Manndals-affæren

Manndals-affæren 1925

30. november 1925 var det tinglyst tvangsauksjoner i bygda Manndalen, og lensmannen med følge troppet opp. De ble møtt av illsinte manndalinger som ba dem forlate bygda. Lensmannen svarte da at han skulle slå hodene av det fremmøtte bygdefolket.

Auksjonen ble holdt, og ei kalveklar ku skulle selges. Da trakk eieren frem kniven og sa at om kua ble tatt, kunne de like gjerne ta livet av ham og familien hans, for da hadde de ingenting å leve av. Da svarte lensmannen at kommunen hadde nok av likkister.

Lensmannen må snu

Med bygdefolket foran, fortsatte lensmannsfølget oppover dalen. Da lensmannsfølget forsøkte å trenge seg frem gjennom flokken av manndalinger, ble de slått med gjerdestaurer. Men manndalingene mente at de ikke hadde brukt vold og at lensmannen hadde slått seg gjennom mengden og ropt at han skulle «tre ti småfinner på hver finger».

Lensmannsfølget måtte snu, og folkemassen fulgte etter. En uke senere kom lensmannen og hans følge tilbake, og femten menn ble pågrepet til avhør. Flere ble satt i varetekt, ilagt bot eller tiltalt for vold mot offentlige tjenestemenn. I november 1926 falt dommen i saken. Tolv ble kjent skyldige, en fikk 90 dagers fengsel, tre fikk fem måneders fengsel, mens åtte fikk fra 30-60 dagers betinget fengsel. I etterkant av saken var all harme vendt mot lensmannen. Manndalingene mente at han brukte unødvendig mye vold og hadde rasistiske holdninger overfor bygdefolket.

Intervju med Lensmann Rivertz

Forfatter og journalist Idar Krstiansen intervjuer Lensmann Ivar Rivertz på Lyngseidet, Vi menn 1975. Her forteller lensmannen om Manndals-affæren:

40 år er lang tjenestetid som lensmann. Spesielt i et distrikt som Lyngen. Ikke bare fordi det er vidt og værhårdt, men også derfor at her møtes tre stammer, tre språk, tre folkelynner. Samer, kvener og ætlinger av bl.a. østerdøler. Og de har slett ikke alltid hatt de samme interesser. Det ligger i kortene at gammellensmannen må ha litt av hvert å berette, om han vil. Og Rivertz, nylig beæret med Kongens gull fordi 295 000 granplanter etter hvert er blitt skog, er ikke av dem man behøver å be to ganger.
Du har hørt om Manndals-affæren?
Den første begynte med at herredskasserer Pedersen var der inne og skulle foreta utpanting. Så hadde manndalingene likegodt tatt ham i nakken og r– nå, buksebaken og kastet ham om bord i skøyta han var kommet med!
Så ble det berammet auksjoner, det var jo vanlig kost i de dager, en formalitet nærmest. Så skulle min fader holde auksjon, min søster Randi var med og skulle føre protokollen. Auksjonen gikk sin gang.
Men plutselig , som lyn fra bare lettskyet himmel, står en kniv og dirrer i bordet, tvers gjennom protokollen.
Auksjonen sluttet brått.
Auksjonarius, sekretær og herredkasserer kom ut. Der stod to manndalsgutter og skulle ta dem. En av dem slo til gamlingen over skulderen med en gjerdestaur. Men den var heldigvis så råtten at den gikk av.
Både herredskassereren og far var kraftige karer. Du vet at det var en brattbakke nedover mot skolen. Der skulle manndalingene velte dem utfor. Det gikk ikke. Auksjonarius og følge kom seg ned til sjøen og båten igjen.
Etterpå gikk det inn rapport, og det ble rettsak.
Som betjent fikk jeg ordre om å dra inn til Manndalen med stevningene. Men kona til A-bakken ville ikke ta imot den på mannens vegne. — Gjør hva f– du vil! Sa jeg, og tredde stevningen på en spiker på ytterveggen.
– Der er den i alle fall!!!

De 4-5 tiltalte ble dømt til 6 måneders fengsel.