Nordlige folk
Nissetoget / Ođđabeaigállát i Manndalen
Ođđabeaigállát / Nissetoget i Manndalen er en tradisjon som sies å ha eksistert i ”uminnelige” tider. Skikken er helt enestående for Manndalen, og beskrives som en viktig kulturbærer i bygda.
Fortellinger, sagn og myterSkikker, tradisjon og tro
Samisk navnetradisjon
Før i tida brukte man ikke fornavn og etternavn på samisk. I stedet for satte man ofte et av foreldrenes navn foran barnets navn.
Språk, navn, ord og uttrykk
Kult å kunne samisk
– Samisk er et språk som holder på å gå bort, og det er viktig å ta vare på det. Det er en del av historien og oss her i nord, sier Sajane Olsen (16) fra Manndalen. Hun håper at hennes generasjon tar vare på språket og fører det videre.
Språk, navn, ord og uttrykk
Grenevevingsord: samisk- norsk
Noen av ordene som brukes i forbindelse med greneveving er av urnordisk opprinnelse. Ordene som brukes i Kåfjord i dag er stort sett samiske og er en viktig del av grenetradisjonen.
Språk, navn, ord og uttrykk
Kofte – Ordliste
Ord brukt av Ole Thomassen og Peder Mikalsen i deres beskrivelser av koftene i Lyngen.
Språk, navn, ord og uttrykk
Samiske språksentre
De samiske språksentrene er et møtested for den samiske befolkningen i området, ved siden av at de arrangerer samiskkurs. Det er litt forskjell i hvilke aktiviteter de ulike språksentrene har, men de har gjerne aktiviteter for ulike aldersgrupper. På språksentrene kan du lære mer om samisk kultur, melde deg på duodji- og språkkurs, samt bli kjent med andre samer i området.
Språk, navn, ord og uttrykk
Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere
I denne boka vil dere møte både gamle og nyere sagn. Noen av fortellingene vil leseren antagelig gjenkjenne, mens andre vil være ukjente.
Fortellinger, sagn og myter
Skikker og folketro – jul og nyttår
Den moderne sjøsamiske julefeiringa skiller seg lite ut fra den norske. Tidligere var det er del folketro knyttet til jula, og noen gamle skikker lever ennå i beste velgående.
Fortellinger, sagn og myter
Strid og forsoning
Samisk språklov trådte i kraft i Kåfjord kommune i 1992. Loven utløste en hard og uforsonlig strid, som varte et helt tiår.
