Elen i Storvik

I Elens hjem sto døra alltid åpen og kaffen var klar. Hun giftet seg med Peder Jensen, Per-Jensa, i Storvik. Ekteskapet forble barnløst, inntil de en dag ble forspurt om å ta et fosterbarn. Så en til, og en til og atter en. Elen tok imot 18 barn, både i sitt hjem og i sitt hjerte.

Mannen drev fiske og gården var liten. Men der var hjerterom og husrom. Ikke bare til alle barna, men også til det gamle naboparet og til Elens gamle foreldre. Elen holdt også hjertet varmt for naboungene, som mintes henne med smaken av ostebiter og tørka kjøtt. Elen og Per Jensa mente Vårherre skaffet dem det de trengte for å gjøre sin gjerning.

I 1938 ble Elen og Per-Jensa tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv. Ikke nok med at de hadde gjort en formidabel jobb som omsorgspersoner, men i tillegg hadde mannen reddet 12 mennesker fra drukningsdøden. De synes imidlertid ikke selv at de hadde gjort seg fortjent til denne utmerkelsen, da de simpelthen hadde gjort sin medmenneskelige plikt. De ville ikke møte i kirka for å få medaljene overrekt. Soknepresten måtte dra hjem til dem, holde nattverd og overrekke medaljene.