no/oppskrifter-med-fisk/): Fisken var en nødvendighet for fjordfolket, og den var det nok av i Nord-Troms. Et velkjent uttrykk var » ….vi setta på potetan før vi rodde ut for å fiske en kokning». Her har vi samlet en rekke oppskrifter med fisk som var typisk for Nord-Troms.
- [Oppskrifter med kjøtt](https://nordligefolk.no/oppskrifter-med-kjott/): I slaktetiden var det travelt. Alt av kjøtt, innmat, skinn og blod skulle komme til nytte. Her har vi samlet en rekke oppskrifter av kjøtt som var vanlige i Nord-Troms.
- [Ost og gomme](https://nordligefolk.no/ost-og-gomme/): Det ble laget både brun og hvit ost, og også gomme av melka. Etter at kua hadde kalvet, ble det laget kjelost av råmelka. Her får du oppskrifter på oster og gomme fra Nord-Troms.
- [Brød og flatbrød](https://nordligefolk.no/brod-og-flatbrod/): Oppskrifter på brød og flatbrød fra Nord-Troms.
- [Fiske og fiskelykke](https://nordligefolk.no/fiske-og-fiskelykke/): Ondskapsfulle mennesker kunne forgjøre fiskeredskapene dine, og utseende på fisken kunne si noe om både fiskelykke og framtidige fiskeforhold. Fiskerne satte ikke bare sin lit til redskapene, men måtte også ta hensyn skjulte krefter og makter, som det ikke var mulig å ha kontroll på.
- [Mat i Nord-Troms](https://nordligefolk.no/mat-i-nord-troms/): Mattradisjonene i Nord-Troms er påvirket av tre kulturer som har smeltet sammen; samisk, kvensk og norsk. Sjøsamene var fastboende, og levde av fiske og småbruk, men kulturen er også påvirket av flyttsamer som hadde sommerbeite her.
- [Skibotnmarkedet](https://nordligefolk.no/skibotnmarkedet/): I Skibotn, Storfjord, var et av de viktigste markedene i Nord-Norge, Ivgobađamárkan / Skibotnmarkedet. Markedet var en naturlig møteplass for folkegrupper fra innland og kystområder.
- [Agnes Eriksen](https://nordligefolk.no/agnes-eriksen/): Agnes Eriksens barnebøker Spøkelset og Stjernegutten var de første bildebøkene utgitt med norsk og kvensk tekst. Eriksen var også en av vinnerne av den første kvenske språkprisen.
- [Ingeborg Arvola](https://nordligefolk.no/ingeborg-arvola/): Ingeborg Arvola har utgitt en rekke romaner både for barn og voksne. Arvola er kjent for sitt unike språk og spesielle temaer, og hennes roman Neiden 1970 regnes som nyskapende innen den kvenske litteraturen.
- [Video: Bente Pedersen forteller](https://nordligefolk.no/video-bente-pedersen-forteller/): Forfatter Bente Pedersen fra Skibotn forteller om sin kvenske og sjøsamiske bakgrunn, og om sitt forfatterskap.
- [Kvenfolkets dag – kväänikansan päivä](https://nordligefolk.no/kvenfolkets-dag-kvaanikansan-paiva/): Kvenfolkets dag – kväänikansan päivä feires 16. mars hvert år. Dagen markerer den første organiseringen av kvenene ved etableringen av det første lokallaget Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset Norske kvener – Børselv i 1984.
- [Fjærabuene i Birtavarre](https://nordligefolk.no/fjaerabuene-i-birtavarre/): Nord for Birtavarre ligger flere fjærabuer på rekke langs sjøkanten. Åtte av disse er eksempler på sjøsamisk byggeskikk fra 1800-tallet. Fjærabuene ble brukt til oppbevaring av sjøbrukredskaper og fiskeutstyr, men var for små til å huse båtene.
- [Videogalleri](https://nordligefolk.no/videogalleri/): Videogalleri – Kvenene
- [Jordbruk og husdyrhold](https://nordligefolk.no/jordbruk-og-husdyrhold/): Kombinasjonen av husdyrhold og fiske kjennetegnet de sjøsamiske områdene gjennom flere hundre år. Familiene var sjølberget av det naturen hadde å by på fra havet, jorda og utmarka.
- [Skardalen kulturlandskap](https://nordligefolk.no/skardalen-kulturlandskap/): Skárfvaggi / Skardalen er en liten sjøsamisk bygd i Kåfjord.  I 2009 ble bygda valgt ut som nasjonalt kulturlandskap i jordbruket.
- [Gamme / Goahti](https://nordligefolk.no/gamme-goahti/): Gamme er en jordhytte som ble bygget opp av trestammer, og ble dekket med jord og/eller torv. Noen steder i Nord-Troms ble gammer brukt som bolig, fjøs og naust helt fram til annen verdenskrig.
- [Livet i Kjerringdalen før 1940](https://nordligefolk.no/livet-i-kjerringdalen-for-1940/): Sommeren 1936 vandret Jan Güettler, (1917 – 1944), og hans filmekspedisjon fra Lapplands fjell til Ishavskysten. De gjorde filmopptak som senere ble kortfilmen «Nordanfärd». Denne ferden førte Güttler til Kjerringdalen for første gang.
- [Om Skárfvaggi / Skardalen](https://nordligefolk.no/om-skarfvaggi-skardalen/): Skárfvaggi / Skardalen er en liten sjøsamisk fjordbygd i Kåfjord i Troms.
- [Kulturlandskapet Skardalen](https://nordligefolk.no/kulturlandskapet-skardalen/): I 2009 ble bygda Skárfvaggi / Skardalen i Kåfjord valgt som Troms fylkes kulturlandskap i jordbruket.
- [Evakueringsgamma i Gárdegohppi](https://nordligefolk.no/evakueringsgamma-i-gardegohppi/): I 2014, 70 år etter nedbrenninga og evakueringa, ble gammen som huset rundt 40 mennesker og noen dyr, bygd opp igjen i Gárdegohppi, Skardalen.
- [Reinbeitekommisjonen av 1913](https://nordligefolk.no/reinbeitekommisjonen-av-1913/): I forkant av Reinbeitekonvensjonen 2019 ble det nedsatt en kommisjon som skulle utrede og regulere grensene for samisk reindrift mellom Norge og Sverige. 
- [Bjørnegraver på Bonkholmen](https://nordligefolk.no/bjornegraver-pa-bonkholmen/): Vest for sørenden av Årøya ligger det en liten holme som kalles Bonkholmen.  Her har arkeologer funnet beinrester etter brunebjørner som ble gravlagt der for 1500 år siden. Disse bjørnegravene er et av de eldste funnene av bjørngrav i Nord-Norge.
- [Årøya / Årøyholmen](https://nordligefolk.no/aroya-aroyholmen/): Årøya er den eneste øya i Lyngenfjorden. Øya har sannsynligvis vært bebodd eller besøkt siden jernalderen. På øya finnes mange grunnmurer og rester etter tidligere tiders bebyggelse.
- [Merkedager i Januar](https://nordligefolk.no/merkedager-i-januar/): Januar bringer lyset sakte tilbake til verden, men kan også være skarp og kald. Solen våkner forsiktig midt i måneden, titter frem et øyeblikk midt på dagen, før den igjen forsvinner bak horisonten. Likevel er det en trøst i at året så smått begynner å lysne.
- [Merkedager i Februar](https://nordligefolk.no/merkedager-i-februar/): Den samiske nasjonaldagen feires 6. februar, mens sola sakte finner tilbake til de dype fjordene langs kysten. Lyset sprer seg gradvis over snødekte vidder og fjell, og selv om vinteren fortsatt holder sitt harde grep, gir de korte glimtene av sol en påminnelse om at dagene blir lengre og vårens komme nærmer seg.
- [Merkedager i Mars](https://nordligefolk.no/merkedager-i-mars/)
- [Merkedager i april](https://nordligefolk.no/merkedager-i-april/): Merkedager i April
- [Greneveving](https://nordligefolk.no/greneveving/): Naturalhusholdningen var basert på små ressurser som ble fullt ut utnyttet. Rátnugođđin/ greneveving er en unik samisk duodjitradisjon med røtter tilbake til forhistorisk tid.
- [Kopiering av rátnu / grene](https://nordligefolk.no/kopiering-av-ratnu-grene/): Som del av Bååstedeprosjektet, tilbakeføring av samisk kulturarv, er Dávvi álbmogiid guovddáš i gang med å kopiere en av grenene som inngår i prosjektet.
- [Klestradisjoner](https://nordligefolk.no/klestradisjoner/): På Norsk Folkemuseum finnes det lite gjenstandsmateriale fra sjøsamiske klestradisjoner som er registrert å være fra vår region, unntatt noen tradisjonelle luer, komagband og komager, deler av klesdrakten som også gikk senest ut av bruk.
- [Eahpáraš](https://nordligefolk.no/eahparas/): Eahpáraš er ånden til et dødt, nyfødt barn som lengter etter å få fred.
- [Huldra](https://nordligefolk.no/huldra/): Huldra er et vakker overnaturlig kvinnelig vesen som du kan treffe på fjellet eller i skogen. I historiene viser huldra seg for menneskene på godt og vondt
- [Draugen – rávga](https://nordligefolk.no/draugen-ravga/): Draugen er en ond gjenganger eller ånd etter en som har druknet på havet. Dersom du ser eller hører draugen, er det varsel om at noe ille vil skje.
- [Hálddit / gufhtarat](https://nordligefolk.no/halddit-gufhtarat/): I samisk folketro er háldi (flertall: hálddit) ulike skytsånder som bor under jorda, i fjell og hauger, og også i sjøen. Dersom hálddit ble behandlet med respekt var de hjelpere, men dersom de ble behandlet dårlig ville de straffe deg. Háldi kunne også ta til seg både barn og voksne, og det hendte at de tok barn av mors liv. Om hálddit brukes også betegnelsen underjordiske, men i følge Ole Thommasen i Lappenes forhold er betegnelsen ikke korrekt. Hálddit skal egentlig bo på jorden, og har sitt bruk og ståk, slik vi har, som gårder, kirker, krøtter med mer, men de kan ikke ... Les mer
- [Sagn om russernes plyndringer i Lyngen](https://nordligefolk.no/sagn-om-russernes-plyndringer-i-lyngen/): I 1845 kunne Blad for Nordland og Finnmarken fortelle om dette sagnet som omhandler russernes plyndringer i Lyngen.
- [Jordmor hos de underjordiske](https://nordligefolk.no/jordmor-hos-de-underjordiske/): Historie fra Manndalen om hvordan en kvinne ble hentet som jordmor til de underjordiske. Historien er hentet fra Lappiske eventyr og sagn, av J. Qvigstad.
- [To samiske sagn](https://nordligefolk.no/to-samiske-sagn/): To samiske sagn. Fra Just Qvisgtads «Samiske eventyr og sagn». Fra Just Qvigstad «Samiske sagn og eventyr» 1. Det var to menn fra Olderdalen. De gav seg til å ro inne i Risfjorden for å se etter oter. Det var om våren da nettene er lyse. De var nær fjordbotnen, og der er det et rundt skjær. Da ser han som hamler i bakrommet at der sitter som en oter der på skjæret. I det de kommer nærmere, er det som et menneske. Det stod opp og ble overmåte langt. Da sier mannen i framrommet: ”Se også du på det jeg ... Les mer
- [Eventyret om Olmmái](https://nordligefolk.no/eventyret-om-olmmai/): Inga- Wiktoria Påve har sammen med bygdas ungdommer fra Riddu Riđđus ungdomsstab og fotografen Eirin Roseneng, gjenskapt hvordan Olmmáivággi fikk sitt navn. 
- [Nissetoget / Ođđabeaigállát i Manndalen](https://nordligefolk.no/nissetoget-oddabeaigallat-i-manndalen/): Ođđabeaigállát / Nissetoget i Manndalen er en tradisjon som sies å ha eksistert i ”uminnelige” tider. Skikken er helt enestående for Manndalen, og beskrives som en viktig kulturbærer i bygda.
- [Samisk navnetradisjon](https://nordligefolk.no/samisk-navnetradisjon/): Før i tida brukte man ikke fornavn og etternavn på samisk. I stedet for satte man ofte et av foreldrenes navn foran barnets navn.
- [Kult å kunne samisk](https://nordligefolk.no/kult-a-kunne-samisk/): – Samisk er et språk som holder på å gå bort, og det er viktig å ta vare på det. Det er en del av historien og oss her i nord, sier Sajane Olsen (16) fra Manndalen. Hun håper at hennes  generasjon tar vare på språket og fører det videre.
- [Grenevevingsord: samisk- norsk](https://nordligefolk.no/grenevevingsord-samisk-norsk/): Noen av ordene som brukes i forbindelse med greneveving er av urnordisk opprinnelse. Ordene som brukes i Kåfjord i dag er stort sett samiske og er en viktig del av grenetradisjonen.
- [Kofte - Ordliste](https://nordligefolk.no/kofte-ordliste/): Ord brukt av Ole Thomassen og Peder Mikalsen i deres beskrivelser av koftene i Lyngen.
- [Samiske språksentre](https://nordligefolk.no/samiske-spraksentre/): De samiske språksentrene er et møtested for den samiske befolkningen i området, ved siden av at de arrangerer samiskkurs. Det er litt forskjell i hvilke aktiviteter de ulike språksentrene har, men de har gjerne aktiviteter for ulike aldersgrupper. På språksentrene kan du lære mer om samisk kultur, melde deg på duodji- og språkkurs, samt bli kjent med andre samer i området.
- [To historier om draugen](https://nordligefolk.no/to-historier-om-draugen/): To historier om draugen.
- [Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere](https://nordligefolk.no/hodelose-menn-og-ihjelfrosne-haikere/): I denne boka vil dere møte både gamle og nyere sagn. Noen av fortellingene vil leseren antagelig gjenkjenne, mens andre vil være ukjente.
- [Skikker og folketro - jul og nyttår](https://nordligefolk.no/skikker-og-folketro-jul-og-nyttar-2/): Den moderne sjøsamiske julefeiringa skiller seg lite ut fra den norske. Tidligere  var det er del folketro knyttet til jula, og noen gamle skikker lever ennå i beste velgående.
- [Strid og forsoning](https://nordligefolk.no/strid-og-forsoning/): Samisk språklov trådte i kraft i Kåfjord kommune i 1992. Loven utløste en hard og uforsonlig strid, som varte et helt tiår.
- [Fiske ordliste](https://nordligefolk.no/fiske-ordliste/): Norsk – Samisk ordliste fra fiske. Kåfjordsamisk.
- [Våres norsk](https://nordligefolk.no/vares-norsk/): Dialekter i sjøsamiske områder er gjerne påvirket av både samisk og kvensk/finsk. Det finnes mange eksempler på dette i ulike dialekter. I 2012 utgav Lisa Vangen et hefte som het «Våres norsk» med dialektuttrykk fra Nord-Troms. Ordlisten og uttrykkene nedenfor er hentet fra dette heftet.
- [Inuitter fra Grønland](https://nordligefolk.no/inuitter-fra-gronland/): Inuitter fra Grønland var Årets nordlige folk i 2022.
- [Historien om Bonki](https://nordligefolk.no/historien-om-bonki/): Bonkholmen har fått sitt navn etter samen Bonki, som i følge sagnet bodde på øya på 1800-tallet, og var den siste hedning i Lyngen.
- [Den trollete smørkatten](https://nordligefolk.no/den-trollete-smorkatten/): I gamle dager trodde folk at smørkatten, som samene kalte for «smiergàhtu» og kvenene kalte for «para», stjal rømme og melk fra kyrne til folk.
- [Qvigstad - Eventyr og sagn](https://nordligefolk.no/qvigstad-eventyr-og-sagn/): Den viktigste kilden til samiske sagn og eventyr er Just Qvigstads fire bind om ”Lappiske Eventyr og Sagn”.
- [Stallo / Stállu](https://nordligefolk.no/stallo-stallu/): Stallo er stor, ond og skummel figur som opptrer i ulike roller i samisk folketro.
- [Senter for nordlige folk](https://nordligefolk.no/senter-for-nordlige-folk/): Davvi álbmogiid guovddáš – Senter for nordlige folk
- [Historien om noaidene Nakkul og Lainit](https://nordligefolk.no/historien-om-noaidene-nakkul-og-lainit/): Det var i gamle dager to store noaider; Nakkul og Lainit. De begynte å trette med hverandre på Skibotnmarked, og drakk mye brennevin.
- [Sølvkrage / Silbarahka](https://nordligefolk.no/solvkrage-silbarahka/): Silbarahka er en sølvkrage som brukes av kvinner til festlige anledninger. Noen bruder fra Nord-Troms har valgt å gi nytt liv til dette staselige plagget, som var borte fra vårt område i lang, lang tid.
- [Lyngenkofta](https://nordligefolk.no/lyngenkofta/): Lyngenkofta var i bruk frem til slutten av 1800-tallet, da det ser ut som om folk sluttet å bruke kofte i området. Dette skjedde i mange sjøsamiske områder både langs kysten av Finnmark og i store deler av Troms.
- [Plantefarging](https://nordligefolk.no/plantefarging/): Plantefarging er en eldgammel fargeteknikk. Av lokale planter ble det laget garn i ulike farger. Det plantefargede garnet ble først og fremst brukt til grener, som var et meget etterspurt produkt.
- [Grindveving](https://nordligefolk.no/grindveving/): Grindveving er en gammel tradisjon, som tidligere ble utført av kvinner i mange samiske hjem. Tradisjonen er høyst levende, og i dag benyttes veven av både menn og kvinner.
- [Kle seg i samisk identitet](https://nordligefolk.no/kle-seg-i-samisk-identitet/): I filmen møter vi duojar Karin Olsen fra Olderdalen i Kåfjord, som legger sin sjel i arbeidet med koftene. Lene Antonsen forteller om arbeidet bak rekonstruksjonen av Lyngenkofta, og utfordringene med å ta den i bruk igjen.
- [Åarjel-saemieh - Sørsamer](https://nordligefolk.no/aarjel-saemieh-sorsamer/): Åarjel-saemieh – sørsamer var Årets nordlige folk i 2021.
- [Marj-Inger](https://nordligefolk.no/marj-inger/): Det lille huset i Kjerringdalen i Kåfjord ble bygd av Márjj’Iŋgá like etter andre verdenskrig. Da Márjj’Iŋgá ble født i 1893, var samisk dagligspråket i Kjerringdalen. Etter hvert ble det også snakket norsk i bygda, hun ble da gjerne kalt Marj-Inger (Marjinger). Hennes døpenavn var Inger Alette Johnsen.
- [Gáhkku / samisk brød](https://nordligefolk.no/gahkku-samisk-brod/): Det finnes mange oppskrifter på dette populære, tradisjonelle samiske brødet gáhkku. Brødene kan stekes på mange måter, og lett tilpasses ulike anledninger og omgivelser. 
- [Sandkaker](https://nordligefolk.no/sandkaker/): Sandkake er en populær, liten og søt julekake. For mange er det en av de syv sorter. Min bestemor var fra Nordmannvik i Kåfjord. I hennes oppskriftsbok finnes mange søte fristelser. Her er hennes sandkaker.
- [Kokt fisk](https://nordligefolk.no/kokt-fisk/): Oppskrifter med kokt fisk fra Nord-Troms.
- [Poteten](https://nordligefolk.no/poteten/): Endelig tid for nypotet! Denne viktige og næringsrike råvaren kan brukes i all slags matlaging, og er både billig og holdbar. Helt fersk er denne et måltid i seg selv. Her er noen tradisjonelle og nye oppskrifter med potet.
- [Duojár Hilde Marie Lund](https://nordligefolk.no/duojar-hilde-marie-lund/): Duodjiutøver – samisk brukskunstner, Hilde Marie Lund fra Nordreisa lager de vakreste produkter av skinn, bein og perler, og har selveste dronningen på kundelista. Materialene henter hun rett utenfor stuedøra.
- [Bidos](https://nordligefolk.no/bidos/): Dette er en oppskrift på den tradisjonelle samiske retten bidos fra Senter for nordlige folks sjøsamiske kjøkken.
- [Havregrynskjeks / Havrekjeks fra Nord-Troms](https://nordligefolk.no/havregrynskjeks-havrekjeks-fra-nord-troms/): Disse havrekjeksene er laget etter en gammel oppskrift fra Nord-Troms. I en mer moderne versjon kan de gjerne tilsettes kanel, bær eller frukt. Kjeksene er kjempe gode med ost på. De holder seg lenge i en tett boks.
- [Lefser](https://nordligefolk.no/lefser/): Lefser er nydelig og en naturlig følgesvenn til kaffen. I Nord-Troms har lefser blitt bakt i mange varianter. Hemmelige oppskrifter gikk ofte fra mor til datter. Lefser var, sammen med flatbrød, en viktig del av matbeholdningen til Lofot- og Finnmarkskista.
- [Bjørnejeger Aslak er bjørnejordmor](https://nordligefolk.no/bjornejeger-aslak-er-bjornejordmor/): I gamle daga kunne det noen gang være lite mat om våren, så av og til for folk på bjørnejakt. Gammel Aslak va en kjent bjørnejeger, og en dag fôr han opp til dalen for å se om det var bjørn der.
- [Lyngshesten](https://nordligefolk.no/lyngshesten/): Lyngshesten har gjennom generasjoner vært en viktig del av folkelivet og kulturen i nord. I de mange sjøsamiske og kvenske bygdene var denne elegante, seige og sterke lille hesten en høyt verdsatt brukshest gjennom generasjoner.
- [Mary Mikalsen Trollvik](https://nordligefolk.no/mary-mikalsen-trollvik/): Mary Konstanse Mikalsen Trollvik (1935-2022) fra Manndalen i Kåfjord var en sterk og uredd foregangskvinne innen politikk og duodji.
- [Lien økologiske urtegård](https://nordligefolk.no/lien-okologiske-urtegard/): Her dyrkes verdens beste bifftomater og gojibær proppfulle av antioksidanter. Basilikum, chili og tomater i alle varianter. Gjennom 34 år med økologisk urtegård på Nordnes i Kåfjord, innehar har Tom Lien utømmelige mengder av kunnskap om nyttevekster fra hele verden.
- [Sprøstekte torsketunger](https://nordligefolk.no/sprostekte-torsketunger/): Torsketunger er tradisjonsmat også i vårt område. Her kan du lære hvordan du får torsketungene sprøstekte og gode.

## Pages

- [Sjøsamene](https://nordligefolk.no/sjosamene/): Sjøsamer er samer som holder til ved kysten og som tradisjonelt har livnært seg gjennom fiske, fangst og jordbruk. Sjøsamisk bosetning strekker seg langs kyst og fjorder fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Hard fornorskningspolitikk og krigen fjernet nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Politisk mobilisering og arenaer for synliggjøring og utvikling av kulturen, har ført til revitalisering av samisk kultur og identitet. Denne portalen vil gi et innblikk i historien og kulturen til sjøsamene i Nord-Troms, men vil også vise at kulturen er høyst levende og i stadig utvikling.
- [Kvenene](https://nordligefolk.no/kvenene/): Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. Begrepet ”kven” omfatter alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945. Det anslås at det finnes mellom 50-70 000 kvener i Norge, og ca. 2000-8000 personer som snakker kvensk/finsk i dag. I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet, på lik linje med jøder, rom, romanifolket og skogfinner.
- [Kontakt oss](https://nordligefolk.no/kontakt-oss/)
- [personvern](https://nordligefolk.no/privacy-policy/): Hvem vi er Nettstedsadressen vår er: https:/nordligefolk.no. Kommentarer Når besøkende legger igjen kommentarer på nettstedet, samler vi inn dataene som vises i kommentarskjemaet, samt besøkerens IP-adresse og nettleserens brukeragentstreng for å hjelpe med å oppdage spam. En anonymisert streng opprettet fra e-postadressen din (også kalt en hash) kan bli sendt til Gravatar-tjenesten for å se om du bruker den. Personvernerklæringen for Gravatar-tjenesten er tilgjengelig her: https://automattic.com/privacy/. Etter at kommentaren din er godkjent, vil profilbildet ditt være synlig for offentligheten i tilknytning til kommentaren. Media Hvis du laster opp bilder til nettstedet, bør du unngå å laste opp bilder som inneholder innebygde stedsdata (EXIF ... Les mer
- [Blog](https://nordligefolk.no/blog/)
- [Forside](https://nordligefolk.no/): Sjøsamene Mer Kvenene Alle Artikler Mer Mat i nord-troms Mer Sist publiserte Mer

## Optional

- [Agent (MCP protocol)](websites-agents.hostinger.com/nordligefolk.no/mcp)

[comment]: # (Generated by Hostinger Tools Plugin)